oktober 2013


Grytidleg laurdag 26. oktober troppa den eminente kampanjegruppa opp på Miljøhuset med det mål for augo å vri hjernane våre. Vri ut kva då, tenkjer du kanskje? Gode idear sjølvsagt! Helst av det kreative, løysingsorienterte, underfundige, og billige slaget.

Utgangspunktet vårt var fylgjande: Det norske folk vil sjølvsagt ha ein helt som sørgjer for at rettane til borna og barneborna deira blir ivaretekne. Denne helten heiter framtidsombodet. Men korleis skal me få det norske folket til å innsjå at det dei vil ha er framtidsombodet?

Takka vera litt proff hjelp frå kampanjemedlem Malene, som har sjekka ut kva kampanjar som har fungert i andre land, kunne me konkludera med at kjensler er svaret me leitar etter. Me treng rett og slett at kjenslene til det norske folket vert sette i sving, og at den einaste måten desse kjenslene finn sitt utlaup er i kravet om eit framtidsombod.

Spire - Framtidsombud - Vårkampanjen 2014

Kampanjegruppa fann her mykje inspirasjon i det britiske samfunnet for verning av fuglar. Sjølv om ingen i kampanjegruppa er særleg opptekne av fuglar til vanleg kunne ein kikk på deira kampanjar få ein til å vilja ofra høgrearmen for å redda ein fugleart. Desse britiske fugleentusiastane veit å spela på kjenslestrengane ja!

Forutan å få oppretta eit framtidsombod vonar denne kampanjegruppa å skapa den mest kjensleladde kampanjen i Spire si historie. Det bør her nemnast at kampanjegruppa er merksame på at ikkje alle kjensler er bra kjensler. Ein kan ikkje bli for romantiske til dømes, og vert det for rørande, forsvinn kanskje bodskapen i tårene. Og er ein for sint, blir kanskje folk minna på Liv Signe Navarsete. Og om ein vert for intellektuell blir ein jo stempla som bokorm utan kontakt med røynda. Her er mange kjenslemessige fallgruver!

Takk og lov for engelske fuglefantastar! Me hugleikar dykk. Me hugleikar også framtidsombodet, og me hugleikar oss sjølve, som altså sette av ein laurdag (midt i heimeeksamen for nokon!) til å myldra idear.

Innlegg av Lina Hamre, Kampanjeleiar for Spires Vårkampanje 2014

Onsdag den 16.10 lanserte Spire i samarbeid med Utviklingsfondet og Fian den nye kampanjen ’Superbonden’. Dette ble lansert i full fest på Blå i anledning Verdens matdag og var en del av ØKOSLO som foregikk sist uke.

Mimir Kristjánsson - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Kvelden ble åpnet av Mimir Kristjánsson, bl.a. kjent som politisk journalist fra Klassekampen, som var konferansier for kvelden. Mari Gjengedal fra Spire og Arvid Solheim fra FIAN åpnet festen med kampanjens budskap om mer bærekraftig jordbruk med småskalabonden i spissen.

Ulike artister og appellanter kom for å underholde i lanseringen av kampanjen og for å nettopp sette oppmerksomhet omkring ulike produksjonsmåter i regi av småbonden, som er mer bærekraftig for fremtidens jordbruk og matvaresikkerhet.

Kari Helene Partapuoli - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Kari Helene Partapuoli, daglig leder i Utviklingsfondet, var første appellant på scenen.

When Mary - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Deretter kom bandet When Mary som åpnet kvelden med atmosfærisk musikk som dannet den gode stemningen for kvelden som det første musikkinnslaget.

Yngve Ekern - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Yngve Ekern, journalist og matskribent for Aftenposten kom etter hvert på scenen med sin humoristiske fortelling om sine erfaringer som matskribent og hvordan han ikke lenger bare er opptatt av hvordan man lager mat, men også hvordan han nå må være mer opptatt av hvorfor man skal velge bærekraftige produkter. Han fortalte også i sin underfundige fortelling om sitt første møte med den nye landbruksministeren Sylvi Listhaug og hennes syn på norsk landbruk som kommunisme, noe som ble tatt godt i mot av publikum med latter.

