april 2013


Ja, det kan vi lure på! Framtidsombudet hadde kanskje revet seg i håret hvis den visste at vi i Ås er flere titalls personer som nyter et festmåltid av kastet mat hver fredag på «Framtidskafeen». Men forhåpentligvis dratt på smilebåndet av engasjerte elever som snur det til en positiv opplevelse og sprer et viktig budskap.

Godt oppmøte på Spires arrangement på Framtidskafeen.

Godt oppmøte på Spires arrangement på Framtidskafeen. Foto: Johan Borgenvik.

Med initiativ fra lokallaget til Framtiden i våre hender er Framtidskafeen en populær hendelse i Ås. Noen henter mat utgått på dato fra forskjellige dagligvarebutikker, mens andre frivillige roterer og lager mat til ofte over 50 sultne studenter hver fredag. Hver uke er det et spesielt tema på programmet med forskjellige organisasjoner eller personlige initiativer. Kriteriet er at det skal fremme en mer bærekraftig verden og til nå har det blant annet vært om bytte av frø, meditasjon og buddhisme, permakultur,  og forrige fredag var det Spire sin tur:

Hva ville framtidsombudet sagt om norsk jordbrukspolitikk?

Mari Gjengedal fra kampanjeutvalget var en av de inviterte.  Jordbruk vil naturlig være et av de viktigste temaene for framtidsombudet mener Mari, og vi er vel de fleste enige i det. Fokuset er blant annet på bevaring av jordsmonn, matsikkerhet til framtidens generasjoner, bioenergi og bærekraftig produksjonsmetoder.

Markus Brun Hustad fra Alliansen Ny Landbrukspolitikk. Foto: Johan Borgenvik.

Markus Brun Hustad fra Alliansen Ny Landbrukspolitikk. Foto: Johan Borgenvik.

Markus Brun Hustad fra Alliansen Ny Landbrukspolitikk fylte på begeret med å påpeke at lønnen til bønder er altfor lav og at makten må forflytte seg fra de store matvarekjedene til de som faktisk gjør all jobben og sitter med et enormt press for å klare seg økonomisk. Samtidig som bonden sitter igjen med veldig lite, krever det norske samfunnet billigere mat og flere valgmuligheter.  Med et press om lav-kostnads-produksjon som ikke helt står i stil til naturens måte å dyrke mat på mener Markus at en av løsningene kan være at vi alle dyrker litt hver der det er mulig – nok med en vinduskarm! – for å se prosessene og gleden av å følge ting som vokser, følelsen av spise det man selv har dyrket og bidra til matsikkerhet.

Bjørn Gimming fra Norges Bondelag. Foto: Johan Borgenvik.

Bjørn Gimming fra Norges Bondelag. Foto: Johan Borgenvik.

Vi hadde også besøk av Bjørn Gimming, korn- og kjøttbonde og styremedlem i Norges Bondelag. Han startet med et historisk perspektiv av gården hans. Grunnlaget for hans daglige jobb ligger i 1500 års jordbruk. Tenk så mye arbeid som ligger bak en gård i dag. Han nevner topografi som en stor utfordring i Norge og som ikke gjør oss sammenlignbare med andre jordbruksland, som for eksempel USA. Han fremstiller Norge som et unikt land med jordbruksforhandlinger hvert år og sier det jevnt over er fint å være bonde i Norge selv om det er mange forhold som gjør det utfordrende. Selvforsyningsgraden er altfor lav i Norge i dag, samtidig som vi må øke produksjonsmengde for å fø alle etter hvert. Med kort vekstsesong, høye kostnader, små gårder og lite dyrkbar jord gir det mange utfordringer. Bjørn tror ikke på noen drømmesituasjon i Norge, han vil heller være realistisk. Nordmenn må verdsette maten mer, få en større forståelse for produksjon og be etter kvalitet og ikke sluke salgstriks av dårlig billigmat.

Skrevet av Charlotte Bratberget Jensen, medlem i Spire Ås

Leder i Spire Ås, Siri Ekerol, var med å arrangere Framtidskafé 12.april.

Leder i Spire Ås, Siri Ekerol, var med å arrangere Framtidskafé 12.april. Foto: Johan Borgenvik.

