juli 2013


Det er sommer, og de fleste Spirer slapper forhåpentligvis av med en velfortjent ferie (om man ikke er så uheldig at man må sitte på et kontor midt på sommeren for å skrape sammen nok penger til å overleve studenttilværelsen). Selv merker jeg sommeren med en veldig mye roligere epostinnboks, noe som gjør at jeg kan bruke mer tid på å planlegge og glede meg til alt som skal skje til høsten.

Min egen grafiske framstilling av den fantastiske høsten vi har i vente.

Min egen grafiske framstilling av den fantastiske høsten vi har i vente.

En stund før sommeren, på Stormøtet i april, ble det valgt en helt ny gjeng med tillitsvalgte som har fått ansvar for styringen av Spire i året som kommer. Jeg tror vi har slått rekord i antall Kjernegruppemedlemmer: akkurat nå har vi hele tolv medlemmer! Alle sammen er supre folk som kommer til å vise seg tilliten verdig og møte alle utfordringer, og jeg er utrolig glad for at vi både har så flotte KG-medlemmer og ikke minst utvalgsledere! I år har vi valgt å introdusere to nye verv til KG, nemlig medieansvarlig og økonomiansvarlig. Det tror jeg er lurt for at vi skal få litt tydeligere ansvarsfordeling, og for at vi skal stå bedre rustet til å klare alle arbeidsoppgavene som følger med når Spire vokser som organisasjon.

Vi har allerede kommet godt i gang med arbeidet, og jeg har begynt å venne meg til den nye hverdagen som Spireleder. Om sommeren går alt litt saktere, slik det skal gjøre, men vi ligger ikke på latsiden. Vi har blant annet flyttet til nye, fine kontorlokaler i Mariboes gate 8. Jeg gleder meg til høsten kommer og Spire for alvor gjør sitt inntog i etasjen vi deler med Utviklingsfondet, slik at kontoret blir mer livlig. Lokalene er nye og lyse, og Spire har fått lov å beholde et lukket kontor der hvor Utviklingsfondet har byttet til åpent landskap. Da kan vi arbeide uten å være redd for å forstyrre andre.

Image

Jeg er fornøyd med nytt kontor og den fine Spireveggen hvor alle de tillitsvalgte er representert med fine bilder!

 

Vi har også kommet godt i gang med planlegging av semesterstart og høstens hytteseminar. Her har nestlederne Andrea og Siv Maren stålkontroll. I Oslo skal vi ha to infomøter: ett på Blindern og ett på Høyskolen i Oslo. Høstseminaret blir i helgen 13.-15. september, og der håper jeg mange fine Spirer blir med! Hytteturene er alltid hyggelige, og gir en god mulighet til å bli kjent med mange fra organisasjonen og få nyttig faglig påfyll og inspirasjon. Vi skal være på Tannlegehytta i Nordmarka denne gangen, og der er det plass til mange, så ikke nøl med å melde deg på når påmeldingen åpner!

Etter semesterstart sparker vi i gang kampanjearbeidet, og i høst skal vi jobbe med ikke mindre enn to kampanjer: Handelsutvalget skal ha høstkampanje om landran i september (vi tjuvstartet kampanjen med et leserinnlegg i Klassekampen) , og i oktober skal Matutvalget samarbeide med Utviklingsfondet om Superbondekampanjen. Her går det slag i slag, og akkurat nå planlegges det mange kule arrangementer, blant annet kick-off for landranskampanjen den 19. september og MatBeat-konsertkveld med Superbondekampanjen på verdens matdag 16. oktober. Dette blir sykt kult!!

Som om ikke det var nok: Vårkampanjen 2014 om (tada!) etablering av et nasjonalt Framtidsombud (ja, for dem som ikke husker det, ble dette temaet valgt som kampanje ett år til) starter arbeidet i høst og setter sammen et splitter nytt kampanjeutvalg i august. De som vil være med på dette, må slenge seg på og sende epost til kampanjeleder Lina Hamre (hamre.lina[at]gmail.com). Her ligger alle muligheter åpne for å ta vår vellykkede kampanje til et nytt nivå.

Internasjonalt Utvalg har også spennende dager for tiden, da de skal sette seg ned og arbeide med å lage Spires nye strategi for vårt internasjonale arbeid. Alle utvalgene forbereder seg på å delta på internasjonale konferanser i høst, både klimaforhandlinger, WTO-konferanse og matsikkerhetskonferansen CFS. Og selvfølgelig skal det være Stortingsvalg! Høstens kanskje mest spennende hendelse finner sted 9. september, så på høstseminaret skal vi enten feire resultatet eller drukne våre sorger og planlegge politisk strategi for de neste fire årene.

