februar 2013


Frem mot stortingsvalget 2013 sitter vi håpefulle spirer omkring i landet med bankende grønne hjerter og en evig optimisme om at klimakampen ikke er et lost case. Hele 52 organisasjoner er med og støtter dette engasjementet (ww.klimavalg2013.no), med andre ord en god samling ivrige personer.

Vi håper, ønsker og engasjerer oss for at politikerne skal legge inn en ekte og oppriktig innsats i at klimaendringene skal bli tatt på alvor i større grad enn det vi hittil har sett.
Vi ønsker ikke bare mye prat og litt handling, men så mye handlekraft at den negative utviklingen bremses radikalt.  Å kjøpe klimakvoter er et av flere riktige skritt i riktig retning, men på ingen måte tilfredsstillende ut ifra våre visjoner.

Enten man er blant de engasjerte eller resignerte når det kommer til klimautfordringene er det nesten umulig å overse temaet fullstendig. Vi vet at enkeltpersoner har gitt opp for lengst. Mange vil fremfor noe annet stikke fingrene i ørene og se en annen vei når de hører ordene ”miljø” og ”klima”.   Å la være å bry seg om miljøet er tross alt et enkelt valg i Norge. Vi har en vanvittig behagelig levestandard, oljepenger og et veletablert demokrati. For ikke å snakke om våre korte menneskeliv, som gjør at vi slipper å merke så mye til ”de derre klimaspådommene” i vår levetid uansett. Dessuten er jo Norge så lite, så hvorfor skal vi være så ivrige på å være et verdensforbilde på dette området?

Sannsynligvis er det ikke bare meg som blir enda mer engasjert når jeg møter den type holdninger. Dette er Klimavalg 2013 et bevis på. En passiv eller negativ holdning til klimaspørsmål er og blir ren egoisme. Å bry seg handler både om mennesker i fattige deler av verden og fremtidige generasjoner i vårt eget land. I møte med egoistiske holdninger tenker vi som aldri gir opp denne saken at vi må rope enda høyere og ikke bare legge ansvaret over på politikerne, men også som forbrukere gjøre en innsats. Enhver samfunnsborger er en forbruker og dermed også en fremtidig eller eksisterende velger, som kan gjøre noe positivt for miljøet.

Å starte i det små er bedre enn aldri å starte i det hele tatt.  Dersom man finner et personlig interessant tema knyttet til disse utfordringene, har man allerede en begynnelse for å bidra til å påvirke utviklingen i riktig retning. Å starte med seg selv er både realistisk og overkommelig. Et eksempel kan være å tenke miljøvennlighet med tanke på transportmidler man velger i hverdagen. Så no excuses, folkens!

2013-02-23 18.32.00

Helle og Mette fra Spires lokallag i Trondheim under vardebrenninga for oljefritt LoVeSe.                   Over 120 stk som møtte opp!

Følgende er et utvalg av målene for Klimavalg 2013: Redusere klimagassutslippene i tråd med FN`s anbefalinger. Satse på grønne arbeidsplasser. Redusere utvinningstempoet på oljeproduksjon.
Så tilbake til forbruker- og velgerperspektivet. Å ta tak i alle miljø og klimaspørsmål samtidig kan ta motivasjonen fra enhver. Å ta tak i noe, er derimot langt mer overkommelig.
For å gjøre dette enklere kan man på www.klimavalg2013.no, finne tips til hvordan DU kan gjøre en innsats lokalt. Tips til dette ligger her: http://klimavalg2013.no/lokalgrupper/.

www.gronnhverdag.no kan man fråtse i tips til å bli en grønnere forbruker. De har også en nettbutikk med forskjellige bøker knyttet til temaet: http://www.gronnhverdag.no/nor/TM/Nettbutikk/Boeker.

Et konkret og løsningsorientert tiltak som Spire blant annet jobber med, er å opprette et nasjonalt framtidsombud som skal tale på vegne av framtidige generasjoner i dagens politikk. 21 andre organisasjoner støtter oss allerede i dette, bli med og gi din støtte du også gjennom å skrive under oppropet for et framtidsombud her!

Spire og de andre organisasjonene bak Klimavalg 2013 trenger flere for å støtte opp om at dette skal bli tidenes klimavalg. Vi venter i spirende spenning!

