Her om dagen leste jeg en kronikk av Erling Holden og Kristin Linderud på forskning.no som handlet om det omdiskuterte og vage uttrykket “bærekraftig utvikling”, som til tross for sitt omstridte navn (noen mener jo at “bærekraftig” og “utvikling” er to motstridende ord og ikke gir mening sammen) er et velbrukt og populært begrep. I Spire er vi selvsagt opptatt av bærekraftig utvikling. Nå er vi i ferd med å utarbeide neste års kampanje om framtidsombud, og bærekraftig utvikling er akkurat det framtidsombudet skal jobbe for.

At bærekraftig utvikling er viktig ser det ut til å være bred konsensus om, ikke bare den norske regjering, men FN, Verdensbanken, G20, så og si “hele verden” mener at utvikling må være bærekraftig! Men hva slags innhold har begrepet?

Det kom tydelig fram på Rio+20-konferansen at det er stor uenighet om hva som er viktig for å få til bærekraftig utvikling, og i følge Holden og Linderud var det ikke engang klarhet rundt dette i 1987 da Brundtland kommisjonen lanserte rapporten “Vår Felles Framtid” og bærekraftig utvikling ble et kjent begrep.

Image

«Vår Felles Framtid», rapporten som for 25 år siden lanserte begrepet «bærekraftig utvikling»

I følge rapporten handler bærekraftig utvikling om å “sikre langsiktig økologisk bærekraft, dekke det grunnleggende behovet for alle verdens innbyggere, jobbe for rettferdighet mellom de som lever i dag og bidra til rettferdighet for fremtidige generasjoner.” (Holden og Linderud, 2012) Bærekraftig utvikling skal ivareta dagens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner. Alle er enige i at dette høres fint og flott ut, det man imidlertid er uenig om er hva som skal prioriteres for å oppnå bærekraftig utvikling. Veien til målet.

I Norge er det finansministeren som har ansvaret for å håndtere regjeringens arbeid for bærekraftig utvikling, for meg virker dette underlig, for jeg tror ikke bærekraftig utvikling nødvendigvis springer ut fra økonomisk vekst. Men her er nok finansministeren og jeg uenige, på samme måte som f.eks. G77 og EU var uenige i utviklingsstrategier under Rio+20. For å sitere Holden og Linderud har bærekraftig utvikling blitt «en ønskeliste som skal omfatte alt – og dermed ingenting». Og det er et problem. for hensikten er god og veldg nødvendig.

Image

Er det virkelig finansminister Sigbjørn Johnsen som vet best hva bærekraftig utvikling innebærer?

Framtidsombudet vil få en krevende jobb med å arbeide for at norsk politikk er og forblir bærekraftig. Men kanskje den viktigste oppgaven framtidsombudet vil ha er å gi bærekraftig utvikling innhold og definere for folk, ikke minst for politikere og beslutningstakere, hva det innebærer. I kaoset av aktører med forskjellige meninger og agendaer er det akkurat en uavhegig institusjon med kvalifikasjon og mandat til å tenke langsiktig vi trenger. Hensikten er å få bedre samhandling i norsk og internasjonal politikk og ikke minst en bedre framtid for alle.

– Siv Maren Sandnæs (kampanjeleder)

PS: Kampanjen for framtidsombud søker i disse dager forfatter til en rapport om framtidsombudet, denne rapporten vil legge grunnlaget for kampanjen og lobby- og informasjonsarbeid videre. Utlysning finner du her.