De aller fleste klimaforskerne er enige om at vi må skifte kurs for å unngå katastrofale klimaendringer. Spire, utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, mener at et Framtidsombud kan bidra til dette.

For mange av oss i Norge oppleves ikke klimaendringene som en stor trussel, kanskje fordi det foreløpig ikke har direkte innvirkning på livene våre. Andre steder i verden derimot, er det annerledes. Våren 2010 bodde jeg fire måneder hos en familie i en landsby i Nepal. Jeg ble tatt imot med åpne armer, og fikk et lite innblikk i hvordan livet på den nepalske landsbygda kan være. I denne landsbyen lever de av å dyrke jorda, i likhet med omtrent 80 % av Nepals befolkning.

Landsby i Nepal. Foto: Helle Aune Brastein.

Landsby i Nepal. Foto: Helle Aune Brastein.

Jeg var der på en tid av året hvor det normalt regner mye hver dag. På denne tiden blir det plantet ris og hirse. Landsbyens beboere er helt avhengig av regnet for at plantingen skal bli vellykket, men mange dager var det stekende sol i stedet for regn. Planting av ris måtte bli utsatt de dagene regnet uteble. Konsekvensen av at regnet kommer sjeldnere, er at det blir mindre mat å høste.

Folk snakket mye om regnet. Det virket som det var til stor bekymring at det ikke kom når det skulle. Jeg ble fortalt at klimaet de siste ti årene hadde forandret seg mye. De har fått varmere vær, mindre regn, og snøen i fjellene, som er deres ferskvannskilde, smelter.

Dette er bare et eksempel, et lite sted av mange steder rundt om i verden hvor mennesker opplever klimaforandringene på kroppen. Dette er ikke en forestilling om noe som kan skje en gang i framtiden, men noe som skjer akkurat nå. Vi har allerede fått mer ekstremvær, tørke og flom, skogbranner og tap av biologisk mangfold. Hvordan vil det bli i framtiden? Ifølge The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) kan temperaturen i verden i verste fall nå 5-6 grader høyere enn dagens temperatur hvis vi ikke reduserer klimautslippene nok. Dette vil kunne skje allerede i slutten av dette århundret.

Klimaet i Nepal har forandret seg mye de siste ti årene. Foto: Helle Aune Brastein.

Klimaet i Nepal har forandret seg mye de siste ti årene. Foto: Helle Aune Brastein.

Hva innebærer egentlig dette? Mark Lynas er journalist for National Geographic, og har studert flere tusen vitenskapelige artikler som omhandler dette. Han videreformidler noen skremmende konklusjoner. Hvis temperaturen stiger 5-6 grader vil jordkloden sannsynligvis være ulevelig for mennesker, og 95 % av livet på jorda vil kunne bli borte. Jordkloden har vært i denne tilstanden før – for 251 millioner år siden.

Dette kan være vanskelig å ta inn over seg. Den gode nyheten er derimot at det er fullt mulig å unngå det! Det jobbes mye for å begrense klimautslipp, og det finnes god forskning som viser at vi kan klare å begrense temperaturøkningen til under 1,5 grader. Jo raskere vi handler, jo billigere blir det på lang sikt.

De som rammes hardest av klimaforandringene er i dag fattige mennesker fra fattige land. Det er også de som har bidratt minst klimaendringene. Norge et rikt land, mye på grunn av petroleumsvirksomhet som har ført til store utslipp av CO2. Jeg mener derfor at Norge har et ekstra ansvar for framtiden. Ikke bare et moralsk ansvar, det er også nedfelt i Grunnlovens paragraf 110b. Der står det at vi skal bruke naturens ressurser på en forsvarlig måte slik at også de som kommer etter oss kan få dekket sine behov.

