Petra et av Jordans mest populære turistmål. Foto: Siv Maren Sandnæs.

Petra et av Jordans mest populære turistmål. Foto: Siv Maren Sandnæs.

Jeg har tilbragt den siste måneden i kongeriket Jordan, et lite, fredfullt land midt i en trøblete region. Jordan er omringet av land hvor politisk uro og borgerkrig herjer, Israel og Palestina i vest, Syria i nord, Irak i øst og Saudi-Arabia i sør. På toppen av det hele lurer en om mulig enda mer kompleks krise over midtøsten, en klimakrise som manifesterer seg i stigende temperaturer, mindre nedbør og økende vannmangel.

Jordans vannkilder er forurensede og bortimot uttørket. De viktigste kildene til ferskt vann for Jordan i dag er elver og ikke-fornybare grunnvannskilder som deles med naboland. Folk jeg har snakket med her sier at Jordan har drikkevann i 20-50 år fram i tid, etter det er det vanskelig å si hva som vil skje. Husstander får i dag vannforsyning en gang i uken, noen sjeldnere. Jordan er definert som et av verdens fattigste land når det kommer til tilgang på ferskt vann. Høy befolkningsvekst og klimaendringer styrer utviklingen i en retning som snart vil gå på helsa løs for Jordans befolkning.

Jordanelva består i dag stort sett av kloakk. Foto: Friends of the Earth Middle East.

Jordanelva består i dag stort sett av kloakk. Foto: Friends of the Earth Middle East.

Jeg har fundert mye over hvordan staten Jordan tenker langsiktig for å sikre vanntilgang for sine innbyggere, lengre enn bare 50 år fram i tid. Det er mye man kan peke på i politikken som kan gjøres bedre, planlegges bedre. Dilemmaer som det å allokere vann til jordbruk og dermed sørge for matsikkerhet, versus til utbygging av industri og dermed sikre økonomisk vekst, blir stadig mer framtredende. Her skulle de hatt et framtidsombud med mandat til å tenke ut gode langsiktige løsninger – egentlig skulle de hatt et framtidsombud for 50 år siden.

2013 er erklært FNs vannår. For Jordan er dette aktuelt i henhold til å sørge for lik tilgang til vann for alle, å forhandle fram gode avtaler om vannfordeling på tvers av landegrenser, og i et enda større perspektiv: å spre budskapet om at klimaendringer er i ferd med å dehydrere en hel region og at gode langsiktige løsninger på denne komplekse krisen krever globalt samarbeid. Ansvaret ligger hos alle, også oss i Norge.

Vannbilen kommer med ukas forsyning av vann til en bygning i Amman. Foto: Siv Maren Sandnæs.

Vannbilen kommer med ukas forsyning av vann til en bygning i Amman. Foto: Siv Maren Sandnæs.

I Norge er vi så heldige at vi har vann i massevis, og i økende grad lider vi av for mye vann, fordi vi som følge av klimaendringer opplever økt nedbør. Vi er heldige fordi vi kan sørge for å legge gode planer nå, før det er alt for seint. Vi kan bestemme oss for å jobbe for å unngå å havne i kriser, som den Jordan er på vei inn i. Vi kan for eksempel bestemme oss for å opprette en institusjon som har i oppgave å sørge for at vi tar gode langsiktig beslutninger, og som i et globalt perspektiv bidrar til en løsning på problemer som i økende grad skaper tørke, vannmangel og flom.

Skriv under på oppropet for framtidsombud her og hjelp oss å overbevise norske politikere om at norsk politikk må bli mer bærekraftig, for vår og resten av verdens innbyggeres skyld.

Skrevet av Siv Maren Sandnæs, Kampanjeleder

Advertisements