Her er det altså mye å ta fatt i for gamle og nye Spirer. Er du på jakt etter et sted å engasjere deg, enten det er i matsikkerhet-, klima- og handelsspørsmål, i internasjonalt arbeid eller med Framtidsombudskampanjen, håper jeg du kommer til oss. Vi vil gjerne bli flere, og her er porten høy og døren vid. Det fins ting å gjøre for enhver smak, så kom på et av infomøtene og hør mer!

Jeg ser fram til et innholdsrikt semester, og gleder meg til å gjøre verden litt bedre, steg for steg.

– Mari Gjengedal, leder for Spire

Advertisements

5.1% av jordbruksareala i Noreg er økologisk dyrka. Regjeringa ynskjer å auka denne prosenten slik at 15% av matproduksjonen og –forbruket vil væra økologisk innan 2020. Ein av skilnadane mellom økologisk og konvensjonelt landbruk er bruken av sprøytemiddel. Glyfosat er det mest brukte plantevernmiddelet i Noreg, men kva veit me eigentleg om det?

Løvetann fotografert av Nora G. Bækkelund

Løvetann fotografert av Nora G. Bækkelund

Den gjennomsnittlege årlege omsetjinga av glyfosat i Noreg i åra 2007-2011 var 300 tonn. Glyfosat er virkestoffet i mange sprøytemiddel. Av dei er Roundup det mest kjende. Stoffet er godkjend til bruk i Noreg og EU ut 2015. Når godkjenninga går ut vil det bli vurdert på nytt.

I fylgje mattilsynet er ikkje stoffet helsefarleg. Plantene tek opp i seg gifta gjennom blad og ande grøne delar som er over bakken. Rapportane som mattilsynet nyttar tyder på at glyfosat vert brote raskt ned i kontakt med jord, og at nedbrytingsprosessen går raskare ved høgare temperaturar. Stoffet er ikkje selektivt. Det vil sei at dei aller fleste planter, inkludert korn og grønsaker, døyr i kontakt med stoffet. Difor er det vanlegast å sprøyta etter innhausting.

Høymol fotografert av Nora G. Bækkelund.

Høymol fotografert av Nora G. Bækkelund.

I Noreg vert glyfosat hovudsakleg nytta på kornåkrar, og då særleg for å bli kvitt fleirårige ugras som kveike. I fylgje Oikos har bruken auka med nesten 300% dei siste 20 åra. Årsaka til dette er at pløying førte til jorderosjon. Før pløgde ein om hausten for å bli kvitt ugraset. No gjer glyfosat jobben. Ei gift som er både effektiv og ufarleg høyres for god ut til å vera sann, og det er den nok òg! Forskarar i mellom anna Frankrike og Argentina har gjort funn som tyder på at glyfosat, sjølv i små mengder, er skadeleg for menneskefoster. Bioforsk fann i 2005 ut at stoffet ikkje vert brote ned så raskt i kontakt med jord som Monsanto hevda, og at det spreidde seg raskare til vassdrag og grunnvatn enn ein tidlegare har trudd.

Diskusjonen går om uavhengig forsking, svertekampanjar osb, men like viktig er spørsmålet om kva som er alternativet. Matproduksjon verda over ser ut til å vera avhengig av glyfosat, men dei som driv økologisk greier seg utan. Samtidig ser det ut til at dei som driv konvensjonelt kan greie seg med mykje mindre glyfosat i framtida. I prosjektet REDUCE ved Bioforsk vert det forska på alternative måtar å bli kvitt ugraset utan å auka jorderosjonen. Mellom anna pløying om våren i staden for om hausten, vekselbruk og såing i ulik retning annakvart år gav gode resultat.

Lat oss berre håpa at Noreg og EU tek inn over seg forskningsresultata frå det siste tiåret, både dei om glyfosat og dei om alternative metodar for ugrasfjerning, og tenkjer seg om ein gong ekstra når dei i 2015 vil revurdera glyfosat og brukarretningslinene for stoffet!

Innlegg skrevet av Nora G. Bækkelund, Leder av Matutvalget i Spire.

En grønnere økonomi med tidsbanker?  Bilde fra Amadeus

En grønnere økonomi med tidsbanker? Bilde fra Amadeus

I kjølevannet av finanskrisen har det vokst fram en parallell økonomi i flere av de rammede landene. I flere lokalsamfunn i Sør Europa har det skjedd en oppblomstring av initiativer som gjør det lettere å leve uten en månedlig inntekt. Felles dyrkning av mat, lokale valutasystemer, tidsbanker og andre ulike byttesystemer er blant initiativer som har økt i takt med den økonomiske krisen. I Spania har for eksempel antallet tidsbanker blitt fordoblet siden 2009 og det finnes i dag over 320 slike banker.

