mars 2013


Kampen mot fattigdom, for en rettferdig og bærekraftig fordeling, fenger de fleste på et eller annet nivå – og vi blir alle engasjert av blodig urettferdighet. Det engasjementet vil vi bruke til å endre verden, men hvordan?

clause-67400_640Årsmøter, handlingsplaner, stortingsmeldinger og direktiver høres alt veldig kjedelig ut. Det er jo ikke det vi bryr oss om, vi vil jo endre verden – vi vil ut der og gjøre noe! NÅ! Vi i Spire vil endre verden. Vi er ute og gjør mye, men det meste handler om strukturene som skaper urettferdighet i verden, og det må vi endre ord for ord. Vår handling skjer på ulike politiske nivå, som regel sentrert rundt en tekst.

Det krever mye prating, diskusjon, reising og nettverking å endre verden, men i bunn og grunn handler det om hva som blir vedtatt i Stortinget eller i FN, eller andre steder – som så kan iverksettes. Politikk og endring oppstår gjennom demokratiske prosesser. Noen ting starter f. eks. på Spires Stormøte, vårt høyeste organ.

Arbeiderpartiets landsmøte, 1923. Trondheim byarkiv.

Arbeiderpartiets landsmøte, 1923. Trondheim byarkiv.

Stormøtet er åpent for alle påmeldte betalende medlemmer av Spire, og det er her vi styrer organisasjonen. Her behandler vi vedtekter (organisatorisk grunnlov) og politisk plattform (hva mener Spire), og styrer det kommende året gjennom budsjett og handlingsplan, i tillegg til å velge tillitspersoner. Kjernegruppa (KG) er Spires arbeidende sentralstyre, som har ansvaret for driften av Spire, og hovedansvar for vårt politiske arbeid.

Velger Stormøtet f. eks. å fortsette å prioritere Framtidsombudet vil det føre til at vi bruker ressurser på å få det inn i programmet til et politisk parti, som til slutt kan ende med et vedtak i Stortinget. På samme måte presset Spire Regjeringen til å få på plass en politikk om landran, som gjorde at Norge var med og fikk på plass internasjonale retningslinjer for landinvesteringer.

Meld deg på stormøtet! Foto: Spire.

Meld deg på stormøtet! Foto: Spire.

I år er det ti år siden Spires spede begynnelse, og det skal feires med engasjement, politisk diskusjon og ordentlig fest. Meld deg på Stormøtet 20. og 21. april, og vær med og form Spires framtid!

Skrevet av Harald Sakarias Hansen – Leder av Spire

Hva skal vi leve av etter oljen? Hvorfor skjer ikke utfasingen av oljen raskere når vi med dagens utvinningstempo er på vei mot 5-6 grader oppvarming? Hva kan vi gjøre for å bidra i riktig retning? Det var kjente spørsmål som dukket opp på Energiseminaret i Ås, men de er fortsatt like høyaktuelle. Og i ettertid sitter vi igjen med både håp, entusiasme og frustrasjon.

energiseminaret_logo

8. og 9. mars arrangerte studenter ved UMB et seminar om fornybar energi i Ås, og her var selvfølgelig flere Spirer med og arrangerte! Ca. 140 studenter deltok, hvorav rundt 40 var fra andre læresteder enn UMB. Og i ettertid ble vi enige om at det gjerne skulle vært flere! For dette var noe så mange som mulig burde fått med seg. Seminaret hadde hele tiden som mål å fokusere på løsninger, og da særlig innenfor temaene energieffektivisering, tilrettelegging mot et bærekraftig samfunn, og teknologiens potensiale i klodeforvaltningen. Det er klart at vi samtidig ble påmint at verden er i krise, men hva hjelper det å gjenta det i det uendelige? De fleste som deltok var smertelig klar over at noe må gjøres, så hva var poenget med å gjennomgå en nihilistisk deppefase før vi diskuterte løsninger? Ikkeeksisterende. Det var derfor herlig befriende at vi tidlig fikk mulighet til å bli enige om at det ikke var et alternativ å gi opp. Verden trenger studenter innenfor bærekraft og fornybar energi!

Og dette mantraet gikk igjen i alle de interessante foredragene og ideverkstedene som var på agendaen. Samtlige var givende, men undertegnede har likevel lyst å trekke fram noen favoritter.

Helge Ryggviks bok "Til siste dråpe". Omslag: Aschehoug.

Omslag: Aschehoug.

