januar 2013


23.01.2013 femfolk

Waste disposal is a health hazard and if care is not taken it can cause serious and irreversible health conditions especially to children and it a great source of air and water pollution (both surface and underground water). Garbage is a readily available resource which can be utilised in making compost manure as well as other products from recycled plastics, paper and canned bottles. Landfills in Zambia are located near unplanned residential areas (shanty areas) where most of the poor live. It is for this reason that we would like to do a project called ZERO PLASTIC COMPAIGN purely aimed atl ensuring  environmental sustainability in order to help attain millennium development goal number 7, help create employment for many vulnerable youths, promote greener ways of sustaining soil by using compost manure and help stop the burning of waste by recycling.

The following are some of the challenges of recycling in Zambia;23.01.2013 bossbøtte

  • UNSCRUPULOUS OPERATORS MAKING PEOPLE RELUCANT TO RECYCLE.
  • NEED TO HAVE A CLEAR POLICY ON PRICING AND RECYCLING IN ORDER TO GAIN TRUST OF THE COMMUNITIES.
  • LACK OF KNOWLEDGE BY MOST PEOPLE ON THE IMPORTANCE OF A GREEN LIFESYTLE.
  • TRANSPORT
  • STORAGE
  • INSUFFICIENT LABOUR FORCE

However despite the above challenges, there are two exceptional  people who have decided to make a difference. Mrs Hamir owns a school in Lusaka near one of the biggest markets and that been the case the site of the school outside is such a sad sight but inside the school premises its such a refreshing sight to see how pupils are committed to make their environment a GREEN beautiful place!! Every year the school hold an environmental funfair where they invite parents to see how pupils are going GREEN!! William is another person who has decided to help reduce the waste in Lusaka plastic waste to be specific by recycling the plastic and making conduit pipes used in construction of houses.

23.01.2013 greinerFrom the time i was young i have always kept left over items such as toilet soap (solid), colgate and i enjoyed keeping plastic bags for future use and inside as a little girl i was challenged on the possibility of making other useful items from this and today i have plenty ideas!!! I was often scolded for keep trash in my bedroom but what my family didt realise was the fact that the trash kept me thinking alot i wanted to know how to turn the readily available trash into wealth!!!

I have spoken to both William and Mrs Hamir and the both feel that the recycling industry is one industry which has so much potential and which needs to be utilised well in Zambia to create employment for the many unemployed youth. Waste must be sorted out at the point of generation and in order to do this in Zambia we need to educate the masses and we hope to do this through the Zero Plastic Campaign!!

– Lizzie, exchange participant

Kine 2 225

Variasjon og mangfold Foto: Spire

Agroforestry er spennende i den forstand at det kombinerer jordbruk og skogbruk. Kort fortalt går agroforestry ut på å plante trær med spesielt gunstige egenskaper i åkeren. Driftsformen bidrar til å skape mer mangfoldige, produktive, sunne og bærekraftige landbrukssystemer. Fordelene ved denne driftsformen har vært kjent i enkelte afrikanske land i en årrekke og en rekke utviklingsprogrammer og institusjoner har nå begynt å anerkjenne de gunstige sidene ved denne landbruksmetoden.

Mer næring til plantene
Olivier de Schütter, FNs spesialrapportør for retten til mat, er en av dem som har snakket varmt om agroforestry. Han har beskrevet det som en mulighet til å skape en «gjødselsfabrikk i åkeren». Hovedformålet med å dyrke trær blant avlingene er nettopp å gi mer næring til plantene. Dette skjer ved at trærne binder nitrogen fra luften i bladene sine. Disse bladene gir senere gjødsel til planteveksten når de faller til bakken. Det geniale med agroforestry-trærne er at de mister bladene i regntiden, når det er vekstsesong. Da trenger plantene ekstra næring for å kunne vokse samtidig som trærne ikke konkurrerer med plantene for lys, vann eller næring fra jorden. Trærne får igjen bladene under tørketiden og bidrar på denne måten med å gi skygge til avlingene slik at de beskyttes fra den varme afrikanske solen.

