29.01.2013 Demonstrasjon mot TPP

Demonstrasjon

Mens forhandlingene i verdens handelsorganisasjon (WTO) står stille, har forhandlinger om regionale handelsavtaler økt. Handelsavtalen med kanskje størst konsekvenser for verdensøkonomien er forhandlingene omTrans-Pacific Partnership (TPP). TPP kan sees på som enutvidelse av NAFTA-avtalen mellom USA, Canada og Mexico. Foreløpig forhandles det mellom 11 land (Australia, Brunei, Canada, Chile, Malaysia, Mexico, New Zealand, Peru, Singapore, Vietnam, og USA), mens Japan, Thailand og Filippinene er svært interessert i å delta. Etter at avtalen er ratifisert vil mulighetene store for videre utvidelse, da nye medlemsland kan gå inn uten nye forhandlinger. Målet er å skape en handelsavtale som dekker en så stor andel av den regionale økonomien at andre land vil ha vansker med å stå utenfor. TPP kan derfor bli en avtale med svært store konsekvenser.

Som ved så mange frihandelsavtaler blir det forhandlet under ekstremt hemmelighold. I USA deltar 600 rådgivere fra privat sektor i forhandlingene, mens sivilsamfunnet og selv Kongressen er nektet innsyn til forhandlingsdokumentene. En opplyst offentlig debatt blir dermed kneblet, og forhandlingene forblir ukjente for nesten hele befolkningen.

Noen utkast har blitt lekket, og med den tilgjengelige informasjon er det tydelig at TPP innebærer langt mer en kun tradisjonell handelspolitikk. Landene som forhandler har allerede svært lave tariffer ovenfor hverandre, og kun 2 av de 26 kapitlene i forhandlingene dreier seg om handel. De resterende forhandlingspunktene vil styrke multinasjonale selskapers rettigheter og svekke demokratiet. Public Citizen publiserte i juni et utkast til investeringskapittelet som viser hvordan investorrettigheter blir styrket på bekostning av statlige rettigheter. Avtaleteksten gir multinasjonale selskaper rett til å saksøke staten utenfor det nasjonale rettssystemet dersom statens handlinger forårsaker et tap av profitt. Dette inkluderer regulative endringer i arbeid- og miljøstandarder. Disse søksmålene vil gå til et internasjonalt tribunal bestående av 3 advokater fra privat sektor som har rett til å utdele en ubegrenset kompensasjon til selskapet uten ankemuligheter. Et eksempel på hva dette kan føre til finnes i El Salvador der gruveselskapet Pacific Rim har saksøkt staten for tapt fremtidig profitt da den nye regjeringen innførte nye miljøstandarder etter folkelig press. Pacific Rim hevder dette bryter med den CAFTA-avtalen (Central American Free Trade Agreement), og et tribunal skal nå avgjøre saken. Slike investorrettigheter har blitt stadig mer vanlig i handelsavtaler. Søksmål mot stater får mye oppmerksomhet, men den største konsekvensen av slike regler kan likevel være at trusselen om søksmål hindrer myndigheter fra å innføre nye reguleringer.

TPP vil også ha flere andre konsekvenser. En viktig del av avtalen er å ytterligere styrke patentrettigheter. Dette kan føre til at det blir enda vanskeligere for fattige land til å produsere billige generiske medisiner, noe somLeger Uten Grenser advarer mot. TPP kan også gjøre medisiner dyrere i industrielle land ved å redusere myndighetenes muligheter til å bruke sin markedsmakt til å forhandle om lavere priser. TPP inneholder også forslag som vil føre til økt overvåking og strengere straffer for brudd på opphavsrettigheter påinternett. Forslagene i TPP likner svært på Stop Online Piracy Act (SOPA) som ble foreslått i den amerikanske kongressen i fjor, men oppgitt grunnet massiv folkelig motstand.

TPP vil videre begrense mulighetene tilfinansiell regulering og øke faren for nye finansielle kriser. TPP vil redusere myndighetenes muligheter til å regulere størrelsen på finansielle selskaper for på den måten å øke markedsadgangen til store finansielle aktører. Slike «Too big to fail» institusjoner utgjør en stor risiko for verdens finansielle stabilitet, og var en sterk årsak til finanskrisen i 2008. TPP vil også forby kapitalkontroll og hindre reguleringer av komplekse finansielle produkter som derivater. I tillegg til dette tar TPP for seg flere andre områder, bl.a. kan regler mot å forskjellsbehandle produkter kan gjøre det ulovlig for f.eks. lokale myndigheter å kun anskaffe varer som er produsert lokalt eller under visse arbeids- og miljømessige standarder.

Til tross for begrenset informasjon viser lekkede dokumenter hvordan TPP griper inn i nasjonal og lokal politikk. Når offentligheten mister innsyn i forhandlingene og lovgivende forsamling ikke får mulighet til å foreslå endringer til traktaten, utgjør dette et angrep på demokratiet. Fremtidige regjeringer vil få begrenset handlingsrom og vil være bundet til å følge en tidligere inngått avtale. Befolkningen vil ikke ha muligheten til å endre uønskede lover ved å velge en ny regjering. Innføring av strengere opphavsrett på internett etter SOPAs kollaps i fjor, viser hvordan TPP gir mulighet til å innføre lovgivning som aldri ville blitt godkjent dersom det gikk gjennom vanlige nasjonale prosesser. Handelsavtalen blir dermed en bakvei for å fremme lovgivning som gagner multinasjonale selskaper, ikke folkets interesser.

Forhandlingene begynner å få gradvis mer oppmerksomhet, men er fortsatt ukjent for de fleste. Gruppene som jobber mot avtalen begynner i tillegg å få dårlig tid, siden det spås at forhandlingene kan ferdiggjøres allerede i år. Lite tyder på at de respektive regjeringene vil kjempe for en mer sosial avtale, selv om Australia som eneste land motsetter seg å bli underlagt en transnasjonal tribunal.

TPP viser hvilken fare regionale handelsavtaler utgjør. Selv om denne avtalen ikke rammer Norge direkte kan en avtale som inkluderer en stor del av verdensøkonomien ha uante ringvirkninger på verdens handelssystem. En signering av TPP kan føre til “race to the bottom” ved at europeiske selskaper legger press på sine respektive myndigheter for å få like konkurransevilkår som sine amerikanske motspillere.

– Eivind Breidlid, Handelsutvalget