Min første umiddelbare favoritt var tredjemann ut på talerstolen. Dette var historikeren Helge Ryggvik, forfatter av boka «til siste dråpe», og kanskje en av dem i Norge som har best kjennskap til den norske oljebransjens historie. Han kunne berette om hvordan staten i utgangspunktet tenkte å spare mest mulig av utvinningsgevinsten, men at de ved hver eneste økonomiske motgang de siste 40 årene har gjort hele den norske økonomien mer og mer oljeavhengig. Vi fikk høre at videre utvinning var fullstendig bak mål, og at petroholikeren Borten Moe gjorde en begredelig jobb som statsråd. Rekordsøt musikk for en ung miljøstudents ører, med andre ord. Ryggvik må også ha sneket inn noen sterke retoriske grep på et tidspunkt, for det var nesten så et par melankolske erkjennelsestårer presset seg på. Jeg resirkulerer en hashtag for å oppsummere i korte trekk hva jeg satt igjen med i etterkant: #HelgeRyggvikForPresident.

Kjetil Stake fra Sahara Forest Project fikk lov å avslutte fredagens foredragsrekke. Han snakket om SFP generelt, og spesielt om pilotprosjektet deres i Qatar. Som kjent pågår en ørkenspredning på kloden, og de høyteknologiske løsningene som Stake og SFP presenterte for å motvirke denne spredningen, fascinerte voldsomt. Men spørsmål dukket selvfølgelig opp. For eksempel angående prosjektets bruk av kunstgjødsel, og at sponsoren Yara avfeide eventuelle problemer med fosfortilgang i framtida. Uansett spennende fremgang på den fronten!

Lørdag startet så med en innføring om begrepet «nudging» av en av de mer kjente i foredragsrekka, Gunnhild Stordalen. Hun fortalte også om firmaet sitt «GreeNudge», og hvordan de jobber for å «nudge» folk i retning av ressursbesparende valg i hverdagen. Hun viste til flere eksempler hun hadde jobbet med, blant annet at noe så simpelt som at forminsking av tallerkenstørrelsen på et av Petter Stordalens hoteller hadde redusert kastingen av mat betydelig! Nok en påminnelse om at alle monner drar.

Gunhild Stordalen om "GreeNudge" og tallerkenstørrelser.

Gunhild Stordalen om «GreeNudge» og tallerkenstørrelser.

Neste høydepunkt handlet om lokal utvikling og fornybar energi i utviklingsland. Her presenterte Inge Stølen (TrønderEnergi) og Hanne Cecilie Geirbo (UiO) henholdsvis et relativt stort vannkraftprosjekt i Uganda, og et pilotprosjekt med solceller i en landsby i Bangladesh. Vannkraftprosjektet økte den totale kraftkapasiteten til Uganda med flere prosentpoeng, mens solcelleprosjektet derimot hadde andre mål. Der var tanken mer å se hva man kunne få til med begrensede midler for å gi et lokalsamfunn helt elementær tilgang til strøm. En mobilleverandør var med på sponsorsiden, da mange innbyggere i utviklingsland har anskaffet mobil, men ikke alltid mulighet til å lade den. Begge veldig spennende innsynsvinkler, med fokus på å inkludere lokalbefolkningen i høy grad i utviklingen av prosjektene.

Engasjement for fornybarsamfunnet. Foto: Black Rock Solar

Engasjement for fornybarsamfunnet! Foto: Black Rock Solar

Seminaret ble avsluttet med en debatt om overgangen til fornybarsamfunnet. Ordstyrer var Ragnar Øygard, instituttleder for Handelshøyskolen ved UMB, og panelet besto av Arild Hermstad (FIVH), Petter Heyerdahl (UMB) og Anne-Beth Skrede (LO). De tre debattantene skulle legge frem tre virkemidler de mente må til for å akselerere overgangen til fornybarsamfunnet. Her fikk vi høre mye bra, men også mye vi har hørt før. Blant annet at forbruket må ned, og at det må bli lønnsomt å være “grønn”. Heyerdahl minnet oss i tillegg på de store mulighetene med geotermisk energi, altså å hente energi fra jordas indre, en så å si uttømmelig energikilde. Men er det for godt til å være sant? Er det bare oljelobbyen og mangel på vilje som hindrer oss i å ta i bruk en energikilde som på mange måter er tilgjengelig over hele jordkloden? Og som nærmest er utømmelig? Hovedargumentet som kommer i mot, er at det ikke er lønnsomt. Men som vi vet: Muligens veldig lønnsomt for menneskeheten hvis man ser lengre enn neste valgperiode. Og nettopp dette er noe jeg sitter igjen med etter energiseminaret: Politikere og myndigheter må tørre å se lengre enn 4-8-20 år frem i tid. Store omveltninger bør skje så raskt som mulig. Vi har bare en klode! Og selv om seminaret var partipolitisk uavhengig, oppsummerer Heyerdahls avsluttende ord på en god måte hva som må til: “Gå hjem til ditt lokale Fremskrittsparti, og gjør det du må!”.