– Skrevet av Ane Brox, Spire Trondheim

2490_461905oslo-skyline

Bor du her? Foto: google.com

Spire i Oslo, det er vel utvalgene, kjernegruppen og kampanjegruppen… eller?

Det finnes faktisk noe som heter Oslo lokallag – og hvis DU er en Spire som bor i Oslo, så er du faktisk medlem, enten du vil det eller ei! Lokallaget er en sosial møteplass og en læringsarena for alle Spirer i Oslo.

Nå har vi nettopp kommet gjennom årets travleste Spireuke! Mandag stod vi på stand på Blindern. Tirsdag lanseringsfestede vi for Framtidsombudskampanjen på Parkteatret. Onsdag minglede og quizzede vi på Grønn Semesterstarstfest på Blindern. Fredag var vi på Landsråd. I helgen var det vinterseminar. Pfew! Og sa vi at vi har hatt to engasjerende torsdagsforum i år og, der vi hadde Framtidsombudsworkshop og Wikipediaworkshop?

Vi lover å arrangere masse kule workshops og torsdagsforumer i framtiden også – men det blir enda mer gøy hvis vi er flere, så ta og bli med! Kontakt oss på spire.oslo@gmail.com.

Som aktiv i Oslo lokallag får du:

  • Medbestemmelse over vår felles lærings- og lekeplass: Spire Lokallag Oslo
  • Mulighet for å bli godt kjent med flere deler av Spire
  • Erfaring med å arrangere workshops og events
  • Pluss: Garantert bærekraftig moro!

Vi er langt fra farlige, heller ganske snille faktisk, så om du er ny er lokallaget det perfekte stedet å begynne Spire-engasjementet ditt!

TRondheim2

Informasjonsmøte i Trondheim. Foto: Spire

Medlemsjakt og fiskekampanje

Vi startet høstsemesteret med et informasjonsmøte på Antikvariatet for å lokke flere medlemmer til vårt lille lokallag. Vi fikk besøk av organisatorisk nestleder, Kine Gjerstad Eide, som kom og serverte en inSPIRErende presentasjon om Spire + quiz.

Quiz på informasjonsmøte er bra! Foto: Spire

Quiz ble det også Foto: Spire

Bare et par uker senere kom flere Spirer på besøk sørfra. Hanne Margrete Johnsen, Oda Sund og zambiske Shuko Musemangezhi fra samarbeidsorganisasjonen vår, YEN (Youth Environment Network) kom i anledning høstens fiskekampanje for en mer bærekraftig fordeling av verdens fiskeressurser.

Kampanjefolk på tur! Foto: Spire

Viktig å være beredt med redningsvest når man skal spankulere rundt på Ravnkloa! Foto: Spire

Bonde fra Kenya på besøk

Kisilu Musya på Trondheimsbesøk. Det er kaldt i nord! Foto: Spire

Kisilu Musya på Trondheimsbesøk. Det er kjølig i nord! Foto: Spire

I November fikk vi storfint besøk av filmstjerna Kisulu Musya fra Kenya. Vi arrangerte et kveldseminar hvor vi viste dokumentarfilmen om hverdagen hans som småbonde i Kenya og om hvordan hans familie er blitt påvirket av klimaendringene.

Eksamenstid setter ikke stopper når ei filmstjerne er i byen. Foto: Spire

Eksamenstid setter ikke stopper når ei filmstjerne er i byen. Foto: Spire

Kisulu fortalte engasjert om de lokale prosjekter han tok del i og viktigheten av at vi alle bør være små endringsaktører. Her pekte han blant annet på eksempel som å plante flere trær i hjemlandet, i rette Kenyansk ånd (les Wangari Maathai). Professor og klimaekspert Haakon Lein var også invitert som innleder og poengterte at man blant annet burde ha en holistisk tilnærming i arbeidet med å møte klimautfordringene.

Kisulu fikk guida tur i Trondheim by hvor Nidarosdomen var et must. Selv om han ikke har hatt allverdens av bytramper-erfaring (første gang han var i en storby var da han søkte om visum i Nairobi) ville han aller helst dra ut av byen og se på gårdene i området.