Kaffe - verdens nest mest verdifulle råvare, etter olje. Foto: puuikibeach

Kaffe – verdens nest mest verdifulle råvare, etter olje. Foto: puuikibeach

Onsdag 10. April viste Spires matutvalg filmen ”Black Gold” fra 2006. Det var med ca. 40 stykker som møtte opp til filmvisningen. Samwel Gideon fra kaffeselskapet ”Wild-Tracks” kom på besøk og introduserte filmen, og det nystartede kaffeselskapet Albobuna Coffee snakket om hvordan tilstanden for kaffeprodusenter i Etiopia er nå, og serverte fair trade kaffe til alle som møtte opp.

Samwel Gideon fra kaffeselskapet ”Wild-Tracks” om situasjonen for etiopiske kaffeprodusenter.

Samwel Gideon fra kaffeselskapet ”Wild-Tracks” om situasjonen for etiopiske kaffeprodusenter.

Filmen handler om kaffeproduksjonen i verden og spesielt Etiopia. Etiopia er kaffens opprinnelsesland, og det er her filmen finner sted. Tadesse Meskela representerer 74 000 kaffeprodusenter i landet gjennom Oromia Coffee Farmers Coopreative, og gjennom filmen får man sett hvor vanskelig det er å få kaffen inn på markedet, spesielt til en pris som er respektabel for produsentene.

Kaffeindustrien dominieres av fire store bedrifter: Kraft, Nestlé, Proctor & Gamble, Sarah Lee. I filmen får vi blant annet vite at flere av kaffebøndene får rundt 6 kroner for 1 kg kaffebønner. 1 kg kaffebønner gir ca. 25 kopper kaffe. Kjøper du en kaffekopp på en café i Norge koster den ca. 25 kr. Sammenligner man dette ser vi at 1 kg kaffebønner solgt for 6 kroner til slutt er verdt over 600 kroner. I filmen får man blant annet se hvordan en tidligere kaffebonde kutter ned alle kaffeplantene sine for å gjøre plass til produksjon av khat fordi dette narkotiske stoffet gir mye større inntekt enn produksjon av kaffe. Det er heller ikke mulig å bytte ut kaffeproduksjon med en hvilket som helst annen råvare, fordi bøndene må tilpasse seg klimaet i deres område.

Noen fakta om kaffeindustrien:BG_logo

  • I Norge drikker vi i gjennomsnitt 5,8 kg kaffe hver i året.
  • Det drikkes over 500 milliarder kaffekopper i verden i året.
  • Kaffe er nå verdens nest mest verdifulle råvare, etter olje.
  • Kaffeindustrien er verdt over 100 milliarder dollar.
  • Kaffe produseres av over 25 millioner mennesker i verden, i over 50 land.
  • Etiopia er den største produsenten av kaffe i Afrika, og står for 67 % av landets eksport.
  • Tilbudet på kaffe på verdensmarkedet ble før regulert av the International Coffee Agreement, før det kollapset i 1989.
  • Prisen på kaffe har siden falt til den dårligste prisen for kaffeprodusentene på 30 år.
  • Prisen på kaffe blir nå bestemt på børsen i London og New York.
  • Kaffe produseres i utgangspunktet i områder med mye skygge. Men for å øke produksjonen blir produsenter ofte presset til å produsere i områder med mye sol, som fører til mer avskoging og som krever mer kjemikalier i produksjonen.
  • Fair Trade-sertifisert kaffe har blitt svært populært, men er fortsatt bare en liten del av kaffeindustrien. Kaffeprodusenter som produserer fairtrade kaffe får i gjennomsnitt 2,70 dollar per kg, mens vanlig kaffe går for mellom 1,5 til 1,9 dollar per kg.
  • Starbucks er den tredje største restaurantkjeden i USA, og selger i dag kun Fair Trade kaffe, etter en periode med mye kritikk, blant annet for deres virksomhet i Etiopia.
  • Hvis Afrikas handel med andre kontinenter øker med 1% av verdenshandelen, vil Afrika motta 70 milliarder mer per år. Dette er fem ganger mer enn hva kontinentet får i bistand.

Spires matutvalg arrangerer filmvisninger flere ganger i året og du er velkommen til neste filmvisning på Blindern tirsdag 7. Mai! Lik siden til matutvalget på Facebook for mer info.

Skrevet av Jorunn Bakke Johannessen, Spires matutvalg

Black Gold trailer

Info om Black Gold

Info om Wild-Tracks

Info om Albolbuna

Palmeolje. Foto: Eivind Breidlid.

Palmeolje. Foto: Eivind Breidlid.