Energiseminarets nettside.

Resten av årets program kan du se her.

PS. 4 studenter skrev i etterkant av seminaret en kronikk som de fikk på trykk i Dagbladet. Les den her! 

Skrevet av Ruben Buchmann for Spire Ås

Heikki Holmås åpner Norfund kontor i Mozambique. Foto: Svein Bæra, UD.

Heikki Holmås åpner Norfund kontor i Mozambique. Foto: Svein Bæra, UD.

Tirsdag 12. mars ble Spire og mange andre fra sivilsamfunnet invitert til diskusjonsmøte med Statssekretær Arvinn Gadgil angående oppdateringen av Handlingsplan for handelsrettet utviklingssamarbeid. Statssekretæren ønsker å oppdatere handlingsplanen fra 2007 i takt med endringene i verdenshandelen de senere årene. Tre hovedprioriteringer skal ligge til grunn; handel og fordeling, handel og likestilling og handel og miljø/klima.

Heikki Holmås på gruvebesøk i Zambia (Foto: Espen Lindbæk, UD)

Heikki Holmås på gruvebesøk i Zambia. Foto: Espen Lindbæk, UD.

Handelsutvalget synes handlingsplanen fra 2007 stort sett var balansert og god, men vi stiller oss bak innspillet til Handelskampanjen som kan leses her. I tillegg savner Handelsutvalget mer omtale av Norfund. En målsetning i Handlingsplanen er å integrere utviklingslandene bedre i verdenshandelen. Norfund er én aktør som forsøker ved blant annet å investere i plantasjer hvor målet er produksjon for eksport. Dette er problematisk på mange måter. Landran er én potensiell fare og Spire mener derfor det er naturlig å problematisere Norfund sin rolle som utviklingsaktør i handlingsplanen. Statssekretæren sa seg enig i at landran er en stor utfordring, men var usikker på om det burde være et fokus akkurat her.

Det har i det siste vært mye debatt om handel og investeringer fremfor bistand er den rette veien å gå. Dette var blant annet hovedtemaet på Kirkens Nødhjelps konferanse som ble holdt tirsdag 5. mars. Som arbeidet med handlingsplanen viser har dette blitt mer og mer et fokusområde for den rødgrønne regjeringen. De borgerlige opposisjonspartiene har imidlertid kritisert regjeringen for å fokusere for lite på handel som utviklingsredskap, nå sist i Aftenposten. Dette er en viktig debatt å ta, men den har så langt vært ganske unyansert. Høyre kritiserer stadig regjeringen for å fokusere på kvantitet framfor kvalitet i bistanden, men dette er kritikk som også kan rettes mot Høyres ensidige tro på handel og investeringer som veien vekk fra fattigdom.

Handel og utenlandsinvesteringer kan føre til utvikling, men det er ingen automatikk i det. Handel med matvarer og utenlandske jordbruksinvesteringer er ingen sikker vei til større matsikkerhet for folk flest. Økt handelsliberalisering og spesialisering i eksport av råvarer har ofte ført til økt gap mellom fattige og rike og svekket matsikkerhet og matsuverenitet i Afrika og Latin-Amerika. Vårt mantra er handel som middel, ikke mål.

Yara ship (Foto: Yara International)

Yara skip. Foto: Yara International.

Kirkens Nødhjelp har vært en viktig pådriver for fokuset på investeringer i utviklingsland, med sin kampanje for å investere mer av oljefondet i utviklingsland. Nok en gang er dette en svært viktig debatt å ta. Kirkens Nødhjelp har over flere år satt fokus på problematiske sider ved utenlandske investeringer som f.eks. skatteunndragelse, så de er selvfølgelig klar over de problematiske sidene ved utenlandsinvesteringer. Disse sidene har imidlertid blitt underkommunisert i årets kampanje, og det er tvilsomt om den gir norske politikere en mer nyansert forståelse. En god kommentar til denne kampanjen kan leses hos kristen og progressiv.

