september 2013


I forbindelse med høstkampanjen til Spire har vi fra 17. september til 26. september hatt kampanjeuke for å belyse Norges rolle i landran. Navnet på kampanjen vår har vært #StoppNorskLandran  Her får dere en liten innføring i hvilke arrangementer vi har hatt og noen bilder som viser hva vi har gjort den siste tiden!

Her har vi siste kampanjemøte før lansering. Superspente og litt nervøse, men veldig giret!

Spire - stopp norsk landran

Tirsdag 17. september stod vi på stand på Blindern for å skape oppmerksomhet rundt kampanjen vår.

Mange var interesserte i temaet og satte virkelig pris på å få en innføring i hvordan Norge er med på å bidra til landran. En engasjert gjeng Spirer på stand:

Spire - Stopp norsk landran - stand på Blindern

…vi fikk støtte av studenter og andre eventyrere som var engasjert i temaet!

Spire - stopp norsk landran - stand på Blindern 2

Vi har hatt et opprop som krever at norske offentlige investeringer ikke skal bidra til å finansiere landran og at Oljefondets etiske forvaltning skal styrkes, slik at investeringer i landran blir umuliggjort.

På standen fikk vi inn nesten 50 underskrifter på oppropet vårt!
Spire - stopp norsk landran - opprop

Torsdag 19. september stod Spire på stand på elvelangs. Det var en kald og vakker høstkveld,  som ble opplyst av nydelige fakler langs akerselva. OsLove for alltid altså!

Vi nådde ut til et bredt publikum og fikk mange underskrifter på oppropet vårt!
Som vår poltiiske nestleder Siv Maren så fint sa det; så er vi «glødende» opptatt av å stoppe finansiering av norsk landran, derav de lysende øynene 🙂
Spire - Stopp norsk landran - elvelangs 2013

Engasjert Halldis i kampen mot norske investeringer i landran.
Spire - Stopp norsk landran - elvelangs 2013 - krav oljefondet

Mandag 23. september hadde vi debatt og lansering av rapport på Kulturhuset.

Det var en svært vellykket kveld, med hete diskusjoner, bra oppmøte, digg vegetarwraps og fantastiske band.

Takk til alle som stilte, dere var med på å skape en fantastisk ramme rundt arrangementet vårt! Her kommer noen bilder fra denne kvelden.

Kampanjekordinator Eivind Breidlid forteller hvorfor vi valgte å ha kampanje om Norges rolle i landran.

Spire - Stopp norsk landran - KulturhusetDebattpanelet. Fra venstre: Anne Kari Garberg (Ordstyrer), Sigrun Aasland (Norfund), Truls Gulowsen (Greenpeace), Aksel Nærstad (Utviklingsfondet) og Hilde Singsaas (Finansdepartementet).

Spire - Stopp norsk landran - paneldebatt KulturhusetFantastisk publikum på stemningsfylte Kulturhuset – takk til alle som møtte opp!!

Spire - #StoppNorskLandran - Paneldebatt på kulturhuset i oslo

Sara Ramin Osmundsen og gjestemusiker Serge med fantastisk kul poesislam.

Sara Ramin Osmundsen og gjestemusiker Serge med fantastisk kul poesislam

Bandet Grupo Sentimiento skapte god stemning med latinamerikanske svisker oversatt til nynorsk.

Spire - stopp norsk landran - kulturhuset konsert - Grupo sentimiento

Lettede og fornøyde Spirer etter en vellykket kampanjelansering.

Spire - Kampanjelansering kulturhuset

Et fokusert publikum hører på Sigurd Jorde fra Framtiden i Våre Hender

Spire - Stopp norsk landran - land rush filmvising blindern

Onsdag 25. oktober hadde vi filmvisning av «Land Rush» på Blindern. 
Sigurd Jorde fra Framtiden i Våre Hender innledet filmen med å fortelle om hva landran er og hvorfor det skjer.

Deretter så vi filmen Land Rush, som handler om jordoppkjøp i Mali. Filmen er en del av serien «Why Poverty» og viser utfordringer knyttet til landoppkjøp i Afrika.