Da Oljefondet trakk seg ut av 23 palmeoljeselskaper som er med på å ødelegge regnskogen, var dette en stor seier for miljøbevegelsen som har kjørt en fantastisk kampanje. Til tross for dette valgte pensjonsfondet å firedoble investeringen i det malaysiske palmeoljeselskapet Sime Darby, som er kjent for å ødelegge regnskog og være i konflikt med lokalbefolkninger.

I 2009 signerte Sime Darby Plantation en leieavtale med den Liberianske regjeringen, der Sime Darby fikk konsesjonen til 311 000 hektar (3 110 km2) land i 63 år til bruk for sine palmeoljeplantasjer. Den første palmeoljeplantasjen som ble satt opp i 2011 i Garwula-distriktet, har ført til at lokalbefolkningen har blitt fratatt tilgang på land og skog brukt til jordbruk. Dette har svekket matsikkerheten og levebrødet til det store flertallet som ikke får jobb på plantasjen. Sime Darby har overtatt disse landområdene uten å informere lokalbefolkningen, uten deres samtykke og uten kompensasjon for annet enn avlinger som har blitt ødelagt. Friends of the Earth Liberia, også kalt Sustainable Development Institute (SDI) har dokumentert landranet som har foregått og krever en reforhandling av kontrakten der også lokalsamfunnet blir representert og hørt. Sime Darby er imidlertid ikke villig til å imøtekomme SDI.

SDI har dermed startet en kampanje sammen med andre organisasjoner fra Liberia, for å få den liberiske regjeringen til å reforhandle kontrakten med Sime Darby, slik at den tar hensyn til lokalbefolkningens interesser. De har også kontaktet sine søsterorganisasjoner i Europa og bedt dem om å legge press på europeiske investorer i Sime Darby, særlig offentlige pensjonsfond. Friends of the Earth Europa har spurt Spire, fordi vi hadde en banebrytende landranskampanje i 2010, om å legge press på Oljefondet for at de skal trekke seg ut av Sime Darby dersom ikke avtalene blir reforhandlet.

Skog ryddet for palmeoljeplantasje. Foto: FoEl - Jason Taylor.

Skog ryddet for palmeoljeplantasje. Foto: FoEl – Jason Taylor.

På Spires Stormøte i helga ble Handelsutvalgets kampanjeforslag om norske investeringer i landran valgt til høstkampanje 2013. I denne kampanjen kommer oljefondets investeringer i Sime Darby til å spille en sentral rolle. Spire ønsker på ny å skape debatt om det norske synet på landran, særlig med tanke på stortingsvalg til høsten.

Vi ønsker å kartlegge norske investeringer i selskaper og prosjekter som bedriver landran, særlig offentlige investeringer fra oljefondet og Norfund. Vi vil kreve at de trekker seg ut av alle investeringer i landran og at dette blir et gjeldende prinsipp i de etiske retningslinjene. Spire har satt landran på agendaen tidligere og det er nå på tide at norske politikere går fra ord til handling og trekker ut alle offentlige investeringer i landran.

Skrevet av Eivind Breidlid – Handelsutvalget

Petra et av Jordans mest populære turistmål. Foto: Siv Maren Sandnæs.

Petra et av Jordans mest populære turistmål. Foto: Siv Maren Sandnæs.

Jeg har tilbragt den siste måneden i kongeriket Jordan, et lite, fredfullt land midt i en trøblete region. Jordan er omringet av land hvor politisk uro og borgerkrig herjer, Israel og Palestina i vest, Syria i nord, Irak i øst og Saudi-Arabia i sør. På toppen av det hele lurer en om mulig enda mer kompleks krise over midtøsten, en klimakrise som manifesterer seg i stigende temperaturer, mindre nedbør og økende vannmangel.

Jordans vannkilder er forurensede og bortimot uttørket. De viktigste kildene til ferskt vann for Jordan i dag er elver og ikke-fornybare grunnvannskilder som deles med naboland. Folk jeg har snakket med her sier at Jordan har drikkevann i 20-50 år fram i tid, etter det er det vanskelig å si hva som vil skje. Husstander får i dag vannforsyning en gang i uken, noen sjeldnere. Jordan er definert som et av verdens fattigste land når det kommer til tilgang på ferskt vann. Høy befolkningsvekst og klimaendringer styrer utviklingen i en retning som snart vil gå på helsa løs for Jordans befolkning.

Jordanelva består i dag stort sett av kloakk. Foto: Friends of the Earth Middle East.