Handel og investeringer er en veldig spennende debatt og kommer til å bli enda viktigere fram mot valget. Handelsutvalget gleder seg til å ta del i den og håper vi kan bidra til å løfte debatten fra hvor mye Norge bør handle med og investere i utviklingsland, til hvordan vi bør handle og investere for å skape bærekraftig utvikling.

Skrevet av Eivind Breidlid, Handelsutvalget

Killer Bee: calvinandhobbesgifs.tumblr.com

Killer Bee: calvinandhobbesgifs.tumblr.com

Have you heard the rumors about killer bees escaping Africa, swarming the world over, and terrorizing summer picnics for mankind young and old? Well, I can’t say what Spire’s official opinion is on killer bees, but I can warn you about a very real threat to the average European honeybee — Colony Collapse Disorder (CCD).

CCD describes the strange and sudden disappearance of honeybees from their hives that honeybee farmers across North America and Europe began to notice in 2006. Though beekeepers can expect some natural hive loss over a normal winter period, CCD losses are different. First, they occur at a much higher rate, such that some American honeybee farmers reported losses between 30-90% in 2006. By 2008 an estimated ⅓ of the United States’ bee population had vanished under CCD-like conditions. Second, when a hive collapses under normal conditions, bee bodies and evidence of a parasite or mold can often be found. With CCD, a hive that was buzzing and busy one day can be found completely deserted with no signs of bees the day after.

To raise awareness about CCD, Spire hosted a film showing of "Vanishing of the Bees".

To raise awareness about CCD, Spire hosted a film showing of «Vanishing of the Bees».

As honeybees are a vital link in the food production chain (pollinating one out of every three bites of food we eat), we at Spire are extremely concerned about CCD and its decimation of the European honeybee population. To raise awareness about CCD, we hosted a film showing of the 2009 documentary ‘Vanishing of the Bees’ at the University of Oslo.

The film follows American beekeeper David Hackenberg in his quest to understand what is happening to his bees and how to protect them. Through Hackenberg’s journey, we meet researchers who believe the cause of CCD is a new type of systemic pesticides that large-scale monoculture farms began using in the mid-1990s. Instead of being sprayed onto plants to fight insects topically, systemic pesticides are absorbed by the plant when applied to the leaves or seeds.  These chemicals then fight unwanted insects from the inside out and are impossible to wash off of one’s food. Scientists hypothesize that honeybees absorb a significant amount of these toxic pesticides when they collect pollen. The chemical can disorient them such that they cannot perform their hive duties completely. It is possible that the pesticide also is passed on to the bee larva.

Upon learning of the ties between systemic pesticides and CCD, Hackenberg visits France to see how his European counterparts have addressed the CCD epidemic. He finds that European beekeepers have protested the use of systemic pesticides and succeeded in having these chemicals banned.

The key difference between the American and European approaches to dealing with CCD is this: the precautionary principle. When European governments are faced with an uncertainty about how chemicals affect nature, food, and humans, they take a precautionary stance and ban the substance until better information is available. In the USA, however, farmers can continue using the chemicals until the pesticides are undoubtedly proven lethal.

British beekeeper protest. Photo: Eddie Mulholland.

British beekeeper protest. Photo: Eddie Mulholland.

Spire’s Food Committee aims to uphold the precautionary principle in global agricultural policy.  We take an active stance against the use of systemic pesticides both here in Norway and in the global South where industrial agriculture techniques are highly influential. In short, we must protect our bees, our food, and our planet. Limiting the use of systemic pesticides is a concrete action we know will lead to safer food pollination and food security. Let’s work together to safeguard the honeybee and leave the killer bee phenomenon to the mad scientists.

Mad scientist. uncyclopedia.wikia.com/wiki/File:Mad_scientist.gif

Mad scientist. uncyclopedia.wikia.com/
wiki/File:Mad_scientist.gif

PS: If you enjoyed learning about CCD and are interested in global food justice work, please join us for our next film showing at the University of Oslo: ‘Black Gold,’ a documentary about the relationship between cash crop market volatility and local economic security for Ethiopian coffee growers.

 For more information, follow Matutvalget on Facebook!

Written by Elyse Leonard, member of Spire’s Food Committee.

Vi har jobbet hardt med kampanjen for Framtidsombud de siste 8 månedene, nå er det på tide å ta en pust i bakken og se tilbake på hva vi har fått til og hva som egentlig skjer med Framtidsombudet.