Sarah Camille Ramin Osmundsen - Slampoesi - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Kveldens andre musikkinnslag ble åpnet ved Sarah Camille Ramin Osmundsen, som også var på Spires lansering av kampanjen ’Stopp norsk Landran’ på Kulturhuset tidligere denne høsten. Vakker slampoesi med kontrabass. Utrolig fin stemning og masse applaus fra publikum.

Thomas Hylland Eriksen - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Deretter kom Thomas Hylland Eriksen på scenen. Sosialantropolog og forfatter av en rekke fagbøker. Samt pensumlitteratur for Utviklingsstudier på Høgskolen. Igjen en person med mye humor og kunnskap. Gjennom sin kjennskap til internasjonale settinger snakket han bl.a. om Statoil og olje, samt spøkte spøkefullt om at vi nordmenn bare bryr oss om å kjøre kajakk og dra på hytta med alle bilene våres, og klarte å sette oppmerksomhet til viktige temaer som miljø. Opp i det hele sa han noe veldig klokt, nettopp at ”Den onde liberalismen har gode intensjoner, men konsekvenser”, noe som er veldig sant.

Bretton Woods - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Etter Eriksen var på scenen, kom countrybandet Bretton Woods, og mange kan vel lure på hvorfor de heter nettopp Bretton Woods, mens andre kan tenke til Bretton Woods-systemet med de tunge finansinstitusjonene i USA på 40-tallet som la bakteppet for mye av verdens internasjonale pengepolitikk. Det ironiske er at dette morsomme countrybandet synger om det å ville være en del av en NGO (noe som for øvrig ble tatt veldig godt i mot av publikum) og ekstremværet Katarina, for å nevne to.

Gatas Parlament - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

Så kom Mimir opp på scenen igjen og avsluttet kvelden med en introduksjon av kveldens siste musikkinnslag som kveldens høydepunkt. Da var det ikke lenge før nemlig; Gatas Parlament kom på scenen. De rappet om retten til å elske og spøkte om sengekos, og en masse andre samfunnsaktuelle temaer, men med ei litta vri.

Alt i alt en kjempe bra kveld med utrolig bra konserter og gode appellanter med mye visdom. Lanseringen av kampanjen ’Superbonden’ er i gang.

Superbønder - MatBeat - Lansering Superbonden - Spire

”Superbøndene” Elyse og Anna kom i ført sine superbondekostymer og sørget for at alle virkelig skjønte hva kampanjen dreier seg om.

Innlegg av Mariel Nwosu, fra Matutvalget i Spire.

I samanheng med Spire sin haustkampanje #StoppNorskLandran arrangerte Spire Ås eit seminar torsdag 26.september. Det var eit av fleire arrangement den veka som tok for seg tema rundt landran. Seminaret i Ås fokuserte på berekraftige landbruksinvesteringar og ville setje lys på ulike syn og måtar å sjå dette temaet.

God stemning mellom paneldeltakarane allereie! Debatten var alt godt igang :)

God stemning mellom paneldeltakarane allereie! Debatten var alt godt igang 🙂

 

Som ein introduksjon til seminaret fortalte kampanjekoordinator Eivind kort om kampanjen og målet med den.

 

Kampanjekoordinator Eivind fortel om #StoppNorskLandran kampanjen

Kampanjekoordinator Eivind fortel om #StoppNorskLandran kampanjen

 

I panelet hadde me tre deltakarar. Poul Wisborg frå UMB, Øystein Botillen frå Yara og Aksel Nærstad frå Utviklingsfondet.

Sjølv om tonen var god, vart debatten heit mellom deltakarane

Sjølv om tonen var god, vart debatten heit mellom deltakarane

 

Poul introduserte omgrepet landran og risikoen for dette når selskap og andre land investerer i jord i fattige land. Han nemnde både svekka lokal matvaresikkerheit og brotne lovnader om kompensasjon som typiske problem som kan oppstå under slike investeringar. Han gav også uttrykk for stor skepsis til jordbruksindustrien si evne til ta omsyn til småbønder, sidan deira fremste fokus er profitt.