I tillegg til å gi direkte næring gjennom bladene bidrar også agroforestry-trærne til å hente opp næring fra dypere jordlag gjennom røttene. Ved å trekke opp næring som plantene ellers ikke hadde fått tilgang til, gjør agroforestry-trærne jordsmonnet ennå mer fruktbart.

Kine 2 256

Oppdrett Foto: Spire

Økt produktivitet
Agroforestry har vist seg svært nyttig for mange av dem som tar i bruk disse metodene. For det første kan man knytte denne driftsformen opp mot en betydelig produktivitetsøkning. Spesielt i områder hvor det er lav fruktbarhet i jorden har agroforestry vist seg svært lønnsomt. I mange tilfeller har man vært vitne til en dobling og i enkelte tilfeller en tredobling av produktiviteten. Dette er svært positivt for fattige småbønder som til en stor grad avhenger av de enkelte avlingene for mat og inntekt. I tillegg er agroforestry-drift med på å redusere avhengigheten.  Ettersom trærne bidrar med naturlig gjødsel blir behovet mindre for å kjøpe inn dyr kunstgjødsel for å booste avlingen. Penger spart er penger tjent, og man ser at driftsformen har vært viktig for å kunne frigi midler.

Enda mer!
De positive aspektene slutter imidlertid ikke her. I tillegg kan man nevne at:

  • Agroforestry-trærne fanger karbon fra luften, noe som er viktig i et klimaperspektiv.
  • trærne bidrar til å forhindre jorderosjon, ved at røttene binder jorden.
  • driftspraksisen reduserer avskoging og press på skogen ved å sørge for at mennesker har brennved tilgjengelig til matlaging og liknende.
  • avhengig av hvordan trær man inkluderes i driften, kan man få gode helsemessige ernæringseffekter ved for eksempel å dyrke frukttrær.

Agroforestry, drevet under riktig forhold og med riktige teknikker, innehar åpenbart kapasiteten til å være en viktig bidragsyter både i å styrke matsikkerheten og til å redusere klimaendringer. Dette er viktige egenskaper som er nødvendig i et bærekraftig utviklingsperspektiv.

– Frauke, matutvalgets representant i Kjernegruppa

Bilde

Med lansering på Spires nettsider, egen facebook-side og med rapport, brosjyre og nettside rett rundt hjørnet er Spires kampanjeutvalg godt i gang med Spires hovedkampanje i 2013, nemlig kampanjen for Framtidsombud. Har du lurt på hvordan det egentlig er å jobbe med en kampanje i Spire? I så fall er det bare å lese videre.

Spire har to kampanjer i året: én hovedkampanje på vårparten og én litt mindre kampanje på høsten. Tema for kampanjene bestemmes på Stormøte, Spires årsmøte og høyeste organ. Spires kampanjearbeid er som regel todelt: vi jobber både informasjonsretta, gjennom å drive opplysningsarbeid, og politisk, gjennom å påvirke politikere. Hver kampanje har et overordna mål. For eksempel er det overordnede målet til kampanjen for Framtidsombuds å få på plass et nasjonalt Framtidsombud som kan sikre og ivareta fremtidige generasjoners interesser og rettigheter. I den forbindelse driver vi nå med lobbyarbeid gjennom møter, seminar-invitasjoner og skriver innspill til de ulike partienes partiprogram.

I tillegg driver vi med informasjonsskapende arbeid gjennom avisinnlegg, sosiale media, film, foredrag og arrangementer (debatt, konsert o.l.). I tiden fremover vil Framtidskampanjen jobbe for å få flere medieutspill på trykk, få en god og informativ nettside, produsere film og promotere arrangementene våre. Blant annet har vi allerede skrevet en appell i magasinet PUTSJ som kan leses her. Av arrangementer vil det allerede førstkommende fredag (25. januar kl. 12) arrangeres alliansemøte om Framtidsombud i regi av Spire og Utviklingsfondet.