En av grunnene til at denne kampanjen er så fin, er at den presenterer en løsning, nemlig en måte å gjøre norsk politikk mer løsningorientert og framoverretta. For å få folk til å få øynene opp for Framtidsombudet har vi jobbet med å få politikernes oppmerksomhet og ikke minst folkets oppmerksomhet.

Allerede før kampanjelansering hadde vi flere organisasjoner i ryggen, og det er ikke tvil om at kravet om et framtidsombud er noe som er relevant for oss alle. Per dags dato har 21 organisasjoner stilt seg som støttespillere til kampanjen! Se listen over organisasjoner og skriv under oppropet for framtidsombud her!

Vi lanserte kampanjen med brask og bram på Parkteatret den 12. februar, dit kom Jostein Gaarder, Dråpe og Big Head, og ikke minst masse fine folk som virkelig gjorde festen for Framtidsombudet til en supermotiverende lansering.

Jostein Gaarder holder appell på fest for Framtidsombudet. Foto: Spire

Jostein Gaarder holder appell på fest for Framtidsombudet. Foto: Spire

Dråpe spilte nydelig musikk for oss på kampanjelanseringen. Foto: Spire

Dråpe spilte nydelig musikk for oss på kampanjelanseringen. Foto: Spire

Kampanjeleder Siv Maren Sandnæs snakker om at vi skylder våre etterkommere et Framtidsombud. Foto: Spire

Kampanjeleder Siv Maren Sandnæs snakker om at vi skylder våre etterkommere et Framtidsombud. Foto: Spire

Sàndor forteller at Framtidsombudet i Ungarn klarte å hindre at vannressursene ble privatisert. Foto: Spire

Sàndor forteller at Framtidsombudet i Ungarn klarte å hindre at vannressursene ble privatisert. Foto: Spire

I slutten av februar fikk vi besøk av Ungarns tidligere framtidsombud, Sàndor Fülöp. Han var verdens første framtidsombud og hadde mye interessant og fortelle oss om sitt arbeid i Ungarn. På dilemmaseminaret vi arrangerte den 27. februar ble det diskutert hvordan man kan ta hensyn til framtidige generasjoner i dagens politikk og Sàndor var en av innlederne.

Vi hadde osgå besøk av Asbjørn Aaheim fra Cicero som kunne fortelle oss at klimaendringer vil koste oss dyrt, og jo lengre vi venter jo dyrere vil det bli, noe framtidige generasjoner vil måtte betale for. Seminaret ble avsluttet med debatt hvor Kjetil Lund (AP) fra Finansdepartementet, Peter Gitmark, Asbjørn Aaheim og Mari Gjengedal fra Spire diskuterte Norges nasjonale politikk for bærekraftig utvikling. Debatten understreket det vi visste fra før: sivilsamfunn og forskere er ikke fornøyd med Norges innsats for bærekraftig utvikling og mener at noe må gjøres, og det nå! Politikerne mener at vi er relativt bedre enn andre land, og at det koster for mye å gjøre de tiltak som virkelig trengs.

Politikere kan noen ganger være vanskelige å ha med å gjøre, men ikke alle er totalt umulige! Vi har nemlig allerede to ungdomsparti i ryggen og har fått flere positive signaler fra stortingspolitikere og departementer. Og flere skal det bli, vi presenterer jo et konkret og godt konsept, og det hjelper mye at vi kan banke i bordet med en grundig og flott rapport som utreder hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et nasjonalt framtidsombud.

Rapporten finner du her! 

Allerede nå kan vi krysse av på nesten alle delmålene vi satte oss! Hovedmålet, å få på plass et framtidsombud, må vi bruke en del mer tid på å oppnå. Men vi kommer ikke til å gi oss! Foto: Spire

Allerede nå kan vi krysse av på nesten alle delmålene vi satte oss! Hovedmålet, å få på plass et framtidsombud, må vi bruke en del mer tid på å oppnå. Men vi kommer ikke til å gi oss! Foto: Spire

Da vi begynte arbeidet med kampanjen for omtrent åtte måneder siden satte vi  noen mål for oss selv, vi visste jo at det å skape oppmerksomhet rundt et helt nytt konsept og ikke minst det å (få gjennomslag for å) opprette en ny institusjon er noe som tar tid og hardt arbeid.

Selv om Framtidsombudet ikke er på plass enda har vi har altså fått til ganske mye. Vi har skapt oppmerksomhet, fått flere viktige organisasjoner til å støtte kampanjen, vi er i stadig dialog med politikere, og har fått oppmerksomhet i media og på sosiale medier. Vi har skrevet en fin rapport og ikke minst satt i gang en viktig debatt!