Øystein fortalte om korleis Yara har utvikla seg dei siste åra. Han la vekt på at investeringar i landbruk er viktig for Afrikanske land, men at investeringane må vere gjort på ein ansvarleg og god måte. Ein god global dialog er viktig for å sikre dette og her kan Yara spele ein viktig rolle. Elles har Yara to framgangsmåtar når dei investerer i jordbruk. Dei kombinerer sal av kunstgjødsel med den naudsynte kunnskapen til å bruke det. Dei støtter også opp under jordbruksnæringar som inkluderer småbønder som treng tilgang til marknader.

Aksel la vekt på kor viktig småbøndene er både for lokal matsikkerheit og for det biologiske mangfaldet. Jordbruket burde ha fokuset på småskala drift, der ein bruker lokale resursar og tek vare på mangfaldet. Han åtvarar mot det han kalla «the old way» som innebær storskala monokulturar og plantasjar. Dei siste 60 åra har jordbruket mista 75% av diversiteten og jorda har vorte degradert. Dette kan ikkje halde fram seier Nærstad! Han utrykkte også skepsis til Yara si evne til å vere ein pådrivar for berekraftige metodar, når deira hovudmål er å auke salet av kunstgjødsel.

Mykje folk møtte opp på Spire Ås sitt første seminar!

Mykje folk møtte opp på Spire Ås sitt første seminar!

Det var over 60 personar som møtte opp på Spire Ås sitt første seminar dette semesteret! Mange internasjonale studentar tok turen og det var folk i alle aldrar. Med salen full av engasjerte mennesker, god kake og godt program var stemninga på topp denne torsdagskvelden.

Godt med kake på ein torsdags ettermiddag

Godt med kake på ein torsdags ettermiddag

 

Etter programmet vart mange ståande att for å diskutere og få med seg enda litt meir informasjon om Spire. Mange signerte oppropet mot landran den kvelden 😀 Dette er tydeligvis noko som engasjerer på Ås! Spire Ås har masse anna kjekt på programmet utover hausten. Så me gler oss til ein fin og innhaldsrik haust!

Da var årets WTO  public forum ferdig. Vi i Spire har gjennom tre dager deltatt på diverse foredrag og møter, der ulike bedrifter, politikere og enkeltpersoner har kommet sammen for å diskutere tema ”Utvidelse av innovasjon gjennom handel og digital økonomi”. Opplegget på konferansen har vært ganske intens og vi har måtte løpe fra et rom til et annet for å delta på 2 timer lange Working Sessions, men det har vært veldig spennende og ikke minst utrolig lærerikt!

Her er vi sammen med våre venner i Changemaker og Handelskampanjen!

Image

Noe av det som har vært mest relevant for oss har vært de foredragene som har dreid seg om  hvordan innovasjon og teknologi- og kapitaloverføring kan hjelpe de aller fattigste i verden. Spesielt ett foredrag var veldig interessant, der arrangørene var  Grameen Foundation og foredraget het ”Connecting the last mile: Innovation and the Rural poor”.  Foredraget var i form av et paneldiskusjon, der paneldeltakerne besto blant annet av  CEO fra et selskap ved navnet Honey Care Africa, en representant fra Fairtrade Access Fund og lederen i ACDI/VOCA.

Honey Care Africa er et selskap som ble opprettet i 2000 og er basert på bærekraftig birøkt i Øst-Afrika. I samarbeid med en rekke lokale frivillige organisasjoner og internasjonale utviklings-og finansinstitusjoner, samt regjeringene i Kenya og Tanzania, gir Honey Care mikrokreditt og opplæring på landsbygda. Deres visjon er å samarbeide med småbønder over hele Øst-Afrika for å styrke deres inntekter og løfte dem ut av fattigdom gjennom poduksjon av bærekraftig birøkt. Ofte gjennom kooperativer som samarbeider for å produsere honning. Honey Care Africa har sammen med Grameen Foundation utviklet en app som har gjort det lettere å spore alle ledd i produksjonskjeden og har gjort det lettere for bønder å føre kontroll over avlingene sine. Dette har gjort hverdagen enklere for mange fattige bønder i Øst-Afrika og har ført til økt produktivitet mange steder.