Erfaringer fra Guatemala
I november fikk to Spirer, Linda og Veronica reise til Guatemala gjennom Spire og Utviklingsfondet. I januar var de begge på plass i Trondheim for å fortelle om deres erfaringer fra turen, og de viste bilder og film.

trondheim

Presentasjon av film. Foto: Spire

TRondheim6

Interesserte Spirer! Foto: Spire

De kunne fortelle om deres møte med den lokale ungdomsorganisasjonen CDF, Con un Derecho a un Futoro ( With the right to a future) og hvordan de arbeider for å imøtekomme de klimautfordringene som deres lokalsamfunn står ovenfor. De fortalte også om deres møter med ulike lokalsamfunn i Guatemala som er preget av hvordan få store bedrifter kjøper opp store landområder for å dyrke sukkerør og afrikansk palme. Dette har ført til at mange lokale bønder har mistet deres landområder og muligheten til å dyrke blant annet mais, som er den viktigste matkilden i landet. En annen sentral konsekvens er den store vannmangelen, ettersom de store plantasjene nærmest krever alt det vannet som finnes i lokalsamfunnene. Møtet som tok sted på Annas kafe ble en trivelig erfaringsutveksling og en fin måte for de oppmøtte å lære mer om temaer som Spire og Utviklingsfondet arbeider med.

Middagskos og framtidsprat

Fredag 18. januar hadde vi en hyggelig samling av forskjellige folk hjemme hos Helle. Anledningen var åpningen av vårkampanjen om oppretting av et Framtidsombud, og kampanjeleder Siv Maren kom togende opp fra Oslo for å hjelpe oss i gang.

Kos med Spiremøter! Foto: Spire

Kos med Spiremøter! Foto: Spire

Vi spiste indisk-nepalsk inspirert middag (bestående av spinat, linser, tomat med forskjellige krydder, tomatsaus, ris og papadam). Etterpå drakk vi chai-te og spiste hjemmelaga sjokoladekuler til dessert. Det ble en lang og inspirerende samtale rundt bordet, og en fin start på kampanjen. Nå jobbes det for fullt for å få i gang et framtidsombud!

Grønn kokkelering
Denne uken var vi på besøk hos studentlaget til Framtiden i Våre Hender for å diskutere flere spennende samarbeid framover. Etter møtet fikk vi bli med på å lage et helaftens vegetarmåltid som de arrangerer første onsdag hver måned. På menyen var det ei smaksbombe av ei indisk
gryte med Nan-brød og tilslørte bondepiker til dessert. Likandes gjeng disse FiVH´erne!

Blir så ivrig at man går i gang med å kjevle oppskriften med det samme. Foto: Spire

Jadda, oppskriften måttes vist litt kjevles den og. Ikke lett å holde kontroll på det man driver med når det er en fotograf til stede   Foto: Spire

God, grønn mat, kule folk og en bra kveld! Foto: Spire

Tre stk for å røre i gryta. Må være såpass! Foto: Spire

ISFiT-oppdrag

Vi fikk forespørsel fra ISFiT (International Student Festival in Trondheim) om å være med på å arrangere et opplegg om GMO på deres Food Workshop 12. februar for deltakere fra hele verden.     Med 2 timer til rådighet for å åpne møtet inviterte vi to GMO-eksperter for å holde innledende foredrag.Deretter arrangerte vi en lek hvor studentene skulle å ta stilling til forskjellige kontroversielle utsagn rundt GMO. Feks «GMO is the solution to combat world hunger». Her skulle de plassere seg på en skala i rommet avhengig av hvor enig de var i utsagnet. Det var svært engasjerte studenter og det førte til en fruktig og interessant diskusjon, med flere tilfeller av studenter som endret standpunkt underveis. Morsom og smart gjeng.

2013-02-12 12.28.32

Gagnam-style vakke «soo last year» den dagen. Foto: Spire

2013-02-12 11.26.34

Diskusjon med både armer og ord. Foto: Spire

Erfaringer fra klimatoppmøtet i Qatar

Mette fra Spire og Ingrid fra Changemaker ble invitert (/inviterte seg selv) av FN-studentene til å fortelle om sine erfaringer under klimatoppmøtet i Qatar som var rett før jul. Det ble vist filmklipp og de forsøkte av beste evne å forklare hvordan systemet henger sammen.

