Hva skal vi leve av etter oljen? Hvorfor skjer ikke utfasingen av oljen raskere når vi med dagens utvinningstempo er på vei mot 5-6 grader oppvarming? Hva kan vi gjøre for å bidra i riktig retning? Det var kjente spørsmål som dukket opp på Energiseminaret i Ås, men de er fortsatt like høyaktuelle. Og i ettertid sitter vi igjen med både håp, entusiasme og frustrasjon.

energiseminaret_logo

8. og 9. mars arrangerte studenter ved UMB et seminar om fornybar energi i Ås, og her var selvfølgelig flere Spirer med og arrangerte! Ca. 140 studenter deltok, hvorav rundt 40 var fra andre læresteder enn UMB. Og i ettertid ble vi enige om at det gjerne skulle vært flere! For dette var noe så mange som mulig burde fått med seg. Seminaret hadde hele tiden som mål å fokusere på løsninger, og da særlig innenfor temaene energieffektivisering, tilrettelegging mot et bærekraftig samfunn, og teknologiens potensiale i klodeforvaltningen. Det er klart at vi samtidig ble påmint at verden er i krise, men hva hjelper det å gjenta det i det uendelige? De fleste som deltok var smertelig klar over at noe må gjøres, så hva var poenget med å gjennomgå en nihilistisk deppefase før vi diskuterte løsninger? Ikkeeksisterende. Det var derfor herlig befriende at vi tidlig fikk mulighet til å bli enige om at det ikke var et alternativ å gi opp. Verden trenger studenter innenfor bærekraft og fornybar energi!

Og dette mantraet gikk igjen i alle de interessante foredragene og ideverkstedene som var på agendaen. Samtlige var givende, men undertegnede har likevel lyst å trekke fram noen favoritter.

Helge Ryggviks bok "Til siste dråpe". Omslag: Aschehoug.

Omslag: Aschehoug.

Min første umiddelbare favoritt var tredjemann ut på talerstolen. Dette var historikeren Helge Ryggvik, forfatter av boka «til siste dråpe», og kanskje en av dem i Norge som har best kjennskap til den norske oljebransjens historie. Han kunne berette om hvordan staten i utgangspunktet tenkte å spare mest mulig av utvinningsgevinsten, men at de ved hver eneste økonomiske motgang de siste 40 årene har gjort hele den norske økonomien mer og mer oljeavhengig. Vi fikk høre at videre utvinning var fullstendig bak mål, og at petroholikeren Borten Moe gjorde en begredelig jobb som statsråd. Rekordsøt musikk for en ung miljøstudents ører, med andre ord. Ryggvik må også ha sneket inn noen sterke retoriske grep på et tidspunkt, for det var nesten så et par melankolske erkjennelsestårer presset seg på. Jeg resirkulerer en hashtag for å oppsummere i korte trekk hva jeg satt igjen med i etterkant: #HelgeRyggvikForPresident.

Kjetil Stake fra Sahara Forest Project fikk lov å avslutte fredagens foredragsrekke. Han snakket om SFP generelt, og spesielt om pilotprosjektet deres i Qatar. Som kjent pågår en ørkenspredning på kloden, og de høyteknologiske løsningene som Stake og SFP presenterte for å motvirke denne spredningen, fascinerte voldsomt. Men spørsmål dukket selvfølgelig opp. For eksempel angående prosjektets bruk av kunstgjødsel, og at sponsoren Yara avfeide eventuelle problemer med fosfortilgang i framtida. Uansett spennende fremgang på den fronten!

Lørdag startet så med en innføring om begrepet «nudging» av en av de mer kjente i foredragsrekka, Gunnhild Stordalen. Hun fortalte også om firmaet sitt «GreeNudge», og hvordan de jobber for å «nudge» folk i retning av ressursbesparende valg i hverdagen. Hun viste til flere eksempler hun hadde jobbet med, blant annet at noe så simpelt som at forminsking av tallerkenstørrelsen på et av Petter Stordalens hoteller hadde redusert kastingen av mat betydelig! Nok en påminnelse om at alle monner drar.

Gunhild Stordalen om "GreeNudge" og tallerkenstørrelser.

Gunhild Stordalen om «GreeNudge» og tallerkenstørrelser.

Neste høydepunkt handlet om lokal utvikling og fornybar energi i utviklingsland. Her presenterte Inge Stølen (TrønderEnergi) og Hanne Cecilie Geirbo (UiO) henholdsvis et relativt stort vannkraftprosjekt i Uganda, og et pilotprosjekt med solceller i en landsby i Bangladesh. Vannkraftprosjektet økte den totale kraftkapasiteten til Uganda med flere prosentpoeng, mens solcelleprosjektet derimot hadde andre mål. Der var tanken mer å se hva man kunne få til med begrensede midler for å gi et lokalsamfunn helt elementær tilgang til strøm. En mobilleverandør var med på sponsorsiden, da mange innbyggere i utviklingsland har anskaffet mobil, men ikke alltid mulighet til å lade den. Begge veldig spennende innsynsvinkler, med fokus på å inkludere lokalbefolkningen i høy grad i utviklingen av prosjektene.

Engasjement for fornybarsamfunnet. Foto: Black Rock Solar

Engasjement for fornybarsamfunnet! Foto: Black Rock Solar

Seminaret ble avsluttet med en debatt om overgangen til fornybarsamfunnet. Ordstyrer var Ragnar Øygard, instituttleder for Handelshøyskolen ved UMB, og panelet besto av Arild Hermstad (FIVH), Petter Heyerdahl (UMB) og Anne-Beth Skrede (LO). De tre debattantene skulle legge frem tre virkemidler de mente må til for å akselerere overgangen til fornybarsamfunnet. Her fikk vi høre mye bra, men også mye vi har hørt før. Blant annet at forbruket må ned, og at det må bli lønnsomt å være “grønn”. Heyerdahl minnet oss i tillegg på de store mulighetene med geotermisk energi, altså å hente energi fra jordas indre, en så å si uttømmelig energikilde. Men er det for godt til å være sant? Er det bare oljelobbyen og mangel på vilje som hindrer oss i å ta i bruk en energikilde som på mange måter er tilgjengelig over hele jordkloden? Og som nærmest er utømmelig? Hovedargumentet som kommer i mot, er at det ikke er lønnsomt. Men som vi vet: Muligens veldig lønnsomt for menneskeheten hvis man ser lengre enn neste valgperiode. Og nettopp dette er noe jeg sitter igjen med etter energiseminaret: Politikere og myndigheter må tørre å se lengre enn 4-8-20 år frem i tid. Store omveltninger bør skje så raskt som mulig. Vi har bare en klode! Og selv om seminaret var partipolitisk uavhengig, oppsummerer Heyerdahls avsluttende ord på en god måte hva som må til: “Gå hjem til ditt lokale Fremskrittsparti, og gjør det du må!”.

Energiseminarets nettside.

Resten av årets program kan du se her.

PS. 4 studenter skrev i etterkant av seminaret en kronikk som de fikk på trykk i Dagbladet. Les den her! 

Skrevet av Ruben Buchmann for Spire Ås