Vi sier oss grådig fornøyde så langt, men kampen er ikke over enda! Skriv under på oppropet for framtidsombud, lik Framtidsombudet på Facebook og hjelp oss å få forankret hensynet til framtidige generasjoner i dagens politikk!

 

PS: Om du fortsatt skulle være i tvil om hvorfor vi trenger et framtidsombud, sjekk ut:

Skrevet av Siv Maren Sandnæs, kampanjeleder

Spire og Youth Environment Network (YEN) i Zambia satser på tettere partnerskap for å sikre felles front på de internasjonale klimakonferansene.

Internasjonalt samarbeid: Anette Plassen i Spire, Billy Lombe i YEN og Kinya Kiunga i Fredskorpset Kenya deltok på Spires seminar om internasjonale klimakonferanser.

Internasjonalt samarbeid: Anette Plassen i Spire, Billy Lombe i YEN og Kinya Kiunga i Fredskorpset Kenya deltok på Spires seminar om internasjonale klimakonferanser.

Svært mange ungdomsorganisasjoner deltar på internasjonale klimakonferanser, men det er en utfordring å klare å koordinere innsatsen. Å samarbeide godt på forhånd er essensielt for å klare å ha en felles front og effektiv stemme mot politikerne, slik at vi kan sikre at det er rettferdig politikk som blir vedtatt på konferansene. Ofte er mye allerede bestemt før politikerne kommer på konferansen, og det kan være ekstra vanskelig for de unge organisasjonene å blir hørt, i forhold til sterkere aktører i sivilsamfunnet.

De viktigste konferansene i året
Sammen med Billy Lombe, leder i YEN, vår zambiske partnerorganisasjon, arrangerte klimautvalget og det internasjonale utvalget i Spire på onsdag den 6. mars en work shop om hvordan vi kan jobbe bedre sammen før, under og etter de internasjonale klimakonferansene. Her diskuterte vi utfordringer og fordeler ved å klare å jobbe godt, politisk sammen i forkant av konferansene. Særlig snakket vi om COP – Conference of the parties – som har sitt spesielle FN-mandat til å ta beslutninger på vegne av klodens politikere. COP-ene er ofte i november/desember, og offisielt blir de viktige klimadokumentene vedtatt her. Men da kan det allerede være for sent til å endre noe drastisk. De viktige “intersessionals”, der internasjonale aktører møtes sommeren før hver COP kan være en vel så viktig arena å delta på for våre organisasjoner, fordi det her kan være lettere å påvirke innholdet i dokumentene. Og noen uker før hver COP arrangeres ungdomsversjonen COY – Conference of the Youth – der det tidligere dessverre har vært en overvekt av unge deltakere fra Nord og Europa, men som også opplever en stadig økning av deltakere fra ulike verdensdeler.

Vanskelig å få delta

Leder av YEN Zambia, Billy Lombe, om klimaforhandlingene sett fra ungdommer i Zambias ståsted.

Leder av YEN Zambia, Billy Lombe, om klimaforhandlingene sett fra ungdommer i Zambias ståsted.

Billy pekte her på en viktig utfordring for mange organisasjoner fra Sør: Finansiering til deltakelse på disse internasjonale arrangementene. Spire har tidligere bidratt til å finansiere ungdomsdeltakelse fra Sør gjennom UD og det internasjonale ungdomsnettverket YOUNGO, men å sikre støtte til akkurat én partnerorganisasjon kan være vanskeligere. Vi ble enige om å se nærmere på hvilke finansieringskilder som kan være aktuelle. Kenyanske Kinya Kiunga, som er Fredskorpset-koordinator i Kenya, påpekte at ofte kan det finnes finansieringskilder i Sør også, som det er mulig å søke på, og som ikke blir benyttet så mye som de kan. Det er lett å tenke at pengene er i Nord, men en viktig del av partnerskapet er å se på likeverdig deltakelse, også finansiert med midler fra Sør.