Småbønder i utviklingsland møter ofte ekstreme barrierer for å få lån og finansiere produksjonen sin. Og når det eksisterer alternativer til å få lån, har de ofte svært høy renter og/eller vanskelige vilkår. Det er svært sjelden at bøndene får langsiktig finansiering som kan hjelpe den til å forbedre produktivitet og kvalitet. På bakgrunn av dette har Fairtrade International, Incofin Investment Management og Grameen Foundation gått sammen om å opprette Fairtrade Access Fund. Dette fondet låner ut penger til fattige småbønder som ikke får lån eller tilgang på kapital fra andre steder. Fairtrade Access Fund ble lansert i 2012, og fondet anslås til å vokse til $25 millioner dollar for å hjelpe produsenter til å finansiere langsiktige behov. Fondet er i dag kun for småbønder i Latin-Amerika, men vil på sikt bli utvidet til Afrika og Asia.

En betydelig andel av verdens befolkning bor på landsbyer, som er isolerte fra de store byene. Informasjonsteknologi er derfor et veldig viktig verktøy for å integrere fattige som bor i rurale områder med omverden. I tillegg til dette kan informasjonsteknologi være med på å gjøre hverdagen til fattige rurale arbeidere lettere. Dette har selskapet ACDI/VOCA tatt på alvor. ADCI/VOCA er en internasjonal nonprofit organisasjon som har som mål å fremme økonomiske muligheter for kooperativer, bedrifter og lokalsamfunn gjennom innovativ anvendelse av god forretningsskikk. Selskapet har utviklet teknologi som gjør at man kan overføre og motta pengebeløp gjennom mobilen. Dette har spesielt hatt en stor nytte i land som for eksempel Kenya, der det er stor risiko knyttet til overføringer av penger. Den nye teknologien har redusert denne risikoen betraktelig og gjort det enklere å sende og motta pengebeløp.

I tillegg til dette spennende foredraget, fikk  vi også sjansen til å være med på et møte med EFTAs generalsekretær Ivo Kaufmann. Dette var et lite møte sammen med våre venner fra Changemaker og Handelskampanjen der målet var at vi skulle få et innblikk i hvordan EFTA fungerer. Møtet tok plass på EFTA sekretariatets hovedkontor og generalsekretær Kaufman fortalte litt generelt om hvordan EFTA forhandler frem handelsavtaler. Han fortalte blant annet at de nå for tiden har 26 EFTA avtaler i tillegg til 11 frihandelsavtaler. Han forklarte også at det er medlemsstatene som tar opp avtaler som de vil forhandle, og da er rollen til EFTA  å fasiliteter frem og legge til rette for disse avtalene. Forhandlingene og avtalene foregår bak lukkede dører, og innholdet er som oftest veldig komplekst og teknisk. Som følge av dette kunne heller ikke generalsekretæren gå inn på detaljer rundt foregående forhandlinger. For oss i Spire er etikk og rettferdighet i sentrum av det arbeidet vi gjør, derfor var det viktig for oss å høre med EFTA om hvordan de tar standpunkt til etiske dilemmaer som kan oppstå når de forhandlet frem avtaler.  På dette svarte generalsekretæren at de først og fremst forhandler med land, og at de derfor er avhengige av  fungerende regjeringer på dette punktet.  Samtidig prøver de  å reflektere bærekraftighet og etiske retningslinjer innad handelsavtalene.  Mot slutten av møtet sa generalsekretæren at de er åpne for å la ulike interesseorganisasjoner, og NGOs å få et innblikk det EFTA driver med. Dette mener vi i Spire høres lovende ut, og vi kommer til å følge nøye med framover på om det virkelig er slik.