Jordanelva består i dag stort sett av kloakk. Foto: Friends of the Earth Middle East.

Jeg har fundert mye over hvordan staten Jordan tenker langsiktig for å sikre vanntilgang for sine innbyggere, lengre enn bare 50 år fram i tid. Det er mye man kan peke på i politikken som kan gjøres bedre, planlegges bedre. Dilemmaer som det å allokere vann til jordbruk og dermed sørge for matsikkerhet, versus til utbygging av industri og dermed sikre økonomisk vekst, blir stadig mer framtredende. Her skulle de hatt et framtidsombud med mandat til å tenke ut gode langsiktige løsninger – egentlig skulle de hatt et framtidsombud for 50 år siden.

2013 er erklært FNs vannår. For Jordan er dette aktuelt i henhold til å sørge for lik tilgang til vann for alle, å forhandle fram gode avtaler om vannfordeling på tvers av landegrenser, og i et enda større perspektiv: å spre budskapet om at klimaendringer er i ferd med å dehydrere en hel region og at gode langsiktige løsninger på denne komplekse krisen krever globalt samarbeid. Ansvaret ligger hos alle, også oss i Norge.

Vannbilen kommer med ukas forsyning av vann til en bygning i Amman. Foto: Siv Maren Sandnæs.

Vannbilen kommer med ukas forsyning av vann til en bygning i Amman. Foto: Siv Maren Sandnæs.

I Norge er vi så heldige at vi har vann i massevis, og i økende grad lider vi av for mye vann, fordi vi som følge av klimaendringer opplever økt nedbør. Vi er heldige fordi vi kan sørge for å legge gode planer nå, før det er alt for seint. Vi kan bestemme oss for å jobbe for å unngå å havne i kriser, som den Jordan er på vei inn i. Vi kan for eksempel bestemme oss for å opprette en institusjon som har i oppgave å sørge for at vi tar gode langsiktig beslutninger, og som i et globalt perspektiv bidrar til en løsning på problemer som i økende grad skaper tørke, vannmangel og flom.

Skriv under på oppropet for framtidsombud her og hjelp oss å overbevise norske politikere om at norsk politikk må bli mer bærekraftig, for vår og resten av verdens innbyggeres skyld.

Skrevet av Siv Maren Sandnæs, Kampanjeleder

Billy visiting Oslo for the Global Youth Partnership conference.

Billy visiting Oslo for the Global Youth Partnership Conference.

In March 2013, Billy from our partner organization Youth Environment Network – Zambia was in Oslo to participate in a conference organized by LNU. We couldn’t miss the chance to have him share some experiences with us, so we organized a workshop on North-South interaction and, for those who could not attend, we asked him to write this blog post!

First and foremost, YEN would like to thank SPIRE for hosting a successful North-South Climate Interaction which was held at Utviklingshuset on 6th March 2013. This event was made possible by both the International and the Climate Committees of SPIRE. Also the subsequent Global Youth Partnership Conference (GYP) organized by LNU, provided a unique opportunity to learn and share our projects in a more interactive way. Participating in the GYP conference helped us to learn from each other in a broader way and gave us a new perspective on how to implement our future projects.

YEN-Zambia as an active participant during COP meetings

YEN-Zambia, has quite an experience now when it comes to climate change and COP meetings as, since 2011, our organization has been actively engaged in all major COP meetings. Our efforts started in 2011 when we played a pivotal role in both the preparatory meetings for the ‘’We Have Faith” African Youth caravan and the actual Caravan process From Kenya to Durban, South Africa. During COP18 in DOHA, Qatar, YEN-Zambia participated as a party and one of our members, Evans Tembo, was invited to be part of the Zambian Delegation supporting the Minister of Lands, Natural Resources and Environmental Protection and also assisting in formulating the Zambian’s position paper and the ministerial statement to the COP.  Our efforts are not only focused on UNFCCC COP’s but also on the Conference on Biological Diversity (CBD) COP’s were we had an opportunity to be part of the Zambian delegation for COP11 meetings which was hosted in Hyderabad, India in October, 2012. Please find below some of the suggestions on how we think YEN-Zambia and SPIRE’s Climate and International Committees can collaborate before and during the COP processes.

"We have faith" African Youth caravan. Photo by Karmen Meyer. http://www.flickr.com/photos/karmensphotography/

«We have faith» African Youth caravan.                       Photo by Karmen Meyer. 