Spire-Mette venter spent på at forhandlingene skal starte. Foto: Peter Ringstad

Spire-Mette venter spent på at forhandlingene skal starte. Foto: Peter Ringstad

Her var det møte med Miljøvernministern. Changemaker-Ingrid og Silje fra Natur og ungdom satt nærmest. Foto: Spire

Changemaker-Ingrid
og NU-Silje i møte med Miljøvernministern Foto: Spire

 

Etter presentasjon ble det gruppearbeid og åpen diskusjon om hva vi kan gjøre for at framtidige klimaforhandlinger skal bli mer ambisiøse. Aktiv gjeng og musikk i ørene for en lærer å se at nesten alle i rommet tok ordet. Gikk du glipp av dette? Ikke nøl med å ta kontakt, vi planlegger en foredragsturne utover semesteret.

20130211_190709

Mange gode ideer blant denne gjengen. Foto: FN-Studentene

Cafe NordSør

Her i Trondheim har vi en paraply-organisasjon for studentorganisasjoner som jobber med Nord/Sør problematikk, derav navnet Café NordSør. Her arrangerer medlemsorganisasjonene små debattmøter som alle kan være med på. Spire har fått æren av å arrangere et av vårens møter, hvor tema vil være om hvordan man kan sikre et bærekraftig matforbruk i en verden der levestandarden stadig øker. Arrangementet vil være på Coffee Annan, 18 april. Kom kom!

Annet samarbeid                                                                                                                                         Utover våren tenker vi også å bli med i et samarbeid med andre studentorganisasjoner om å jobbe for et bedre avfallssystem på NTNU. Ellers har vi engasjert oss i Klimavalg 2013 som er et nettverk med 52 andre organisasjoner som ønsker å sette klima høyt oppe på agendaen ved årets stortingsvalg. Til slutt, har vi slengt oss på LoVeSe-kampanjen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Bli med på vardebrenning på Ladehammeren 23 februar kl 18.

Medlemsrekruttering, legg merke til sjokolademuffinsen! Foto: Spire

Medlemsrekruttering, legg merke til sjokolademuffinsen! Foto: Spire

Bingoaften på Brukbar etter et onsdagsmøte. Foto: Spire

Bingoaften på Brukbar etter et onsdagsmøte. Foto: Spire

Join oss gjerne! 

Vi har pleid å holde de fleste av møtene våre på Annas Kafe (Bakklandet). En ildsjel-kafe som lager deillig hjemmelaget vegan- og vegetarmat basert på lokale-, økologiske- og fairtradeproduserte råvarer. Vi har nå endret fast møtetid til mandager 17.30, grunnet at Annas Kafe er stengt på mandager blir møtestedet foreløpig flyttet til Cafe Ni Muser.

Gjengen samlet på vårt møtelokale, Annas Kafe, på Bakklandet. Foto: Spire

Gjengen samlet på vårt møtelokale, Annas Kafe, på Bakklandet. Foto: Annas Kafe

Ta kontakt på trondheim.spire@gmail.com om du kunne tenke deg å joine oss. Du er hjerlig velkommen 🙂

– Skrevet av en gjeng fra lokallaget i Trondheim:
Hans Inge Alander
Helle Aune Brastein
Linda Melling Øiehaug
Ruth Coates
Mette Bjørnsdatter Hafskjold

Spires motepoliti tok turen til Blåhaughytta i Østmarka for å få med seg den fresheste hyttemoten blant engasjert ungdom. En fellesnevner for plaggene var lag på lag med ull i alle farger. Og gjerne arvet fra diverse slektninger.

Ragnhild tar hyttekultur seriøst og satser på ull denne sesongen

Ragnhild tar hyttekultur seriøst og satser på ull denne sesongen.

Lag på lag  og leken
Ragnhild går med svigermors genser,  den supertrendy lua er kjøpt på et lagersalg på Skøyen og Spiderman-buffen er 2010-modell kjøpt på G-sport. Spires motepoliti elsker lag på lag kombinasjonene her, og synes det er en nydelig touch at Ragnhild viser sin lekne side gjennom Spiderman-buffen. Terningkast: 5

I løpet av en hyttetur er noe av det viktigste poenget med klærne man går i at man skal ha det behagelig. Men det er jo ingen hinder i at de også kan være trendy! Elise demonstrerer at retro er helt in, hele tiden.