Relevante nettverk

Klimakoordinator Arvid Solheim pekte på det viktige aspektet ved å samarbeide med flere, relevante organisasjoner om å identifisere de viktigste sakene forut for hver COP og samarbeide om utvalgte avsnitt i dokumentene som det skal forhandles om på konferansene. Arbeidsgruppene på hver konferanse tar for seg de viktigste temaene, og et godt koordinert arbeid foran disse gjør at organisasjonene våre kan delta på flere møter og rapportere til hverandre, og lobbe for hverandre. Regionale møter gjennom året kan skape mye grobunn for god dialog på forhånd av konferansene, men da er det viktig å finne et felles utgangspunkt og ikke henge seg for mye opp i de punktene der organisasjonene er uenige. Tidligere har Spire hatt møter med både Natur og Ungdom og Changemaker i forkant av konferansene. YEN har vært en viktig aktør i å bygge opp et godt rammeverk og nettverk for ungdomsengasjement i Afrika. De er blant annet med i African Youth Initiative on Climate Change (AYICC), som blant annet arrangerte Act now for climate justice-kampanjen og karavane fra Kenya til Durban i forbindelse med COP der. Denne kampanjen var et godt eksempel på samarbeid mellom Nord og Sør forut for en klimakonferanse; Billy møtte folk fra norske organisasjoner som skulle delta på karavanen og konferansen både før (i Norge) og under den. AYICC lanserer også en “best practice”-guide for internasjonalt arbeid, noe vi i de norske organisasjonene også burde gjøre for å dele erfaringene fra konferansene og samarbeidet med dem.

Klimakoordinator Arvid Solheim pekte på viktigheten av samarbeid med relevante organisasjoner om å identifisere de viktigste sakene forut for hver COP.

Klimakoordinator Arvid Solheim pekte på viktigheten av samarbeid med relevante organisasjoner om å identifisere de viktigste sakene forut for hver COP.

Vil lage årskalender

Siden det er mange arrangementer i løpet av året som alle kan knyttes opp til COP-en på årets slutt, og man alt for lett kan bli tatt på senga av frister for innspill på forhandlingsdokumentene, ble vi på workshopen enige om å lage en årskalender, der vi setter opp frister, arrangementer og avtaler om kommunikasjon, på Skype eller andre arenaer. Arvid Solheim pekte på det helt vesentlige i å finne noen felles saker man kan fronte, og dette må skje gjennom forhandling. En av utfordringene med å samarbeide mellom Nord og Sør er jo at utfordringene og forutsetningene er så forskjellige. Også våre posisjoner på de internasjonale konferansene er svært ulike. Men som unge deltakere har vi alle en felles utfordring med å bli hørt og Billy forteller om en gledelig utvikling i Zambia: Zambiske ungdomsorganisasjoner, for eksempel YEN, blir i økende grad invitert til formøtene, bedt om innspill og får komplimenter for det viktige arbeidet de gjør. Som Billy påpekte: “Young people should be part of the process, not as an event!” Samtidig, påpekte Johanne Hauge, tidligere leder av Spire og deltaker på slike konferanser, at du som delegat kan få ganske begrensa handlingsrom, fordi du da blir underlagt delegasjonens regler og ikke får lov til å demonstrere eller være aktivist.

I Norge har ungdom ved et par anledninger fått lov til å være en del av Norges offisielle delegasjon, men i fjor fikk vi ikke en slik posisjon. Dette viser hvor viktig det er å be om møter med de nasjonale politikerne lang tid i forveien, både av COP og intersessionals om sommeren – for å sikre at de har oss i tankene når de velger strategier foran klimakonferansen.

De viktigste utfordringene

Internasjonalt ansvarlig i Spire, Ragnhild Lunner, og leder i YEN, Billy Lombe, vil jobbe sammen for å sikre finansiering slik at ungdom fra Sør kan delta på klimaforhandlingene.

Internasjonalt ansvarlig i Spire, Ragnhild Lunner, og leder i YEN, Billy Lombe, vil jobbe sammen for å sikre finansiering slik at ungdom fra Sør kan delta på klimaforhandlingene.

Oppsummert var det en særlig problemstilling at det kan være vanskelig for unge fra Sør å finne midler til å delta på konferansene i det hele tatt. Ved å jobbe for finansiering av ungdomsdeltakelse fra Sør sikrer vi en sterkere stemme som unge, og mer kjøttvekt for argumentene våre. Vi ble enige om at det å orientere seg i vellet av ulike arrangementer og dokumentforfatting som ligger forut for hver klimakonferanse er en kjempeutfordring, men at vi ved å lage en kalender for året kan være bedre forberedt på hva som kommer, og lettere kan identifisere hva vi faktisk må gjøre for å sikre at politikerne blir enige om en rettferdig utviklingspolitikk.