Selv om det er et eget utvalg som jobber kontinuerlig med kampanjen er det noe vi ønsker at hele Spire skal være med på.  Lokallag, utvalgene, medlemmer og andre som er interesserte i det vi driver med er veldig velkomne til å bidra til kampanjen. Sist torsdag (17. januar) var alle invitert til Framtidsombud-workshop. Nye og gamle spirer var på plass i Spires kontorlokaler i Grensen 9 for å spise middag og diskutere hvordan kampanjen for Framtidsombud kan bli best formidla til flest mulig folk. Kampanjeleder Siv Maren Sandnæs innledet kort om kampanjen. Deretter ble vi inndelt i fire ulike grupper som hver skulle arbeide med ideer tilknyttet kampanjen. Av ideene som kom frem var ulike stunts man kan gjøre for å vekke oppmerksomhet, forslag til sanger, medieutspill og mye mer.

Bilde

Det å jobbe med kampanje i Spire er vanvittig gøy, utfordrende og spennende. Man får bred innsikt i politiske prosesser, får jobbet informasjonsretta, samarbeida med en haug av kloke ildsjeler og ikke minst får man bidratt til å trekke samfunnet litt lenger i den retningen vi ønsker at det skal være. Kort oppsummert: kampanjearbeid i Spire anbefales på det varmeste. 🙂

Kom på kampanjelansering på Parkteatret 12. februar kl. 19, så får du en smakebit!

-Lise Weltzien, Spires kampanjeutvalg

1Noen ganger er det som om en stor hånd har dratt deg ut av din kontekst, slept deg ut gjennom din egen komfortsone og sluppet deg på hodet ned i noe totalt ukjent og uoversiktlig. ”Noen ganger” er hyppigere her i Zambia enn hva det er hjemme i Norge.

Eksemplet som best illustrerer dette er min og Linas ”bussepisode.” Vi sitter der innklemt i en Toyota Hiace, rimelig fornøyde med å få kapret forsetet, i det bussen stopper brått. Veien fremfor oss er blokkert av en tilsvarende buss, og mot oss stormer en flokk menn med sinte øyne. De skriker høyt i Bemba og river opp dørene på hver side av oss. Konduktøren blir, etter mye om og men, slept ut på gata, slått ned i asfalten og dratt inn i en bil. Ettersom konduktøren for to sekunder siden satt til høyre for meg tenker jeg; ”ok, jeg er neste…” De sinte mennene går istedenfor over i å rugge bussen frem og tilbake mellom seg, før vi kjører videre som om jorda fortsatt var like rund.

Det vi var bombesikre på at var vår siste time, viste seg å være borgervern i sin reneste form. Det var nemlig blitt innført en ny lov som sier at bussjåførene kun kan plukke opp passasjerer på bestemte stopper. Vi stusset litt når vi i forveien stoppet midt på jernbanesporene for å plukke opp folk, men ikke mer en vi stusser over at det er ansatt en person per bokhylle i den kristne bokhandleren som selger Donald Trumphs håndbok på hvordan tjene seg søkkrik. Det fins altså et system i det som for oss bare er et innmari stort kaos av babyblå Hiacer. Et system vår Hiace , til de andre bussjåførenes irritasjon, ikke hadde fulgt.

Andre ganger plasserer den store hånden deg i situasjoner som ikke er noe annet en urkomisk. Timbuktu-konsert med gatebarn og rabiate ambassadefruer er et slikt tilfelle.  Da nytter det ikke å stå å forsiktig vugge i takt med musikken. Man må kaste alle hemninger, og etter en sang eller to, bevege seg ut av sin kvadratmeter, og tre mil utenfor sin norske komfortsone. Det samme prinsippet gjelder når du er på Zambias svar på Spellemann; Born and Bread. Å klappe litt ekstra dersom du liker noe, er nytteløst. Her gjelder det å konstant vise din umiddelbare reaksjon på alt som foregår på senen. For to nordmenn ble dette hard kost i drøye fem timer.