Super-retro fra Elise

Super-retro fra Elise

Retro-fashionista
Elise har funnet frem strikkegenseren som bestemoren hennes strikket til hennes mor da hun var i sin ungdom. Motepolitiet elsker at denne 40 år gamle genseren med Vestfoldmønster får Elise til å se ut som om hun kommer rett fra innspilling for den seneste Stompa-filmen . Men det beste med dette antrekket er nok kombinasjonen mellom genseren og Levis skjorta fra 70-tallet, også arvet fra hu mor. Halvparten av klærne mine er arvet og det er jeg glad for, sier Elise. Det er mye bedre kvalitet på de arvede klærne. Motepolitiet synes alle bør stjele den rendyrka retro-stilen til Elise. Terningkast: 6

Hvis man ikke skal gå på ski, men bare kose seg på en hytte, bør man pakke seg inn i en varm og deilig jakke de få gangene man går ut. For å være med på en natursti, for eksempel. Og her demonstrer Lina at varme jakker er hot stuff uansett.

Jakker av semska skinn er varme og hot-hot nå.

Jakker av semska skinn er varme og hot-hot nå.

Jakker og kombo
Gummistøvlene er fra tante, og genseren fikk jeg til jul fra mamma og pappa og skjerfet er egentlig ett skjørt fra Zambia, sier Lina. Mens jakken er fra moren til mannen til kusina. Heldig for meg at kusina mi er barmfager for da fikk jeg denne kule jakka, sier hun til motepolitiet. Og heldig for oss også! Vi elsker kombinasjonen bonde-Zambia-semska skinn! Terningkast: 5

Og det er ikke bare jentene som vet å kle seg på hytta. Gutta på Spires vinterseminar satset på skibukser og 80-tallet. Eivind viser hvordan alt går på hyttetur.

eivind

Eivind med en Swix-bukse fra 80-tallet. Det er det tallet som aldri er feil på hyttetur.

80-tallet dør aldri
Flisgenseren er fra en billig butikk i SørAfrika, og under skibuksa har jeg en Hennes og Mauritz joggebukse fra tidlig 2000-tall, sier Eivind. Det funker fint med Swixbukse fra 80-tallet, som jeg har arva fra pappa. Det er så behagelig at jeg ikke har skiftet klær siden jeg kom, avslutter Eivind. Motepolitiet kunne ikke vært mer enig, looken til Eivind skriker behagelig og moteriktig, og vi elsker det! Terningkast: 5

Sist, men virkelig ikke minst er det avgjørende hva man har på hodet på en hyttetur. Er hodet kaldt, så kan det bare bety to ting: du har ikke fyra i peisen skikkelig og du mangler en lue. Oda har plukket opp Motepolitiets tips og satser på hjemmestrikka ull-lue.

Lue fra bestemor er en sikker vinner på hyttetur.

Lue fra bestemor er en sikker vinner på hyttetur.

Mormors strikkeferdigheter

Både lua og jakken er fra Ås, men jakka har jeg kjøpt i en brukt butikk der, sier Oda. Men lua er mormors kreasjon, og den får du ikke ned over ørene uansett hvor mye du prøver, ler Oda. Motepolitiet gir plusspoeng for at Oda har utnyttet mormors strikkeferdigheter og satset på «flådd kosebamse»-jakken. Og det er nydelig at lua gir en touch av farge helt på toppen av dette antrekket. Terningkast: 5

Og etterhvert som helgen strakk ut, og peisen ble varmere, gikk ullplaggene av og dansefoten kom frem. Men de bildene passer ikke inn på en moteblogg…

Motepolitiet forlot hytta med ett godt smil om munnen og tusenvis av tips til hyttemote. Så nå er det bare å grave i skapene til foreldre, besteforeldre, kusiner og tanter og finne frem gammel ull.

P.S Tusen takk til alle modeller, og takk til alle som var med på årets Vinterseminar med Spire!

– Zlata Turkanovic, politisk nestleder i Spire (og selvutnevnt motepoliti)

13. feb.2013800px-Lisbeth_Berg-Hansen

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen ved et oppdrettsanlegg. Foto: Fiskeri- og Kystdepartementet / Wikimedia Commons

I forrige uke kritiserte kokken Esben Holmboe Bang norsk oppdrettslaks i Dagbladet. Det ble ikke tatt godt i mot. Laksen er nemlig en styrende faktor i norsk politikk.