Årets Public Forum er over for i år, og nå retter vi blikket mot WTOs ministermøtet i Bali for å se hvor mye av det som ble snakket om faktisk blir tatt med videre, spesielt når det gjelder hvordan innovasjon og teknologi  kan være et verktøy til å bekjempe fattigdom.  Som tidligere nevnt var de tre dagene fullt med intensitet, det ble også mange ord og ideer. Spesielt interessant var de foredragene, slik som den arrangert av Grameen Foundation, der vi fikk sett hvordan innovasjon og teknologioverføringer brukes i praksis i utviklingsland.

Er du interessert i å vite mer om hva som skjedde på Public Forum? Gå inn på linken, velg hvilken debatt du er interessert i å høre og klikk på audio.

Skrevet av Farhiya Osman og Maren Trones fra Handelsutvalget i Spire

Image

I skrivande stund er ei lita gruppe spirer på Civil Society Mechanism (CSM) i Roma. CSM er sivilsamfunnet si førebuing til møtet i FNs Matsikkerhetskomié, og her skal sivilsamfunnet koma frem til felles standpunkt, bli einige om korleis desse skal frontast og kva for strategiar dei skal ha for å få gjennomslag for synspunkts sine.

Image
Spire-teamet utanfor FAO-hovudkvarteret.

CSM streber etter å ta avgjerder gjennom konsensus. CFS sin generaldirektør oppfordra sivilsamfunnet til å ta raske avgjerder:  ”Hungry people are always in a hurry. Make decisions before all land is grabbed.”

Lite overraskande syner det seg vanskeleg å ta raske avgjerder rundt vanskelege tema, og i starten av møtet vart det diskutert korleis CFS faktisk skal kunne fylla sin funksjon. Nokre problem som vart tekne opp var kven som har mandat til å snakka for kven, og det at dei mest matusikre gruppene generelt er underrepresentert. Økonomiske barrierar vart nemnd, så vel som den doble språkbarriera: Både byråkratspråk, og begrensinga til engelsk, fransk, spansk og portugisisk som konferansespråk gjer deltaking vanskeleg for for eksempel småskala bønder og fiskarar.

Image
Henriette, Nora og Eivind i plenumsalen.

Etter ei generell innleiing i plenum vart deltakarane delt inn i tre arbeidsgrupper. Me delte oss i to: Eivind og Elyse drog på arbeidsgruppa om landbruksinvesteringer, mens Nora og Henriette dro på arbeidsgruppa om Biodrivstoff.

Arbeidsgruppa for landbruksinvesteringar tok opp to tema som skal forhandlast om på CFS: Investeringar i småbønder og prinsipp for ansvarlege landbruksinvesteringer (rai). Prinsippa for ansvarlege landbruksinvesteringar er særleg relevant med tanke på landrankampanjen. Prinsippea skal bli vedtekne på CFS i 2014, men mykje av grunnlaget vert lagt på årets konferanse. Arbeidsgruppa diskuterte kva slags investeringar me ynskjer, kva for investeringar som må regulerast og kva slags investeringar me bør avvisa. Me diskuterte kva for prioriteringar sivilsamfunnet bør gjøre i forhandlingane, dvs. kva for prinsipp me ikkje akseptera at skal utelatast. Det mest interessante er at arbeidsgruppa går inn for at prinsippea skal være juridisk bindande, med overvakingsmekanisme og disiplineringssystem. Dette er eit sterkt krav som kjem til å møta mykje motstand frå regjeringar, men er likevel naudsynt for at prinsippa skal ha gjennomslagskraft.

Arbeidsgruppa for biodrivstoff var relativt liten, og me starta rett på redigering av sivilsamfunnet sine forslag til endringar i vedtaksdokumentet for CFS. Det heile var skremmande raskt og effektivt – kanskje ikkje så rart sidan enkelte i rommet har arbeidd med temaet i årevis.  Det var breid konsensus om at biodrivstoff har negativ effekt på matsikkerheita. Samstundes er det inga tvil om at mange utanfor sivilsamfunnet ikkje deler denne oppfatninga, og at interesser står på spel i spørsmålet om biodrivstoff. Det kan bli svært spennande å sjå kor mange endringsforslag sivilsamfunnet får gjennom på mandag og tirsdag.