Et annet kroneksempel er når du sitter i kinosalen og blir bombardert av HIV/Aids-reklamer. ”I wanna give a shout out to all má brothers; always use a condom.” Det er sjeldent stille i store forsamlinger i dette landet, men jeg er sikker på at alle kunne høre temposkiftet i popkorntyggene mine. Utilpasse og malplasserte følte vi oss også der vi sto på linje utenfor ZNBC og ble intervjuet til Zambiske nyheter av en reporter som snakket med andre mens vi svarte på spørsmålene hans, men på TV kom vi!

2

Malplasserte til tross, ting begynner å løsne og brosjyren tar form. Vi har, gjennom den norske ambassaden, vært på trening i Conservation Farming av lokale bønder i Lower Zambezi med Conservation Farming Unit. Møtet var gjennom RED-prosjektet i  området, og ble arrangert som et virkemiddel for å motvirke avskoging. Zambia er et av landene på kontinentet som har mest skog, men til gjengjeld også en av de høyeste avskogingsratene. Om avskogingen fortsetter i samme tempo som i dag, vil det ikke være trær igjen om 15 år. Liten ”fun-fact” der altså.

En malplassert måned har gått, to måneder gjenstår, og jeg sier som Kråkesølv;

Vær så sær at du du vær her, og plant noen trær her. La spiran dine lev og lær her (og lov mæ at du aldri drar her fra.) Fra A te B kan mye skje, men om du tar første steget blir æ med, og brenn ei siste bru, æ går i blinde nu.”

FIFFIG, eller hur?

Lot´s of LØØVv, BloggsterOda.

– Oda Utveksler

– Å bry seg om klima

Det å bry oss. Foto: Spire

Det å bry oss. Foto: Spire

I Spire er vi omkring 300 sjeler med en flamme som brenner for en bærekraftig verden og fremtid. Og vi, vi er
en av mange ungdomsorganisasjoner. For ikke å snakke om de engasjerte sjeler som verken er unge eller organiserte. Saken er den at vi er mange som en sen vinternatt ser opp på stjernehimmelen med blanke øyne og med en vilje til å gjøre verden til et bedre sted å være for alle. Det er få steder dette blir like åpenbart for meg som når jeg sitter på klimautvalgsmøte i Spire hver tirsdag. I klimautvalget ser jeg mennesker som bryr seg, mennesker som vil noe, mennesker som kan noe, mennesker som er genuint opptatt av hva nettopp de kan bidra med for å løse klimaproblemet.

Biologisk mangfold eller bare en blomst? Regnskogen i Ecuador Foto: Spire

Biologisk mangfold eller bare en blomst? Regnskogen i Ecuador Foto: Spire

Du spør kanskje deg selv om hvorfor vi gidder? Du tenker kanskje at det hele ikke vil komme forbi allmenningens tragedie; at de engasjerte aldri vil få med seg alle på de store forandringene verden krever? Du tenker kanskje at det ikke er ditt problem, at det er politikerne som må fikse dette. Som et barn av vestlig forbrukerkultur er det kanskje vanskelig for deg å forstå hvordan et bærekraftig liv kan leves når økonomisk vekst er grunnmuren dagens samfunn er bygget på? Det er mulig at du tilhører en av de som gjerne skulle engasjert deg om du b are visste om et tiltak med garantert effekt. Men det er også mulig at du er en av de som tenker at FNs klimapanel jukser i rapportene sine, og at klimaendringene; de skjer ikke nå, åpenbarnt ikke i denne kalde vinteren.