Information sharing during the COP Build-up processes

During the North to South Interaction event it was clearly stated by both organizations that it will be important if SPIRE and YEN share more information concerning the preparation of the COP. This can be done during both country preparations and Bonn meetings, Bottom lining of the Youngo Committee and any other related key meetings. We support this idea and would like to see both our organizations initiate a strategy or work plan on information sharing. Other key issue we would like to discuss are:

–        Both our organizations should adopt or come up with specific policy issues to push during COP 19 in Poland. Specifically YEN has had an experience contributing in the Youngo’s Finance and Water policy groups since COP17. It will be important if SPIRE and YEN could continue to collaborate before and during the COP processes. This can effectively strengthen the partnership between both our climate change committees.

–        There should also be an enhanced information flow on climate change issues which can further be strenghtened through our websites, facebook, and twitter or any other social network platforms. This should lead to the publication of climate change brochures specifically on negotiation processes which can be used in both countries and especially here in the South (Zambia) where we have inadequate materials on such specific issue.

Funding

Since its inception, YEN-Zambia has had numerous challenges in fundraising for its members to attend the COP meetings. Lately, we have seen a slight improvement due to the recognition of our efforts by the Government of the republic of Zambia, through the Ministry of Lands, Natural Resources and Environmental Protection. This has also lead to an inclusion of one YEN member on both the CBD COP and the UNFCCC COP meetings. In 2011 YEN-Zambia has had three of its members participating in the UNFCCC COP, held in Durban, South Africa, but in 2012 we only managed to have one member participating at COP18 in Doha, Qatar.

In order to collaborate more and have an increased Youth participation from the south in the COP meetings, YEN recommends that SPIRE should look at ways to do fundraising for more of YEN-Zambia’s members to be able to participate in the COP meetings. This can strengthen our collaboration on climate change issues both in the south and the north. Furthermore, this can also build utmost negotiation skills in YEN members and SPIRE’s.

Though we appreciate the already existing funding for Global south youth from the Norwegian Government, we would like to state that it has not been adequate enough to have a good number of Global South Youths participating in the COP meetings as compared to the Global North Youths who usually have the opportunity to attend the COP in large numbers.

Capacity Building Workshops

We would like to put forward the idea to organize or host two big ‘capacity building’ workshops in Zambia, with YEN members and SPIRE members, on an annual or bi-annual base.

This suggestion may seem a bit ambitious for a start, but we thought it would be interesting and could bring about enhanced skills in climate negotiation processes and ultimately raise more climate leaders advocating for better policies whilst influencing decision making at the local, national and international level. During these workshops we can also bring on board some of our local negotiators or officers from the ministry of the environment, who are specifically in charge of the climate change department. This can be a great opportunity to build our synergies with the Government whilst influencing policy change.

North-South Climate Interaction: Anette Plassen (Spire), Billy Lombe (YEN) and Kinya Kiunga (Peace Corps Kenya).

North-South Climate Interaction: Anette Plassen (Spire), Billy Lombe (YEN) and Kinya Kiunga (Peace Corps Kenya).

In conclusion we hope this can help in improving the collaboration between SPIRE and YEN in Climate change issues and also on our International work. But if you have any other ideas or suggestions we will be glad to hear from you and see how they can improve our work here in Zambia.

Our Climate Change group and the rest of the YEN team are more than happy to work with SPIRE’s groups on such an important issue and we look forward to a successful collaboration.

Written by Billy Lombe, Leader of YEN-Zambia

Vi i Spire Bergen har så langt i 2013 fokusert mest på Spires hovedkampanje, Framtidsombudet. Dette er fordi vi mener at dette er en utrolig viktig kampanje, som har fenget oss spirer i Bergen, og ikke minst folk vi har introdusert kampanjen for.

I forbindelse med kampanjen har vi i hovedsak fokusert på de lokale ungdomspartiene. Vi hadde i februar en liten workshop med Spires kampanjeleder Siv Maren Sandnæs, ungdomsrepresentanter fra AUF Hordaland, SU Hordaland og Unge Venstre Hordaland. Introduksjonen av kampanjen engasjerte tydelig flere av representantene som var tilstede, og vi i Spire Bergen var utrolig fornøyd med oppmøtet og engasjementet som representantene viste.

Nylig har også noen av spirene holdt foredrag om Framtidsmbudet på et AUF-møte, med stor suksess.  Det er flere slike arrangementer vi skal prøve å få til!