Kjempespennende og ikke minst veldig lærerik! Er du interessert i å se filmen? Den kan du se ved å gå inn på denne linken.

Tusen takk til alle som kom arrangementene våre! Har du ikke signert oppropet vårt enda, gå inn her og gjør det!

I dag bur over halvparten av alle menneske i byar. Sidan det vanlegvis ikkje vert produsert mykje mat i byar, og sidan naturlege system slik som vasskrinslaupet har vorte kraftig modifisert i vårt forsøk på å nytta både land- og vassressursane maksimalt, kan bybebuarar generelt reknast som meir ”matusikre” enn folk på landet. Dette gjeld særleg dei fattigaste, og enno meir dei fattigaste i ei fattigaste landa. Dersom den einaste maten ein har tilgang på er den ein kan kjøpa, kan effekten av fluktuerande matvareprisar bli fatal.

Tanken er altså at dersom ubrukte areal i byen vert nytta til å produsera mat vil innbyggjarane bli litt mindre sårbare ved brå endringar i matproduksjonen (nasjonalt og internasjonalt). Ekspertpanelet til FNs mat- og landbruksorganisasjon uttrykker det slik: ” Food and nutrition security for the urban poor and vulnerable will require special adaptation strategies including the potential for innovative urban agriculture and decentralized urban development.” Typiske eksempel vil vera å planta mat på flate tak, i hagar, bakgårdar og langs jernbaneliner, men enkelte tek òg til orde for å planleggja byar med plass til matproduksjon.

I tillegg til å auka matsikkerheita vil bruk av bylandbruk (”urban agriculture”) ha andre positive effektar som jord og planter generelt har. Jord held lenger på vatn enn asfalt, og planter drikk vatn. Ved store nedbørsmengder vil grønt i byen gjera at vatnet gradvis sig ut i gatene eller ned i grunnvatnet, heller enn at alt renn nedover gatene samstundes. Slik må det meir vatn til før det vert eit problem.

Det heile er ein slik vakker fantasi, og vert berre betre dersom me òg tek med i rekninga at menneske, dyr og insekt likar planter, og at bylandbruk dermed kan ha positive effektar både på mental helse og biologisk mangfald. Men manglar denne idéen realisme?

Eg har lagt merke til ein del planter i ulike byar rundt om i Europa. For eksempel sit eg i skrivande stund i Berlin. Berlin kan seiast å vera ganske grøn. Byen har mykje ubrukt areal og mange parkar, for ikkje å snakka om mange unge og radikale innbyggjarar som likar grønsaker. Kva er så resultatet?

Det vert planta mykje på små areal rundt om kring. Det er koseleg og insektlivet blomstrar, men det har ikkje store resultat i form av mat.

Spire - bylandbruk - solsikker

I Lisboa kom eg over denne hagen. Den var ikkje særlig dekorativ, men den var full av matplanter og kompost. Her kan det nok vera snakk om matutbytte for dei involverte!

Spire - Bylandbruk - Hage i Lisboa

Og kva så i Oslo? Me har fått ein svært dekorativ hage midt i Spikersuppa. Den er lekker og omtrent like nyttig som solsikkene i Berlin.

Spire - Bylandbruk - Spikersuppa

Ved Urtegata på Grønland er det ein kjempesøt liten hage som MAJOBO har sørga for. Den hadde mykje mat på eit lite areal, og det beste av alt er kanskje at det ser ut som alle tek godt vare på grønsakene i denne hagen. Slike prosjekt har stor opplæringsverdi, men det må nok større areal til før me verkeleg kan snakka om matsikkerheit. Taket på Alna senter, for eksempel.

Spire - Majobo - bylandbruk Oslo

 Innlegg av Nora Bækkelund, Spires Matutvalg. Foto: Nora Bækkelund og Elyse Leonard

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Camping in the middle of Nordmarka on Friday the 13th!

Camping in the middle of Nordmarka on Friday the 13th

It’s Friday the 13th, and a group of youth has gathered at a cabin in Nordmarka. Isolated from the world outside, surrounded only by the forest. Some has been part of this before, others did not know what they had gotten them self into.