Vi tenker oss gjerne at Norge er et harmonisk land hvor utvikling skjær på bærekraftens premisser, ytringsfriheten er total og sannhetene vi blir fortalt riktige. For eksempel er norsk olje den reineste i verden, og derfor må vi hente opp hver minste dråpe. I tillegg blir vi fortalt at det ikke er mulig å spise noe sunnere eller mer bærekraftig enn norsk laks. Vi bør faktisk spise det tre ganger i uka.

Det var på torsdag fascinerende å se hvor mange som rykket ut for å svare på anklagene fra Esben Holmboe Bang, og hvordan de tåkelegger enhver debatt. Denne gangen ble det til en innholdsløs diskusjon om definisjonen av bærekraft.

Laksenæringa sitter på enorme ressurser, og arbeider hardt for å bygge opp norsk laks som merkevare. De bruker millioner på markedsføring internasjonalt, og har en sterk innflytelse på Regjeringens politikk. Det ser vi blant annet igjen i en usolidarisk norsk handelspolitikk. Allerede er Norge verdens nest største eksportør av fisk, og hver dag eksporterer vi 37 millioner sjømatmåltider. Likevel har Regjeringen som mål å tredoble produksjonen av norsk oppdrettslaks. Er det bærekraftig?

Ja visst har det vært en flott utvikling i norsk lakseindustri med mindre bruk av antibiotika og mindre villfisk i fôret. Det er likevel ikke til å legge skjul på at det er store problemer med sjukdom og rømning. I tillegg er det å gjøre et dyr fra toppen av næringskjeden til hverdagskost per definisjon lite bærekraftig.

Det er selvsagt positivt å bruke mer avfall og plantestoffer i fôret, men det skjuler ikke det faktum at laks krever mye fôr. Bedre blir det ikke av at soyaen og maisen i fôret blir hentet fra miljøskadelig landbruk på andre siden av jordkloden.

Lakseoppdrett genererer en håndfull arbeidsplasser og en liten gruppe millionærer langs norskekysten. Arbeidsplassene er positivt, men når laksen sendes til Kina for å pakkes virker det ikke som arbeid er den viktigste prioriteringen til oppdretterne. Lommeboka til John Fredriksen veier nok tyngst. Når det gjelder oppdrett slipper i alle fall rikingene å bekymre seg for leveringsplikt

Det er klart laksen bidrar med mynter i statskassa, men langsiktig er det ikke. Så hvorfor promoteres ikke blåskjell, et bærekraftig kystfiske og havbeite like hardt? Det burde være i en rødgrønn regjerings interesse å kjempe for bærekraft, spre rikdom og i tillegg generere arbeidsplasser

En kan undre seg over hva fiskeriministerens rolle er. Lisbeth Berg-Hansen har selv eierinteresser i norsk lakseoppdrett, og vi ser henne sjelden gjøre noe annet enn å reise rundt og promotere norsk laks. Hennes statssekretær Kristine Gramstad gav seg på fredag for å gå inn i en ny stilling som konserndirektør i John Fredriksens Marine Harvest. Noen kunne kanskje tenke at båndene mellom industrien og Regjeringa er litt nære.

Jeg savner norske politikere som tør å være visjonære når de snakker om Norge som verdens fremste sjømatnasjon. Berg-Hansen skal ha honnør for å ha satt Røkke på plass i kampen om fisken i Nord-Norge i høst, men hva med den fordømte norske laksen? Jeg håper fiskeriministeren benytter den kommende stortingsmeldinga om sjømat til å male framtida i noe annet enn rosa

Relevante linker:
http://www.spireorg.no/arkiv/kampanjearkiv/hstkampanjen-2012-fisk-for-folket/
http://blogg.regjeringen.no/refleks/2012/12/07/verdens-fremste-sjomatnasjon/

– Harald Sakarias Hansen, leder av Spire, Utviklingsfondets ungdom

06.02.13Konsert_Åskafe

Konsert Ås café. Foto: Spire

Livet i Ås er skrudd på igjen etter julens dvalemodus. Lokallaget på stedet har lagt store planer for semesteret, og nå mellom besynderlige studentforeningers «infovors» håper Spire Ås lokallag å tiltrekke seg nye medlemmer. Vårsemesteret for Spire ser ut til å bli et godt semester og vi i Ås vet hva vi vil jobbe med.