Gave Spire Bergen fikk fra AUF, etter at vi holdt seminar for de.

Gave Spire Bergen fikk fra AUF, etter at vi holdt seminar for de.

Vi i Spire Bergen er også med i et Nord-Sør samarbeid, dette innebærer at organisasjoner som jobber med lignende saker som Spire (f.eks. Framtiden i våre hender, Changemaker, LAG) arrangerer seminarer men Nord-Sør tematikk.

Et av resultatene fra utvekslingen: Brosjyre om folkevettsjordbruk.

Et av resultatene fra utvekslingen: Brosjyre om folkevettsjordbruk.

Spire Bergen var så heldige at en av våre egne, Oda Kristine, var på utveksling i Zambia gjennom Spire. Dette ble det Nord-Sør seminar av! Flinke Oda fortalte oss om jorbrukssituasjonen i Zambia, og fremtiden for bærekraftig jordbruk. Det bør nevnes at vi i Bergen er veldig heldige som har en på laget som har erfaring fra Zambia. Kompetansen til Oda skal brukes i videre arbeid!

For mer info om Spire Bergen og kommende arrangementer, besøk oss på Facebook!

Cirka en gang i måneden arrangerer Spire Oslo et torsdagsforum. Dette er en internskolering av spirer, både nye og gamle. Vi tar opp ulike temaer, og det varierer mellom workshops, verksted, diskusjonskvelder eller rett og slett god gammeldags forelesningsstil.

Rett før påske arrangerte Spire Oslo en kronikk-workshop. Her skulle vi lære å skrive kronikker. Resultatet? En helt ny skrivegruppe i Spire!

Dobbeltsidig artikkel i Klassekampen!

Et resultat av skrivegruppen kan for eksempel bli en dobbeltsidig artikkel i Klassekampen!

Det hele startet med en inspirerende innledning gitt av Aksel Braanen Sterri, tidligere leder av Studentparlamentet ved Univeritetet i Oslo og nåværende leder i tenketanken Progressiv. Aksel hadde en super oppskrift på det å skrive kronikk, og vi diskuterte litt rundt dette med hva som gjør en kronikk god og lesbar, hvordan man kan tiltrekke seg mange lesere, og ikke bare skrive for ”menigheten”, altså de som allerede er enig i det Spire mener. Vi tok også opp hvordan man bør gå frem for å selge inn kronikken sin til de mest populære avisene.

Spire på trykk i Nationen.

Spire på trykk i Nationen.

Spire har tidligere fått en del leserinnlegg på trykk, men vi kan alltids bli enda flinkere! Den nye skrivegruppa vil møtes med jevne mellomrom, og det er alltid en som har i hjemmelekse å skrive et førsteutkast, mens de andre har i lekse å lese og deretter gi konstruktiv tilbakemelding til forfatterspiren. Dette gjøres over en kopp kaffe i koselige omgivelser. Har du en forfatterspire på lur? Send en mail til spire.oslo@gmail.com og bli med!

Neste torsdagsforum blir avholdt torsdag 11. april i Grensen 9 kl. 17:30. Da skal vi diskutere hvorvidt Norge er verdens fremste sjømatsnasjon eller om vi rett og slett er sjørøver.

Meld deg på facebookevent her! Vi starter nemlig kvelden med å spise hjemmelagd baccalao! Namnam.

Jeg skriver når jeg er inspirert, og jeg sørger for å være inspirert klokken ni hver morgen. Peter de Vries

Skrevet av Lise Weltzien, Leder i Oslo lokallag

De aller fleste klimaforskerne er enige om at vi må skifte kurs for å unngå katastrofale klimaendringer. Spire, utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, mener at et Framtidsombud kan bidra til dette.

For mange av oss i Norge oppleves ikke klimaendringene som en stor trussel, kanskje fordi det foreløpig ikke har direkte innvirkning på livene våre. Andre steder i verden derimot, er det annerledes. Våren 2010 bodde jeg fire måneder hos en familie i en landsby i Nepal. Jeg ble tatt imot med åpne armer, og fikk et lite innblikk i hvordan livet på den nepalske landsbygda kan være. I denne landsbyen lever de av å dyrke jorda, i likhet med omtrent 80 % av Nepals befolkning.

Landsby i Nepal. Foto: Helle Aune Brastein.

Landsby i Nepal. Foto: Helle Aune Brastein.