– Skrive av Nora Bækkelund, koordinator for matutvalget og Eivind Breidlid, leiar av landrankampanjen.
Foto: Elyse Leonard

Spires Handelsutvalg er på plass i Genève i forbindelse med WTOs Public Forum fra 1.-3. Oktober. Den tre dager lange konferansen er et initiativ fra WTO, og ble først lansert i 2001. WTO har i mange år blitt kritisert for å være altfor lukket for omverden og ha et ensidig fokus på frihandel og økonomisk vekst. Formålet med konferansen er dermed å skape en plattform der det åpnes for debatt, diskusjon og dialog mellom  beslutningstakerne i WTO og sivilsamfunnet. Hvert år blir det tatt opp nye temaer knyttet til internasjonal handel, og tusenvis av deltakere fra interesseorganisasjoner, NGOer, privat sektor, media og akademia møtes på WTOs hovedkvarter i Genève for å ta opp relevante problemstillinger knyttet til organisasjonen. Årets tema er utvidelse av handel gjennom innovasjon og digital økonomi.

Bilde

”Dette forumet handler ikke bare om at verden skal bli kjent med WTO, men også om at WTO skal bli kjent med verden” sa den nyinnsatte WTO-sjefen Roberto Azevêdo i sin åpningstale. Han poengterte at handel og innovasjon har potensiale til å skape nye muligheter gjennom å øke produktivitet og konkurranseevne og på den måten fremme sosial inkludering og utvikling. Han understreket også viktigheten av å få til en avtale på WTOs ministermøte på Bali i desember, og gjennom dette sende et kraftig signal til verden om at WTO faktisk har evne til å oppdatere og forbedre handelsreglene, som per i dag er utdaterte.

WTO-sjef Roberto Azevêdo holder sin åpningstale Roberto Azevêdo

Etter åpningstalen var det tid for første debatt, med tema ”Hvordan innovasjon kan fremme vekst og handel”.  Azevêdo deltok i denne debatten sammen med fire andre mannfolk. Vi i Spire reagerte litt på kjønnsbalansen i panelet, der samtlige fem deltakere var menn og det kun en kvinne i panelet, og hun var ordstyrer. Det vitner kanskje om at WTO er litt utdaterte på likestillingssida også. Uansett, paneldeltakerne var enige om at innovasjon har forandret måten vi handler på og at myndigheter og bedrifter er nødt til å svare på disse forandringene. De var enige om at internett og teknologi er svært viktige faktorer for vekst, og at teknologi er en ”equalizer” (jevnstiller) mellom fattige og rike land. Er du interessert i å høre mer om hva deltakerne hadde å si, gå inn på denne linken og klikk på audio på høyre side.

Fire av paneldeltakerne, sistemann mangler grunnet tekniske problemer 😉

Bilde

Det er ganske rart å være på WTOs hovedkvarter. Det er stort her, vi finner ikke helt ut hvor vi skal og vi føler oss til tide litt malplassert. Temaet for årets konferanse er utrolig spennende, men vi føler det kanskje mangler viktige dimensjoner i denne diskusjonen. Det er vel og bra med innovasjon og teknologiske framskritt, men må vi ikke tenke basisbehov framfor internettilgang når vi tenker på utvikling for verdens fattigste? Det nytter ikke at bønder i Afrika eller Latin-Amerika er på nett, så lenge de ikke har tilgang til rent vann og nok mat… Og hva med de urettferdige handelsreglene, som per i dag gagner lite de fattige landene? Dette er temaer som vi håper tas opp når vi går inn i de neste dagene av konferansen. Stay tuned!

Her med vi med våre nye venner fra Changemaker og Flona Commodities Ltd fra Uganda.