Everyone in the group had secrets that should be revealed and new nicknames to go by. And the cabin, Tannlegehytta («the dentist cabin») had secrets of its own, several experienced the horror of the basement. Is there a mad dentist on the loose?

One thing is certain; they will never be the same. During the weekend the group will change – they’ll gain new knowledge and power that’ll help them change the world and influence the most powerful people in it.

This could very well be the scenery of a horror movie, luckily it’s not:  It’s the Spire Autumn Seminar!

Spire - Gruppebilde (mer…)

Kampen er over, denne gang vant de blå. Norge har aldri hatt en så høyrevridd regjering enn den som snart skal tiltre og mange av oss som er ekstra engasjerte i klima og utviklingsspørsmål er ganske engstelige for det vi har i vente. Gjennomganger av partiprogrammene har vist en tydelig trend: jo lenger ut på høyre sida man kommer jo mindre solidarisk er politikken.

Sjekk f.eks. Attacs solidaritetsbarometer og Fremtiden i våre Henders gjennomgang av partienes miljøpolitikk.

ErnaogSiv

Det er ikke alltid lett å være politiker, støtt dere derfor til våre goder råd! Foto: Google

For å hjelpe den kommende regjeringen over i en mer solidarisk og miljøvennlig bane vil jeg gjerne komme med noen oppfordringer til våre nye folkevalgte:

1: FOR ALL DEL, IKKE KUTT I NORADS INFORMASJONSSTØTTEORDNING! Spire og mange andre organisasjoner er avhengige av denne støtten fra Norad for å gjøre den viktige jobben vi gjør – nemlig å spre kunnskap og skape samfunnsdebatt. Det norske demokratiet kjennetegnes av folkelig deltakelse og et aktivt sivilsamfunn, å kvele dette er et alvorlig demokratisk overtramp!

2: Sørg for å føre en ansvarlig og bærekraftig olje- og energipolitikk. Vern om Lofoten, Vesterålen og Senja og nordområdene. Hør på Venstre og ikke minst hør på de unge som klart og tydelig har uttrykt at vi ikke vil ha en framtid hvor olje og rask økonomisk vekst trumfer hensyn til folk, fisk og fornybare ressurser.

3: Før en solidarisk bistandspolitikk. Ikke kødd med andelen bistand Norge gir, men forvalt denne ene prosenten av vår bruttonasjonale inntekt på en klok måte. I tillegg må dere øke landbruksbistanden, slik at vi virkelig kan få jobba for å få bukt med den unødvendige sulten nesten en milliard mennesker lider under.

4: Opprett et Framtidsombud. Vi vet at det er ekstremt utfordrende å være beslutningstakere, dere har en skokk med viktig saker å ta hensyn til. F.eks. må dere sørge for at vi har nok penger i pensjonskassa til trangere tider, samtidig som velferdssamfunnet skal vedlikeholdes, kollektivtrafikken skal bygges ut og helsesektoren skal forbedres. Og oppi alle disse viktige beslutningene vil dere jo helt sikkert jobbe for å bli gjenvalgt om nye fire år. Det er vanskelig å tenke langsiktig i en slik situasjon. Et framtidsombud vil hjelpe dere med å sørge for at dagens politikk er god i dag og samtidig ikke går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter til et godt livsgrunnlag. Det å opprette et framtidsombud vil gi signaler om at dere er en ansvarlig gjeng som ønsker å sørge for en trygg framtid for våre barn og barnebarn.

Og husk at det er bare å ringe hvis dere ønsker flere gode råd og veiledning, vi stiller oss til disposisjon! 🙂 

Siv Maren Sandnæs

Høsting av ris i Nepal.

Høsting av ris i Nepal. Foto: Lise Bjerke.