Jeg var der på en tid av året hvor det normalt regner mye hver dag. På denne tiden blir det plantet ris og hirse. Landsbyens beboere er helt avhengig av regnet for at plantingen skal bli vellykket, men mange dager var det stekende sol i stedet for regn. Planting av ris måtte bli utsatt de dagene regnet uteble. Konsekvensen av at regnet kommer sjeldnere, er at det blir mindre mat å høste.

Folk snakket mye om regnet. Det virket som det var til stor bekymring at det ikke kom når det skulle. Jeg ble fortalt at klimaet de siste ti årene hadde forandret seg mye. De har fått varmere vær, mindre regn, og snøen i fjellene, som er deres ferskvannskilde, smelter.

Dette er bare et eksempel, et lite sted av mange steder rundt om i verden hvor mennesker opplever klimaforandringene på kroppen. Dette er ikke en forestilling om noe som kan skje en gang i framtiden, men noe som skjer akkurat nå. Vi har allerede fått mer ekstremvær, tørke og flom, skogbranner og tap av biologisk mangfold. Hvordan vil det bli i framtiden? Ifølge The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) kan temperaturen i verden i verste fall nå 5-6 grader høyere enn dagens temperatur hvis vi ikke reduserer klimautslippene nok. Dette vil kunne skje allerede i slutten av dette århundret.

Klimaet i Nepal har forandret seg mye de siste ti årene. Foto: Helle Aune Brastein.

Klimaet i Nepal har forandret seg mye de siste ti årene. Foto: Helle Aune Brastein.

Hva innebærer egentlig dette? Mark Lynas er journalist for National Geographic, og har studert flere tusen vitenskapelige artikler som omhandler dette. Han videreformidler noen skremmende konklusjoner. Hvis temperaturen stiger 5-6 grader vil jordkloden sannsynligvis være ulevelig for mennesker, og 95 % av livet på jorda vil kunne bli borte. Jordkloden har vært i denne tilstanden før – for 251 millioner år siden.

Dette kan være vanskelig å ta inn over seg. Den gode nyheten er derimot at det er fullt mulig å unngå det! Det jobbes mye for å begrense klimautslipp, og det finnes god forskning som viser at vi kan klare å begrense temperaturøkningen til under 1,5 grader. Jo raskere vi handler, jo billigere blir det på lang sikt.

De som rammes hardest av klimaforandringene er i dag fattige mennesker fra fattige land. Det er også de som har bidratt minst klimaendringene. Norge et rikt land, mye på grunn av petroleumsvirksomhet som har ført til store utslipp av CO2. Jeg mener derfor at Norge har et ekstra ansvar for framtiden. Ikke bare et moralsk ansvar, det er også nedfelt i Grunnlovens paragraf 110b. Der står det at vi skal bruke naturens ressurser på en forsvarlig måte slik at også de som kommer etter oss kan få dekket sine behov.

Bærekraftig utvikling ble i 1987 definert av Brundtlandkommisjonen som ”en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov”. Likevel blir mange beslutninger tatt for nålevende generasjoner uten å tenke på framtiden. I 2011 ble over 120 milliarder kroner investert i oljesektoren. Til sammenlikning ble 6,7 milliarder investert i fornybar energi. Ressurser som kunne blitt brukt til å utvikle bærekraftig og miljøvennlig teknologi blir i stedet brukt på noe som gir kortsiktig økonomisk gevinst. Dette er ikke rettferdig overfor de som kommer etter oss, og synes å være i strid med både Brundtlandkommisjonen og Grunnloven.

Mange ønsker å bidra til et mer bærekraftig samfunn, men er usikre på hva som egentlig er bærekraftig. Mye informasjon om miljø og klima er utilgjengelig for allmennheten da den ofte er teknisk og faglig avansert. Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til den tilgjengelige informasjonen. Et eksempel på dette er en sak som blir viktig foran høstens valg, nemlig oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Politikere fra alle partier argumenterer for sitt syn i saken ut fra miljøhensyn. Dette så vi blant annet i ”Debatten” som gikk på NRK 8. februar. SV’s Audun Lysbakken og Venstres Trine Skei Grande vil la oljen ligge av hensyn til naturen i området, og for å begrense Norges bidrag til verdens CO2 utslipp. FrP’s Ketil Solvik-Olsen mener at man begrenser verdens CO2 utslipp ved å tillate oljeboring, og argumenterer for dette ved å si at norsk olje og gass er renere enn utenlandsk. Fra andre kilder kommer det fram at dette virker misvisende, da kun 2 % av CO2 utslipp fra oljevirksomhet skyldes utvinning, mens 98 % kommer fra forbrenning. Det ikke lett å vite hvilke uttalelser som er basert på uavhengig forskning og hvilke som er politisk retorikk.