En av de store kampsakene for en del foreninger på universitetet forrige semester har vært den mulige IKEA-utbyggingen på Delijordet i Vestby. Om nytten av et nytt varehus er stor nok til at jordvernet bør vike har vært middagsbordtema i mange små stuer rundt i området, men partene og ikke minst motstanden har i liten grad fått samlet seg og diskutert temaet. Ås lokallag, sammen med andre grønne foreninger i omegn, håper i løpet av kort tid å få samlet troppene til et åpent møte på universitetet.

Store deler av det resterende semesteret vil for Ås lokallag dreie seg om kampanjen for Framtidsombud. På hytteseminaret vårt i høst bestemte vi oss for å holde en seminarrekke kalt «Hva ville Framtidsombudet sagt om…». Da vi satt oss ned for å bytte ut de tre prikkene med et tema fant vi kjapt ut at det var mye å velge i. Det er så mye et nasjonalt Framtidsombud kan ta tak i. Hva ville for eksempel Framtidsombudet sagt om norsk landbrukspolitikk? Hva ville Framtidsombudet sagt om de manglende investeringene til fornybar energi og subsidieringen av oljenæringen? Og hva ville Framtidsombudet sagt om de norske bilaterale frihandelsavtalene? Vi jobber med flere temaer og vil invitere til spennende seminarer og debatter utover semesteret.

Maskineriet i Spires beste lokallag(?) maler på videre. Med nyvalgt styre, notatboka full av ideer og flere nye medlemmer har Ås’ beste forening(!) altså bestemt seg for at dette semesteret skal bli det beste semesteret noensinne.

Om du bor, studerer eller henger i Ås og vil engasjere deg i lokallaget, eller bare vil vite mer om hva vi driver med, så send vel en e-post til umb.spire@gmail.com!

– Øyvind, Spire Ås

29.01.2013 Demonstrasjon mot TPP

Demonstrasjon

Mens forhandlingene i verdens handelsorganisasjon (WTO) står stille, har forhandlinger om regionale handelsavtaler økt. Handelsavtalen med kanskje størst konsekvenser for verdensøkonomien er forhandlingene omTrans-Pacific Partnership (TPP). TPP kan sees på som enutvidelse av NAFTA-avtalen mellom USA, Canada og Mexico. Foreløpig forhandles det mellom 11 land (Australia, Brunei, Canada, Chile, Malaysia, Mexico, New Zealand, Peru, Singapore, Vietnam, og USA), mens Japan, Thailand og Filippinene er svært interessert i å delta. Etter at avtalen er ratifisert vil mulighetene store for videre utvidelse, da nye medlemsland kan gå inn uten nye forhandlinger. Målet er å skape en handelsavtale som dekker en så stor andel av den regionale økonomien at andre land vil ha vansker med å stå utenfor. TPP kan derfor bli en avtale med svært store konsekvenser.

Som ved så mange frihandelsavtaler blir det forhandlet under ekstremt hemmelighold. I USA deltar 600 rådgivere fra privat sektor i forhandlingene, mens sivilsamfunnet og selv Kongressen er nektet innsyn til forhandlingsdokumentene. En opplyst offentlig debatt blir dermed kneblet, og forhandlingene forblir ukjente for nesten hele befolkningen.