Med 123 forskjellige morsmål, mer enn 100 forskjellige folkegrupper og verdens største høydeforskjell innenfor et land (fra 70 til 8850 m.o.h.), er Nepal et mangfoldig land. Det biologiske mangfoldet blir også stort i et land der klimaet strekker seg fra tropisk sommer til arktisk vinter. For småbøndene i Nepal er det viktig å ta vare på dette mangfoldet, for å kunne sikre seg mat i en hverdag som preges av ustabile dyrkningsforhold på grunn av klimaendringer, i tillegg til økende matvarepriser.

Vår første dag på jobb! Lykkeønskninger med tikka i panna :)

Vår første dag på jobb! Lykkeønskninger med tikka i panna 🙂 Foto: Mahesh Shrestha.

Vi er to Spire-medlemmer som skal jobbe med blant annet matsikkerhet, biologisk mangfold og klimatilpasning for organisasjonen LI-BIRD (Local Initiatives for Biodiversity, Research and Development) i Pokhara, Nepal. Vi deltar i en utveksling gjennom Fredskorpset (som ligger under Utenriksdepartementet) mellom LI-BIRD og Utviklingsfondet i Norge. I ett år framover skal vi jobbe i Pokhara, mens Reshna Udas fra Nepal skal jobbe for Utviklingsfondet (og Spire!) i Oslo.

Vi bytter plass for å kunne lære av hverandres organisasjonsarbeid i tillegg til å utvikle teknisk kunnskap, og utvikle forståelse for kulturelle og sosiale forskjeller. Utviklingsfondet støtter mange av LI-BIRDs prosjekter, så et annet viktig mål for utvekslingen er å knytte bånd mellom organisasjonene og skape bedre grunnlag for kommunikasjon.

LI-BIRD jobber for å bedre livsgrunnlaget for fattige og marginaliserte husholdninger og småbønder i Nepal og resten av Sør-Asia. Det interessante for oss som kommer fra Spire og mer politisk rettet arbeid, er at LI-BIRD i mye større grad jobber på lokalt nivå, gjennom å bruke deltakende metoder og lokale løsninger. “Deltakende metoder” er noe man ofte hører om i norsk organisasjonsliv også, men som regel er vi ikke like flinke til dette i praksis. Vi gleder oss derfor veldig til å lære mer om hvordan LI-BIRD jobber.

Diskusjon om hvilke rissort som er best egnet i Tanahun. Foto: Lise Bjerke.

Diskusjon om hvilke rissort som er best egnet i Tanahun. Foto: Lise Bjerke.

Forrige uke var vi på feltbesøk, og fikk se noen av de metodene de bruker i sitt arbeid. I Tanahun fikk vi se hvordan ulike kryssede rissorter testes ut på et og samme felt, ved at de dyrkes av lokale bønder. I prossesen med å velge ut hvilke sorter som skal bringes videre, blir bøndene involvert og får si sin mening om smak, høyde, sykdommer og andre forhold som vil ha noe å si for om lokalbefolkningen vil ønske å spise og ta i bruk rissorten. Det er liten vits i å bringe videre en sort som ikke vil gjøre det godt på det lokale markedet. En interessant diskusjon vi overværte var ang. høyden på risstråene. Selv om den lave sorten kanskje var bedre når det gjaldt kvalitet, ville den høye sorten kunne gi større mengde høy – og dermed kjærkomment ekstra dyrefôr til gården. Det er mange ting å tenke på, og derfor viktig å inkludere alle bøndene, når valg med langsiktige konsekvenser skal tas.

Framover håper vi å kunne dele noen av våre erfaringer med folk tilknyttet Spire og Utviklingsfondet. Hvis du ønsker å lese og se mer fra vår hverdag i Nepal, kan du titte innom vår blogg: http://www.liseandcamillainnepal.wordpress.com

Skrevet av Camilla Sæbjørnsen og Lise Bjerke, Spire-medlemmer og deltakere i en Fredskorps-utveksling mellom Utviklingsfondet i Norge og LI-BIRD i Nepal

Camilla i sitt rette element: På feltarbeid! Foto: Lise Bjerke

Camilla i sitt rette element: På feltarbeid! Foto: Lise Bjerke

Et møte med gjestfrie bønder i Tanahun. Foto: Camilla Sæbjørnsen.

