Her er de. Ungdom som medvirker og har makt. Bilde: NOU 2011:20

Sett det før? Hvis ja, så kan du dine NOU’er, også kjent som Norges Offentlige Utredninger. Dette bildet er forsiden på den viktige NOU’ en fra 2011 «Ungdom, makt og medvirkning». Jeg så dette bildet under en presentasjon på LNU’s Nordiske ekspertseminar .

Det som slo meg med bildet er at det er bare så ufattelig feil til tittelen på en såpass viktig publikasjon. Utvalget som skrev NOU’en gikk tross alt under navnet «Ungdommens maktutredning». Hva er det de to ungdommene på bildet medvirker til, og hvilken makt er det de egentlig utøver?

Under seminaret snakket en 30 ungdommer fra Norden om hvordan deres regjeringer oppfatter ungdomsdeltakelse. Vi hadde mye av de samme erfaringene, og særlig var det treffende å høre hvordan offisielle ungdomsdelegater til ulike FN-konferanser og møter blir behandlet.

Ungdom blir ofte bedt om å komme med uttalelser, skrive ned resolusjoner og anbefalninger, og overrekke disse til politikerne eller FN-byråkratene. Ungdommen blir applaudert for sin gode innsats, men ofte ender resolusjonene, uttalelsene og anbefalningene i en skuff.

Hva er poenget da å ha med  ungdom på konferanser og i delegasjonen? Er de bare der for å snakke om såkalt ungdomspolitikk; altså at barn og unge har rett til å delta i nasjonale og internasjonale politiske prosesser, rett til utdanning?

Hvorfor kan ikke ungdom snakke og innvirke på politikk om arbeidsplasser, økonomiske prioriteringer, fattigdomsbekjempelse? Under seminaret foreslo den finske organisasjonen Alliansi (samme funksjon som LNU) å innpasse ungdom i alle politiske områder i FN. De foreslår å jobbe frem en resolusjon om «Ungdom, fred og sikkerhet» slik som man har resolusjon 1325 om «Kvinner, fred og sikkerhet». Spennende idé og noe som bør følges opp.

Så hva er virkelig ungdomsdeltakelse? Man kan dele det opp i tre trinn:

1. Utdanning og opptrening – her lærer barn og unge seg hvordan de kan delta og påvirke. Gjerne gjennom alle mulige organisasjoner, men også i skolen.

2. Retten til å delta – her etablerer man det faktum at barn og unge har rett til å delta i utformingen av politiske beslutninger. De må være tilstede når beslutninger tas.

3. Forbedringer i politikken- her er resultatet; når ungdommens anbefalninger og idéer virkelig har en innvirkning på og forbedrer den politiske utformingen.

Da kan man kalle det virkelig ungdomsdeltakelse.

Så hvis regjeringen beslutter seg for å sette ned enda en «Ungdommens maktutredning» vil jeg gjerne foreslå at de dropper bilder av ungdom som stirrer tomt ut i lufta, og heller bruker dette bildet:

Bilde: Kari-Anne Isaksen

Trykk på kategorien ungdomdeltakelse for å lese hvordan Spire jobber for å påvirke politikk i FN og i Norge.

– Zlata Turkanovic (politisk nestleder)