Beskjeden fra miljøorganisasjoner når klimaforhandlingene i Bangkok ble avsluttet onsdagen forrige uke var klar: Dere har masse hjemmelekse å gjøre innen klimatoppmøtet i Doha i desember.

Flott forhandlingslokale for COP18 er ikke nok i seg selv. Foto http://www.COP18.qa.

Naturvernforbundet skrev i sin oppdatering fra Bangkok at enkelte fremskritt ble gjort, men at mye arbeid etterlates til forhandlingene i Doha (du kan lese deres oppsummering her). Jeg synes det virker som om de fleste land har hjemmelekse å gjøre i fag som O-fag, skriving, regning og KRL. Her får du en oppsummering av hva som skjedde på forhandlingene i Bangkok og hva politikere og forhandlere må sette seg ned med før klimatoppmøtet i Doha:

1. O-fagslekse

Jeg håper det er mange som husker fantastiske O-fag fra barneskolen. Faget hvor man ble orientert om verden – lærte litt om naturfag og samfunn og sånt. I Bangkok virket det som om mange rike land trenger å sette seg ned med O-fagsleksene sine umiddelbart. Det så ut som de har glemt  sammenhengen mellom utslipp og klimaendringer og FNs klimapanels beregninger om at industriland må kutte utslipp med 25-40 innen 2020 (enkle sammenhenger, trolig på 3-klassenivå).

Politkere og forhandlere har en mengde hjemmelekse før Bangkok.

I Bangkok ble det forhandlet om den neste perioden for Kyoto-protokollen som starter i januar 2013. Det er fremdeles usikkert hvor mange land som skal delta og hvor store de totale utslippskuttene blir.  Japan har meldt avbud fra Kyoto 2, mens land som New Zealand og Australia fremdeles er avventende. I det minste ble det i Bangkok enighet om en tekst som skal brukes som forhandlingsgrunnlag for vedtak om Kyoto 2 i Doha, men det er nødvendig at flere rike land oppskalerer mål for utslippskutt for at avtalen skal bidra til å nå 2-gradersmålet.

O-faglekse før Doha består også av et feltbesøk. Noen av de rike landene burde lære litt mer om hvordan klimaendringer påvirker mennesker andre steder i verden. Jeg er sikker på at øystater som Kiribati og Maldivene hadde satt pris på besøk.

Kiribati: Et feltbesøk på en lavtliggende øystat kunne vært en nyttig oppvekker for flere rike land.

2. Skrivelekse

I tillegg til å oppfriske kunnskap om sammenheng mellom utslipp og klimaendringer, må politikere sette seg ned med skrivelekser før Doha. Skrivelekser som består av å klargjøre mål for utslippskutt. Landene som ikke har meldt inn kutt for Kyoto 2 må se å få gjort det, mens andre rike land burde ta en runde for å oppskalere sine ambisjoner.

EU har tideligere sagt at de mulig kan oppskalere mål for utslippskutt fra 20 til 30 prosent kutt innen 2020, og Norge har sagt at de kan gå fra 30 til 40 prosent innen 2020 om det kan bidra til en sterk internasjonal avtale. Om EU og Norge leverer skrivelekser som gjør dem til de flinkeste elevene i klassen vil dette kunne bygge tillit og skape fremgang i forhandlingene i Doha i desember (men vi trenger selvfølgelig at andre elever følger etter).

3. Regnelekse

Finansiering av utslippkutt og klimatilpasning i fattige land er et hot tema i forhandlingene, og Bangkok-møtet var intet unntak. I København lovte rike land å bidra med 30 milliarder dollarinnen2012, men det er fremdeles uklart hvor store beviligninger som vil komme på plass. Rike land har derfor i regnelekse å skaffe disse pengene innen Doha-forhandlingene.

I tillegg gjenstår viktige forhandlinger for langsiktig finansiering, slik at det Grønne fondet etablert i Durban i fjor kan begynne å fylles opp.  Spire har tidligere aksjonert for å ta i bruk innovative finansieringsmekanismer, som skatt på finanstransaksjoner (det kan du lese mer om her), og regneleksen består også i å se på hvor stort potensiale det er i disse finaniseringmekansimene.

4. KRL-lekse

I Bangkok startet forhandlingene under det nye forhandlingssporet Durban Platform. For at forhandlingene om utslippskutt før 2020 og design av avtalen etter 2020 skal ha fremgang i Doha er det viktig at alle land setter seg ned med etikk-leksene. Rettferdighet er nemlig et hot tema, da man må bli enige om nye måter å fordele blant annet utslippskutt og finansiering på. I Kyoto-avtalen er land inndelt i utviklingsland og utviklide land, og denne inndelingen fra 1997 er litt utdatert. Vertsnasjonen for COP18 og andre arabiske oljeland er for eksempel definert som utviklingsland – så de er blant landene som særlig har hjemmelekse i finne sin rolle i en ny avtale. Det er viktig at presendetskapet Qatar ønsker å bekjempe klimaendringer på flere måter ennå stille med et fancy forhandlingslokale.

Spire synes det er viktig at en ny type inndeling av land blir laget på en rettferdig måte, en måte som reflekterer blant annet historiske utslipp og kapasitet til å gjennomføre utslippskutt (du kan lese mer om klimarettferdighet her).

Så, Bangkok-møtetbeveget forhandlingene noen skritt fremover, men nå er det viktig at hjemmeleksene blir gjort slik at Doha-møtet kan bidra til å redusere klimaendringene (det er jo det det handler om selv om det iblant føles som det kommer i andre, eller tjuende rekke…).

– Kari-Anne Isaksen (medlem av Spires Klimautvalg)