Et møte med gjestfrie bønder i Tanahun. Foto: Camilla Sæbjørnsen.

Har du stemt? Hvis ikke, er det ikke lenge til du må bestemme deg for det partiet du vil gi din stemme til.  Et viktigere spørsmål er, skal du stemme? Det håper vi i Spire at du skal! Fordi din stemme betyr noe for Norge, og andre valg som blir tatt på vegne av Norge. Du er en borger, og du betyr noe for dine medborgere i- og utenfor Norge. Med andre ord så har du innflytelse, og den kan du bruke til å utfordre norske politikere til å ta bærekraftige valg på vegne av Norge! Med miljø og rettferdighet i tankene.

Store deler av valgkampen har naturligvis handlet om viktige temaer som skole, helse og  økonomi.  Men som velger er det også nødvendig å tenke på de utenrikspolitiske valgene partiene vil ta, deriblant hva slags handel og investeringspolitkkk partiene ønsker å føre.  Og ikke minst hvordan Statens Pensjonsfond Utland, på folkemunnet kjent som oljefondet, skal disponeres.  Dette er et viktig tema for oss som Spirer og som velgere.  De fleste har nok allerede tittet gjennom valgprogrammene til de ulike partiene, kanskje  uten å se godt nok på akkurat dette temaet. Derfor ønsker vi med dette blogginnlegget gi de ubestemte velgerne et innsyn i hva slags investeringer de ulike partiene vil foreta med SPU.

Vi i Spire er opptatt av at norsk handel og investeringspolitikk skal være rettferdig, etisk,  bærekraftig og i tråd med menneskerettighetene.

Vi i Spire er opptatt av at norsk handel og investeringspolitikk skal være rettferdig, etisk, bærekraftig og i tråd med menneskerettighetene.
(Bilde lånt fra NRK Super)

Vi i Spire er opptatt av at norsk handel og investeringspolitikk skal være rettferdig, etisk,  bærekraftig og i tråd med menneskerettighetene.  De fleste partiene er heldigvis enige med oss om dette, men har ulike meninger og tilnærminger på hvordan dette skal gjøres.  Høyre er opptatt av at  oljepengene skal brukes på en forsvarlig måte, samtidige som det er viktig for dem å ikke svekke konkurranseevnen, og opprettholde bredden i norsk næringsliv. I sin handlingsplan har Høyre også det de kaller et generasjonsperspektiv. I Arbeidetpartiets program har de en lik tilnærming som Høyre både når det gjelder forsvarlighet, og bærekraftighet i forhold til generasjoner. Men der Høyre kun legger vekt på forsvarlighet i forhold til hvordan oljepengene skal brukes, har AP  også et perspektiv om etikk når det gjelder utenlandsinvesteringer, der de også  legger vekt på i sitt program om etiske retningslinjer som sier noe om hva det ikke skal investeres i, blant annet våpenindustri og tobakksindustri. I både Venstres og SVs programmer vektlegges etikk i  utenlands investeringspolitikk. I 2012 fremmet Venstre et forslag i Stortinget om hvordan etikken kan styrkes i SPU. I forslaget vektlegger partiet også miljøetikk som en viktig del av retningslinjene i investeringspolitikken. SV har på samme måte som Venstre et fokus på miljø i sin politikk, men også et fokus på en bedre og mer åpen investeringspolitikk.

Mer konkret ser vi store forskjeller mellom partiene når det gjelder etikkarbeidet og investeringer i utviklingsland. Venstre, KRF, SV og Miljøpartiet de Grønne går alle inn for å tilføre Etikkrådet mer ressurser, noe som er et krav Spire støtter. Venstre skriver i sitt partiprogram at de vil ta i bruk “Best-i-klassen-filtrering” for deler av Oljefondets portefølje. Dette er ganske likt vårt og store deler av sivilsamfunnets krav om positiv filtrering av selskaper i risikosektorer slik at det kun investeres i de mest bærekraftige selskapene.