Noen utkast har blitt lekket, og med den tilgjengelige informasjon er det tydelig at TPP innebærer langt mer en kun tradisjonell handelspolitikk. Landene som forhandler har allerede svært lave tariffer ovenfor hverandre, og kun 2 av de 26 kapitlene i forhandlingene dreier seg om handel. De resterende forhandlingspunktene vil styrke multinasjonale selskapers rettigheter og svekke demokratiet. Public Citizen publiserte i juni et utkast til investeringskapittelet som viser hvordan investorrettigheter blir styrket på bekostning av statlige rettigheter. Avtaleteksten gir multinasjonale selskaper rett til å saksøke staten utenfor det nasjonale rettssystemet dersom statens handlinger forårsaker et tap av profitt. Dette inkluderer regulative endringer i arbeid- og miljøstandarder. Disse søksmålene vil gå til et internasjonalt tribunal bestående av 3 advokater fra privat sektor som har rett til å utdele en ubegrenset kompensasjon til selskapet uten ankemuligheter. Et eksempel på hva dette kan føre til finnes i El Salvador der gruveselskapet Pacific Rim har saksøkt staten for tapt fremtidig profitt da den nye regjeringen innførte nye miljøstandarder etter folkelig press. Pacific Rim hevder dette bryter med den CAFTA-avtalen (Central American Free Trade Agreement), og et tribunal skal nå avgjøre saken. Slike investorrettigheter har blitt stadig mer vanlig i handelsavtaler. Søksmål mot stater får mye oppmerksomhet, men den største konsekvensen av slike regler kan likevel være at trusselen om søksmål hindrer myndigheter fra å innføre nye reguleringer.

TPP vil også ha flere andre konsekvenser. En viktig del av avtalen er å ytterligere styrke patentrettigheter. Dette kan føre til at det blir enda vanskeligere for fattige land til å produsere billige generiske medisiner, noe somLeger Uten Grenser advarer mot. TPP kan også gjøre medisiner dyrere i industrielle land ved å redusere myndighetenes muligheter til å bruke sin markedsmakt til å forhandle om lavere priser. TPP inneholder også forslag som vil føre til økt overvåking og strengere straffer for brudd på opphavsrettigheter påinternett. Forslagene i TPP likner svært på Stop Online Piracy Act (SOPA) som ble foreslått i den amerikanske kongressen i fjor, men oppgitt grunnet massiv folkelig motstand.

TPP vil videre begrense mulighetene tilfinansiell regulering og øke faren for nye finansielle kriser. TPP vil redusere myndighetenes muligheter til å regulere størrelsen på finansielle selskaper for på den måten å øke markedsadgangen til store finansielle aktører. Slike «Too big to fail» institusjoner utgjør en stor risiko for verdens finansielle stabilitet, og var en sterk årsak til finanskrisen i 2008. TPP vil også forby kapitalkontroll og hindre reguleringer av komplekse finansielle produkter som derivater. I tillegg til dette tar TPP for seg flere andre områder, bl.a. kan regler mot å forskjellsbehandle produkter kan gjøre det ulovlig for f.eks. lokale myndigheter å kun anskaffe varer som er produsert lokalt eller under visse arbeids- og miljømessige standarder.

Til tross for begrenset informasjon viser lekkede dokumenter hvordan TPP griper inn i nasjonal og lokal politikk. Når offentligheten mister innsyn i forhandlingene og lovgivende forsamling ikke får mulighet til å foreslå endringer til traktaten, utgjør dette et angrep på demokratiet. Fremtidige regjeringer vil få begrenset handlingsrom og vil være bundet til å følge en tidligere inngått avtale. Befolkningen vil ikke ha muligheten til å endre uønskede lover ved å velge en ny regjering. Innføring av strengere opphavsrett på internett etter SOPAs kollaps i fjor, viser hvordan TPP gir mulighet til å innføre lovgivning som aldri ville blitt godkjent dersom det gikk gjennom vanlige nasjonale prosesser. Handelsavtalen blir dermed en bakvei for å fremme lovgivning som gagner multinasjonale selskaper, ikke folkets interesser.

Forhandlingene begynner å få gradvis mer oppmerksomhet, men er fortsatt ukjent for de fleste. Gruppene som jobber mot avtalen begynner i tillegg å få dårlig tid, siden det spås at forhandlingene kan ferdiggjøres allerede i år. Lite tyder på at de respektive regjeringene vil kjempe for en mer sosial avtale, selv om Australia som eneste land motsetter seg å bli underlagt en transnasjonal tribunal.

TPP viser hvilken fare regionale handelsavtaler utgjør. Selv om denne avtalen ikke rammer Norge direkte kan en avtale som inkluderer en stor del av verdensøkonomien ha uante ringvirkninger på verdens handelssystem. En signering av TPP kan føre til “race to the bottom” ved at europeiske selskaper legger press på sine respektive myndigheter for å få like konkurransevilkår som sine amerikanske motspillere.

– Eivind Breidlid, Handelsutvalget