Hvordan kan politikerne vise handlekraft? Spire foreslår at det skal opprettes et nasjonalt framtidsombud. Framtidige generasjoners stemme kan selvfølgelig ikke høres. Derfor er det viktig at vi har et ombud som kan tale deres sak, og som kan hjelpe oss med å ta det ansvaret vi har overfor våre etterkommere på alvor.

Et framtidsombud vil kunne hjelpe politikerne i å handle langsiktig. Det er mange som forsker på klima og miljø, men det finnes i dag ingen kanal som kan bidra til at disse blir hørt av politikerne. For å handle bærekraftig er det av og til nødvendig at politikere tar upopulære valg. Samtidig er de i en posisjon hvor det er vanskelig å ta slike valg, fordi de er avhengig av velgernes stemmer for å bli gjenvalgt. Et framtidsombud vil være i en bedre posisjon til dette, fordi det vil være politisk uavhengig. Ombudet vil kunne fungere som et bindeledd mellom forskning og politikk. Samtidig vil det kunne kvalitetssikre og formidle informasjon som er pålitelig, aktuell og forståelig for folk flest. Dette kunne vært til stor hjelp i en debatt om oljeboring, i likhet med andre saker som angår miljø og bærekraftig utvikling.

Foto: h.koppdelaney

Foto: h.koppdelaney

Mange vil kanskje si at miljø- og utviklingsorganisasjonene allerede fyller den rollen som et framtidsombud vil ha. Spire mener allikevel det vil være mange fordeler ved å ha et framtidsombud i tillegg til organisasjonene. Eksempelvis vil ombudet ha juridiske ressurser til å dra saker for retten, en mulighet som miljø- og utviklingsorganisasjoner vanligvis ikke har. Dette er en av mange grunner til at Spire og 21 andre organisasjoner mener at et framtidsombud er et nødvendig steg i retning mot et mer bærekraftig samfunn.

CO2 utslipp og klimaendringer har ingen landegrenser. Utslipp som gjøres i Norge får for eksempel negativ virkning på jordbruket i Nepal. Opprettelsen av et framtidsombud vil derimot bidra til å snu den negative sirkelen, og vise at vi i Norge klarer å tenke globalt ved å handle lokalt.

Skrevet av Helle Aune Brastein, Trondheim lokallag

Som kjent varer jula helt til påske, og her er en liten gave til dere som har lest ut alle krimbøkene. Framtiden i våre hender har på vegne av og med støtte fra Klimavalg 2013 gjort en grundig evaluering av alle partiprogrammene. Så frem mot valget i september kan du sette deg inn i hvilke partier som er miljøpartier.

Hvem er grønnest?

Hvem er grønnest?

Det som er så bra med denne evalueringen er at FIVH har tatt med alle de seneste utkastene til partienes programmer, og kommer til å oppdatere den frem mot valget når de endelige programmene er ferdige.

Grunnen til at partiprogrammene vurderes er fordi det er de som danner grunnlaget for alle partienes politikk; altså det som står her er det partiene vil gjøre i tilfelle de kommer i regjering.

Så når du står foran en valgmedarbeider som prøver å overtale deg til å stemme på dem, så er det bare å stille kritiske spørsmål om klimakutt, klimarettferdighet, ønske om å skape grønne arbeidsplasser, bidra til å få en internasjonal klimaavtale og klimatilpasning i utviklingsland, norsk oljepolitikk og ikke minst, hvordan du kan ta grønne valg i hverdagen.

Enkelt og greit! Så klikk deg inn og sjekk hvilke partier som har fått høyest karakter og lavest karakter.

Og hvis du fortsatt har leselyst, så er det bare å klikke seg videre til nettsiden for Klimavalg 2013 og lese hva du kan gjøre for å bidra til at årets valg handler om verdens viktigste utfordring – klima. Spire og 51 andre organisasjoner fra alle deler av det norske sivilsamfunnet har gått sammen i en bred allianse for å sørge for at klima blir prioritert under valgkampen. Det blir mange arrangmenter fremover som setter fokus på klima, så følg med!

God påske!

Skrevet av Zlata Turkanovic, politisk nestleder