Vi i Spire er ikke de eneste som er opptatt av dette temaet. Menneskerettighetsorganisasjonen FIAN har spurt partiene hvordan de stiller seg til Etikkrådet, og svarene kan du lese her. Våre gode venner i Attac har også opprettet et solidaritetsbarometer, der de stiller spørsmål ved de (u)etiske retningslinjene til Oljefondet. Mer om dette kan du finne både her og her.

Størrelsen på Oljefondet gjør at Norge kan lede arbeide internasjonalt for en mer ansvarlig investeringspraksis. Oljefondet har stort potensiale for å bli mer bærekraftig ved å øke investeringene i fornybare energikilder og trekke seg ut av fossile selskaper som bidrar til klimaendringer. Ikke minst kan Oljefondet sende et budskap ved å kun investere i selskaper som respekterer menneskerettigheter, matsikkerhet og miljø. Dette er vår visjon og vi håper at vi kan jobbe med Regjeringen og Stortinget for å realisere dette etter valget.

Skrevet av Farhiya Osman fra Handelsutvalget i Spire

 

Organisasjonslivet er altså i ferd med å ta seg opp igjen etter sommeren, som et omvendt summende insektliv. Mye bra folk møtes igjen. Noen er litt brunere enn sist, noen litt lysere i håret, og mine minste søsken har blitt litt høyere. Sjøl har jeg fått tjukkere fingre på venstre hånd. En mer eller mindre gjennomtenkt annonse på seterkultur.no ga meg fem ukers jobb som geitebudeie i Mørkridsdalen.

Spire - Seterliv

Til vanlig studerer jeg miljø- og utviklingsstudier, og denne våren var jeg også med i Spires eminente Matutvalg. Dermed har jeg inne en hel del begreper og ideer om hvorfor bruk av Norges utmarksressurser, opprettholdelse av biomangfoldet i kulturlandskap, lokal matproduksjon og overlevering av tradisjonell kunnskap er viktig. Ganske kult å være med på det i det virkelige livet på bakken også! Tilskudd, pågangsmot og marked for lokale produkter gjør at det er liv laga for småskala, omstendelig og tilfredsstillende seterdrift i dette landet fremdeles.

 Spire - seterliv - geiter

Konseptet, enkelt fortalt, er å ta med seg dyra bort fra gården, noen ganger ikke så kjempelangt, andre ganger høyt til fjells, for at de skal kunne trives på frodige beiter. Selve seterdriften handler om melking og konservering av melk. Tradisjonen for dette er lang og bred i hele Europa, så vidt jeg har forstått. Listen av melkeprodukter man produserte til seters før i tida er lang: smør, rømme, brunost,  pultost, kvitoster av alle slag, surmelk – og alltid noen lokale spesialiteter. Sjøl lagde jeg brunost, fetaost, yoghurt, surmelk og noen veldig salte små kvitoster.

Spire - seterkultur - mat - ost

Syns du det høres ut som noe for deg? Jeg kan komme på tre enkle råd til den som har lyst til å jobbe på seter:

1) Skaff deg erfaring med gård og dyr. Den relativt lille erfaringa mi fra 2009 hadde faktisk endel å si, kanskje særlig for å kjenne den nødvendige sjøltilliten. Det å være glad i dyr er et fint utgangspunkt – så er det bra å også kjenne til hva slags vesen forskjellige dyr har for å kunne være snill mot dem på deres premisser. Erfaring får man lett gjennom frivillig arbeid! Sjekk wwoofnorway.org for mer eller mindre økologiske gårder i Norge som har lyst på hjelp. Natur og Ungdom arrangerer Grønt Spatak hver sommer, da får du både litt kursing og utplassering på en gård.

2) Vær litt forberedt på Det Fysiske Livet. En seter er jo alltid ulik en annen, og min var ganske enkelt utstyrt, men jeg tror man kan si at de fleste setrer har til felles at hverdagen inneholder løfting, bæring, vasking, skyving, banking og lignende i mye større grad enn en vanlig husholdning anno 2013. Særlig vasking!

3) Legg ut annonse på seterkultur.no.

Godt landbruk!

Innlegg av Henriette Stoltenberg Tryggestad fra Spires Matutvalg. 

Neste side »