Bilde
Skrevet av Maren Trones og Farhiya Osman fra Handelsutvalget i Spire

I forbindelse med Spires høstkampanje, #StoppNorskLandran, arrangerte vi debattmøte om Oljefondets etiske retningslinjer når det gjelder landran. Det ble en givende debatt, med politikere som for en gangs skyld ikke brukte taletiden på å hakke på hverandre. Et engasjert publikum på nærmere 50 personer stilte også mange gode spørsmål. Brita Brekke representerte Spire i panelet. Med seg hadde hun Sigvat Brustad, som jobber med forskningsprosjektet Governing Food Supply Chains (GoFood) tilknyttet Norsk senter for bygdeforskning, Erik Fløan fra Unge Høyre og Jakob Egeland fra Sosialistisk Ungdom.

Brita, som var kampanjeleder forrige gang Spire satte landran på agendaen, begynte med å dele av sine erfaringer fra feltarbeidet hun gjorde i Tanzania og Mosambik den gangen. Der så hun eksempler på småbønder som mistet levebrødet sitt uten å få noe særlig i kompensasjon. Disse bøndene har som regel ingen eierrettigheter på jorda selv om de har bodd der i generasjoner. Så kommer store internasjonale selskaper og lover å bygge veier, skole og arbeidsplasser mot at de får kjøpe eller leie jorda. I mange tilfeller blir det aldri bygd noen skole og de ser ofte ikke noe til den jobben.

Det var flere både i panelet og blant publikum som talte varmt for å innføre positiv screening, spesielt i bransjer som har ekstra høy risiko for menneskerettighetsbrudd. Dette gjelder for eksempel palmeolje, der oljefondet per i dag investerer i flere selskaper som er anklaget for landran. Positiv screening betyr at vi vurderer etikken i selskapene før vi investerer i stedet for etterpå. Brita foreslo at oljefondet heller burde investere i jordbrukssamvirker enn for eksempel disse palmeoljeselskapene.

Sigvat tok til orde for at oljefondet burde investere større i de selskapene de investerer i slik at de har større muligheter til å påvirke selskapet i en mer etisk retning. Fra ungdomspolitikerne var det kanskje ingen store overraskelser. Erik mente det var viktig med likebehandling. Det er vi i Spire helt enige i; det er bedre å trekke seg ut av både Sime Darby og Bolloré Group i stedet for bare en av dem. Han pekte også på symboleffekten det kan gi ovenfor andre investorer når Oljefondet trekker seg ut fra et selskap. Men viktigst av alt; en sunn markedsøkonomi. Jakob trakk fram mangelen på åpenhet rundt beslutningsprossessene om uttrekk av investeringer fra selskap. Og han mente at vi burde investere mer i land med sterke fag- og bondeorganisasjoner.

Changemaker mener at Etikkrådet, som skal passe på etikken i oljefondet, burde gis beslutningsmyndighet om uttrekk, i stedet for at Finansdepartementet har siste ord. Representanten fra Høyre påpekte at dette kan være en svekkelse av demokratiet, fordi Etikkrådet ikke er demokratisk valgt. Derfor er Spires krav at man innfører en maksfrist på tre måneder for Finansdepartementets behandling av tilrådning fra Etikkrådet. Men som en publikumer (kan det ha vært en Changemaker?) påpekte da hun stilte sitt spørsmål, NBIM er heller ikke demokratisk valgt. Alt i alt virket det som de fleste var for positiv screening, mer åpenhet, kortere behandlingstid og klarere retningslinjer.

Lokallaget feiret suksessen med middag- og dokumentarkveld dagen etterpå. Vi så Land Rush – Why Poverty? mens vi spiste kake. Utover kvelden gikk diskusjonen etterhvert over på mange andre ting. Alt fra mellom-menneskelige forhold i en materialistisk verden til kriger i både nær og litt fjernere fortid. Våre politiske fokusområder er jo tross alt ikke i en boks som er upåvirket av andre ting. Alt henger sammen. Det er derfor jeg er med i Spire som evner å se de store sammenhengene.

Innlegg av Hans Inge Alander, Leder av Spire Trondheim.