Bærekraftig utvikling ble i 1987 definert av Brundtlandkommisjonen som ”en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov”. Likevel blir mange beslutninger tatt for nålevende generasjoner uten å tenke på framtiden. I 2011 ble over 120 milliarder kroner investert i oljesektoren. Til sammenlikning ble 6,7 milliarder investert i fornybar energi. Ressurser som kunne blitt brukt til å utvikle bærekraftig og miljøvennlig teknologi blir i stedet brukt på noe som gir kortsiktig økonomisk gevinst. Dette er ikke rettferdig overfor de som kommer etter oss, og synes å være i strid med både Brundtlandkommisjonen og Grunnloven.

Mange ønsker å bidra til et mer bærekraftig samfunn, men er usikre på hva som egentlig er bærekraftig. Mye informasjon om miljø og klima er utilgjengelig for allmennheten da den ofte er teknisk og faglig avansert. Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til den tilgjengelige informasjonen. Et eksempel på dette er en sak som blir viktig foran høstens valg, nemlig oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Politikere fra alle partier argumenterer for sitt syn i saken ut fra miljøhensyn. Dette så vi blant annet i ”Debatten” som gikk på NRK 8. februar. SV’s Audun Lysbakken og Venstres Trine Skei Grande vil la oljen ligge av hensyn til naturen i området, og for å begrense Norges bidrag til verdens CO2 utslipp. FrP’s Ketil Solvik-Olsen mener at man begrenser verdens CO2 utslipp ved å tillate oljeboring, og argumenterer for dette ved å si at norsk olje og gass er renere enn utenlandsk. Fra andre kilder kommer det fram at dette virker misvisende, da kun 2 % av CO2 utslipp fra oljevirksomhet skyldes utvinning, mens 98 % kommer fra forbrenning. Det ikke lett å vite hvilke uttalelser som er basert på uavhengig forskning og hvilke som er politisk retorikk.

Hvordan kan politikerne vise handlekraft? Spire foreslår at det skal opprettes et nasjonalt framtidsombud. Framtidige generasjoners stemme kan selvfølgelig ikke høres. Derfor er det viktig at vi har et ombud som kan tale deres sak, og som kan hjelpe oss med å ta det ansvaret vi har overfor våre etterkommere på alvor.

Et framtidsombud vil kunne hjelpe politikerne i å handle langsiktig. Det er mange som forsker på klima og miljø, men det finnes i dag ingen kanal som kan bidra til at disse blir hørt av politikerne. For å handle bærekraftig er det av og til nødvendig at politikere tar upopulære valg. Samtidig er de i en posisjon hvor det er vanskelig å ta slike valg, fordi de er avhengig av velgernes stemmer for å bli gjenvalgt. Et framtidsombud vil være i en bedre posisjon til dette, fordi det vil være politisk uavhengig. Ombudet vil kunne fungere som et bindeledd mellom forskning og politikk. Samtidig vil det kunne kvalitetssikre og formidle informasjon som er pålitelig, aktuell og forståelig for folk flest. Dette kunne vært til stor hjelp i en debatt om oljeboring, i likhet med andre saker som angår miljø og bærekraftig utvikling.

Foto: h.koppdelaney

Foto: h.koppdelaney

Mange vil kanskje si at miljø- og utviklingsorganisasjonene allerede fyller den rollen som et framtidsombud vil ha. Spire mener allikevel det vil være mange fordeler ved å ha et framtidsombud i tillegg til organisasjonene. Eksempelvis vil ombudet ha juridiske ressurser til å dra saker for retten, en mulighet som miljø- og utviklingsorganisasjoner vanligvis ikke har. Dette er en av mange grunner til at Spire og 21 andre organisasjoner mener at et framtidsombud er et nødvendig steg i retning mot et mer bærekraftig samfunn.

CO2 utslipp og klimaendringer har ingen landegrenser. Utslipp som gjøres i Norge får for eksempel negativ virkning på jordbruket i Nepal. Opprettelsen av et framtidsombud vil derimot bidra til å snu den negative sirkelen, og vise at vi i Norge klarer å tenke globalt ved å handle lokalt.

Skrevet av Helle Aune Brastein, Trondheim lokallag