Fenomenet tidsbank oppsto i USA allerede på 1980 tallet, og består i å bytte tid framfor penger. Ved å sette inn en time i den lokale tidsbanken, for eksempel en time med matlagingskurs, kan en senere «ta ut» en time i en annen tjeneste, for eksempel en time arabiskundervisning. I tidsbanken er alles tid like verdifull. Det er fullt mulig å bytte en time advokathjelp med en time vaskehjelp dersom begge tjenestene er tilgjengelig i systemet. Hvilke tjenester som tilbys vil variere fra tidsbank til tidsbank, men eksempler på tjenester kan være yogatimer, sying, maling, språkundervisning, levering, hagearbeid osv.

Mange europeiske land opplever høy arbeidsledighet som følger av finanskrisen. Det er mye arbeidskraft som ikke utnyttes og mange mennesker står uten inntekt. Tidsbanker og andre slike lokale tiltak gjør befolkningen mindre avhengig av euroen, i tillegg til å styrke det lokale samholdet. Som Pepi Sierra Porras, «tidsagent» i den spanske tidsbanken Banco Del Tiempo i Malaga uttaler i et intervju til Klassekampen: «Før visste vi ikke hvem naboene våre var. Krisa har i mange tilfeller endret på dette ettersom folk blir stadig mer avhengig av gjensidig hjelp og støtte». I tider preget av dyp frustrasjon og håpløshet kan initiativer som disse bidra til å redusere befolkningens følelse av isolasjon og avmakt.

Tenkere innen grønn økonomi foreslår en reduksjon i normalarbeidstiden. Altså å gjøre alvor av slagordet: «jobb mindre, lev mer». Dette vil selvfølgelig innebære at vi må godta å ikke ha like stor inntekt, men på den annen side ha mer tid å bruke på venner og familie. For veldig mange nordmenn er mangelen på tid et større problem enn mangelen på penger. Kanskje kan en nedgang i arbeidstiden åpne for at tidsbanker blir mer utbredt også her hjemme? Ved bruk av en lokal tidsbank, kan behovet for en del tjenester man ellers betaler for bli mindre. Dette kan være alt fra sykkelreparasjoner, plenklipping og musikkundervisning til restaurering av gamle sofaer.

Per i dag er fenomenet tidsbank er ikke særlig utbredt i Norge. Norske lover tillater ikke skattefrie bytter av tjenester, noe som gjør det vanskelig for tidsbanker å fungere i praksis her til lands. Når det er sagt, er konseptet med tidsbanker helt genialt, og gjennom slike bytte – og gjenbrukssystemer klarer vi oss med mindre arbeidstid og inntekt, noe som igjen kan gi store miljøgevinster. Med få unntak er tjenester langt mindre miljøskadelige enn varer.

Skrevet av Halldis Niesser Grøtvedt fra Handelsutvalget i Spire.

This and other exciting questions were raised at our conference on sustainable development in Malawi — jointly hosted by Spire and our partner organization, Network for Youth Development, from June 26-7.

Spire - Malawi 1

The conference brought together over 30 participants from national TV reporters to law students, young activists to high school teachers. Both rural and urban Malawians attended as well as two representatives from a partner organization in Zambia…

Spire - Malawi 2

…and us! We, Caroline and Elyse, represented Spire.

For the past two months, we have been planning the conference via email with our co-hosts in Network for Youth Development, Pilira and Amakhosi. This week, we finally met in person — a friendly and fun meeting in the ‘Warm Heart of Africa.’

Spire - Malawi 3

We quickly found our place in the bright and friendly NfYD offices, finalizing conference preparations while enjoying African music and sharing family photos on Facebook.

Chop My Money by P-Square

At the conference,we gave presentations about Spire as an organization,  campaign-planning, sustainable development in Norway, and rights for future generations. We also led a very successful theatre workshop where the participants acted out issues of sustainable development that affected their local communities. Through such activities and discussions after the presentations, we were able to spot the unique challenges for Norwegian and Malawian youth in promoting a sustainable future.

Spire - Malawi 4

At the good-bye dinner, we shared Chinese noodles and thoughts about the conference. Our NyFD hosts presented us with a traditional chitenje cloth to remember our time in Malawi…and a secret gift we will wait to open at the next KG meeting! Overall, our time in Malawi has helped us build our relationship with NfYD and spread the Spire message of sustainability to a new and wider audience. Zikomo kwambili to all involved for a wonderful conference!

Spire - Malawi 5