I klimautvalget i Spire ser jeg ingen skeptikere, tvilere og nølere. Det jeg ser der er mennesker som har skjønt at deres lille, single engasjement for en mer bærekraftig verden er essensiell for at forandring skal skje. Hver brikke i puslespillet har en unik og uerstattelig rolle i å skape det helhetlige bildet. Det har klimautvalget forstått. Det er det samme hvorfor du engasjerer deg. Om det er av urinstiktlige grunner – for å beskytte flokken vår, verne om guds skaperverk, om det er for å sikre biomangfold, tanken på mennesker i sør som lider under mennesker i nords valg og handlinger, tanken på fremtidige generasjoner – hvilke muligheter du gir barna dine, eller om det er for å beskytte ditt lille land mot potensielle klimaflyktninger. Jeg blåser egentlig i hvorfor du engasjerer deg, det som er viktig er at du gjør det. I det minste, bry deg. Ikke vær nødt til å være den som må ta barnebarna på fanget og si at du; at du var den manglende puslespillbrikken når det hele er for sent.

– Andrea Varga Weme i Spires klimautvalg

From the focus we had on La Comunidad CDF and their project in the last post, we have been working on a film about land grab this week. Here in Guatemala 80 % of the population doesn’t have land, or they have had their land taken away from them. Eleven people own the majority of the Guatemalan land. The palm oil- and sugarcane plantations are increasing and one of the reasons for this is the increasing demand for bio fuels from Western countries. This was quite a delicate topic to start working with, but we have been lucky. The youths we met during the first week actually invited us to their communities to live with their families so we could see for ourselves how the plantations are affecting them. You can learn more about this when the video is done, and then decide by yourself if bio fuels are as good as you may think.

So on Saturday we said goodbye to civil society and we were brought to Virgilio`s house and to his “small” family. 36 people divided in three houses in the same yard! We had children around us all the time, shouting at us, staring at us and seeking our attention from early morning to late night. They were quite surprised that we, white people, also brush our teeth and that we also go to the toilet (which they could actually see through the holes in the door). Their closest neighbor was a sugarcane plantation so we saw a lot of sugarcane (obviously).

Out on a sugarcane plantation.

Out on a sugarcane plantation.

We also interviewed a man working on a coffee plantation and my suspicious thoughts about the muddy water they call coffee here were confirmed. All the good coffee they produce is exported and the local people who can’t afford it are left with nothing but the mere leftovers.

Some of the children we lived with.

Some of the children we lived with.

Since Monday we have been travelling to the different communities, and each one was an adventure on its own! In “El Troje”, or the bushes, in particular, we went to get information about the palm oil plantation they have their, which is huge! With our tourist look and our great team of local youths who gladly helped us, we got up at five and started project “enter the palm oil plantation”. After crossing rivers, walking in deep mud, being stung by bees and a lot of phone calls, we actually got in. We got to interview some workers and we were actually picked up in a car and brought all the way to the fabric where they make the palm fruits into oil. All under the cover story that we were just curious tourists.

The tourists on the palm oil plantation.

The tourists on the palm oil plantation.

After a long day we went satisfied to bed at 21! (We have never gone to bed as early as we do here). But our beauty sleep didn’t last that long. “Linda, Linda, put on the light, quick! There’s an animal in our bed, and I had it in my face!!” That was the wakeup call Veronica gave me, and stressed me as hell thinking that it might be a snake in my bed!! So the hunt started.  It turned out that we had a mouse wandering around in our bed, which freaked us out quite a lot and we had to spend the rest of the night without sleep, checking all the spiders, mice and geckoes in the room.  But although we had some issues to handle, we survived living in the different communities.

In November Linda and Veronica from Spire traveled to Guatemala as part of a pilot project to get to know La Comunidad Con Derecho a un Futuro (CDF) (The Community with the right to a future), a local youth development project. The project has been going on since 2008, funded by Utviklingsfondet and others, and run by ASOCUCH, Utviklingsfondet´s partner in Guatemala.

– Linda Melling, project participant and Spire Trondheim member