Skrevet av Ragnhild Lunner, internasjonalt ansvarlig i Spire

Ungdomsdeltaking er noko vi i klimautvalet til Spire jobbar med. Dette spesielt i forbindelse med klimatoppmøter. Det er mange grunnar til at vi meinar at dette er viktig å jobbe med. Eit av argumenta som ofte vert nytta er det med at det er vi som er framtida, og det er vi som skal ta over, difor det essensielt at vi er med no, slik at vi kan påverke og vere del av å forme den framtida vi ynskjer å leve i.

18 år gamle Merna Ghaly fra Egypt holder en intervensjon på vegne av sivil samfunnet under fjorårets klimatoppmøte i Doha. Foto: Spire

18 år gamle Merna Ghaly fra Egypt holder en intervensjon på vegne av sivil samfunnet under fjorårets klimatoppmøte i Doha. Foto: Spire

Dette er eit svært viktig argument, for kvifor skal dei som ikkje møter konsekvensane av sine beslutningar i det heile tatt vere i førarsetet når desse beslutningane vert tenke?

Vidare er det også eit argument at vi er unge og vi er idealistiske. Vi belagar oss på forskning og ikkje politikk når vi set krav til framtida vår. Vi jobbar for å få fram vitenskap og for at det ikkje berre skal bli gode løysingar for dei som lever i dag, men og dei som kjem etter oss, vi jobbar mot ei bærekraftig utvikling.  I tillegg jobbar dei fleste av oss heilt gratis, altså har vi ikkje ein økonomisk agenda i bakhand. Vi tek ikkje omsyn til at store selskap ynskjer å tene meir og vi tek ikkje omsyn til at politikarar berre tenkjer fram til neste val, altså fire år om gongen. Vi ser på levestandard og på utvikling, vi forsøker å putte ting i perspektiv og vi forsøker å inkludere stemmer og synspunkt som ikkje alltid har mulighet til å rope like høgt som oss.

Det er her arbeidet vi no driver med i Spire kjem inn i bilete. Vi er no i gang med å nok ein gong søke støtte for at ikkje berre norsk og nordisk og vestleg ungdom skal delta på klimatoppmøte, men og for at ungdom frå alle stader i verda i større grad skal ta del i dette svære maskineriet som avgjer vår felles framtid. Det er desse ungdomane som i størst grad kjenner på kroppen dei utfordringane klimaendringar fører til.  I tillegg er det dei som lever i land der styresmakter ikkje alltid når ut til dei som treng det mest.

Aksjon om Robin Hood skatten under fjorårets klimatoppmøte i Doha. Foto: Spire

Aksjon om Robin Hood skatten under fjorårets klimatoppmøte i Doha. Foto: Spire

På fjorårets klimatoppmøte blei ungdomsdeltaking på klimatoppmøtet samalikna med ungdomsdeltaking på fotball cupar, som til dømes Norway cup. Det er fantastisk at ungdom frå forskjellige stader i verda får støtta reise og opphald for å delta på norwaycup, men det er heilt uforståelig for meg at dette blir sett på som ein selvfølge medan ungdomsdeltaking på klimatoppmøte blir sett på som noko som vi kanskje burde støtte, men at det ikkje er så sentralt.

Problema er store og komplekse og løysinga er ikkje lett, men det skulle i mine auge bety at inkludering av dei som blir hardast ramma er dess meir sentral. Spire er lukeleg for å vere med i prosessen der fleir blir høyrd i ei så viktig sak som klimaproblematikken, det er kult at ungdom blir med og det er kjempe kjekt å sjå korleis slike muligheiter blomstrar til vidare engasjement hjå dei som får muligheten til å delta.

Dersom du synes dette er interessant, så ta gjerne kontakt (kineispire@gmail.com)! Vi i klimautvalet er på jakt etter fleir engasjerte sjeler som har litt tid til å vere med på eit svært inspirerande arbeid!

Møte i ungdomsgruppa for finans under fjorårets klimatoppmøte. Foto: Spire

Møte i ungdomsgruppa for finans under fjorårets klimatoppmøte. Foto: Spire

Qatars første lovlige demonstrasjon i moderne tid under fjorårets klimatoppmøte. Foto: Spire

Qatars første lovlige demonstrasjon i moderne tid under fjorårets klimatoppmøte. Foto: Spire

Ungdommen sa nei takk til en dårlig avtale under fjorårets klimatoppmøte i Doha. Foto: Spire

Ungdommen sa nei takk til en dårlig avtale under fjorårets klimatoppmøte i Doha. Foto: Spire

– Skriven av Kine Gjerstad Eide, klimautvalgskoordinator