En grønnere økonomi med tidsbanker?  Bilde fra Amadeus

En grønnere økonomi med tidsbanker? Bilde fra Amadeus

I kjølevannet av finanskrisen har det vokst fram en parallell økonomi i flere av de rammede landene. I flere lokalsamfunn i Sør Europa har det skjedd en oppblomstring av initiativer som gjør det lettere å leve uten en månedlig inntekt. Felles dyrkning av mat, lokale valutasystemer, tidsbanker og andre ulike byttesystemer er blant initiativer som har økt i takt med den økonomiske krisen. I Spania har for eksempel antallet tidsbanker blitt fordoblet siden 2009 og det finnes i dag over 320 slike banker.

Fenomenet tidsbank oppsto i USA allerede på 1980 tallet, og består i å bytte tid framfor penger. Ved å sette inn en time i den lokale tidsbanken, for eksempel en time med matlagingskurs, kan en senere «ta ut» en time i en annen tjeneste, for eksempel en time arabiskundervisning. I tidsbanken er alles tid like verdifull. Det er fullt mulig å bytte en time advokathjelp med en time vaskehjelp dersom begge tjenestene er tilgjengelig i systemet. Hvilke tjenester som tilbys vil variere fra tidsbank til tidsbank, men eksempler på tjenester kan være yogatimer, sying, maling, språkundervisning, levering, hagearbeid osv.

Mange europeiske land opplever høy arbeidsledighet som følger av finanskrisen. Det er mye arbeidskraft som ikke utnyttes og mange mennesker står uten inntekt. Tidsbanker og andre slike lokale tiltak gjør befolkningen mindre avhengig av euroen, i tillegg til å styrke det lokale samholdet. Som Pepi Sierra Porras, «tidsagent» i den spanske tidsbanken Banco Del Tiempo i Malaga uttaler i et intervju til Klassekampen: «Før visste vi ikke hvem naboene våre var. Krisa har i mange tilfeller endret på dette ettersom folk blir stadig mer avhengig av gjensidig hjelp og støtte». I tider preget av dyp frustrasjon og håpløshet kan initiativer som disse bidra til å redusere befolkningens følelse av isolasjon og avmakt.

Tenkere innen grønn økonomi foreslår en reduksjon i normalarbeidstiden. Altså å gjøre alvor av slagordet: «jobb mindre, lev mer». Dette vil selvfølgelig innebære at vi må godta å ikke ha like stor inntekt, men på den annen side ha mer tid å bruke på venner og familie. For veldig mange nordmenn er mangelen på tid et større problem enn mangelen på penger. Kanskje kan en nedgang i arbeidstiden åpne for at tidsbanker blir mer utbredt også her hjemme? Ved bruk av en lokal tidsbank, kan behovet for en del tjenester man ellers betaler for bli mindre. Dette kan være alt fra sykkelreparasjoner, plenklipping og musikkundervisning til restaurering av gamle sofaer.

Per i dag er fenomenet tidsbank er ikke særlig utbredt i Norge. Norske lover tillater ikke skattefrie bytter av tjenester, noe som gjør det vanskelig for tidsbanker å fungere i praksis her til lands. Når det er sagt, er konseptet med tidsbanker helt genialt, og gjennom slike bytte – og gjenbrukssystemer klarer vi oss med mindre arbeidstid og inntekt, noe som igjen kan gi store miljøgevinster. Med få unntak er tjenester langt mindre miljøskadelige enn varer.

Skrevet av Halldis Niesser Grøtvedt fra Handelsutvalget i Spire.