september 2012

For the first time in my life I didn’t know what to expect from a trip. Travelling at night, oh my God! Will I sleep, seat! What should I really expect? Travelling for 7 hours makes it worse! The day of travel filled my heart with mixed feelings, only to be upgraded to a sleeper, wow, what a nice upgrade. My travel partner and I slept the whole way, the whole night if I may. “Welcome to Trondheim” the train crew announced…

It was as though we had slept home. That morning we were very ready for the days’ work, and it went on well. Welcomed by a very nice host family, with a nice baby, who was surprised at the site of me.

Standing at the University was so much fun, as there was a variety of characters, we stood there handing out brochures and information about the seminar to be held later that day. Some were nice and some as usual, “Nai Takk”. Enjoyed the seminar, though even after the good work, the turnout was very disheartening, but later had an amazing dinner.

The most amazing thing happened the following day, the day of the stunt. We were handing out and sticking poems in the streets of Trondheim, and as we followed the main street, the site on a huge amazing temple like structure filed my face with so much shock and amazement. “What is that”, I asked? It was the greatest church of Norway, it was really amazing, though when we were told we couldn’t go in, and we were breaking down, especially my colleague. We were given an alternative to just sneak in, for the service, which we did, and wow…. It was so amazing. We left that place very happy people.

The travel back to Oslo was unthinkable, being transferred into two different buses and travelling for almost 10 hrs. was so tire and stressing for us.

Meeting the others in the house relaxed and ready for the next mornings, trip. My colleague and I were so not looking forward to the trip, but we had to. Working the whole way on the presentations. This was ‘the experience’. We stopped over in Voss and made our presentations with the high school students. Continued with our journey and got to Bergen, where we straight away went to our presentation meeting with the members there. The turnout was amazing and had a very wonderful meeting.

This was really a nice experience.

– Shuko Musemangezhi (utveksler fra Zambia)

Hvert år har vi to kampanjer i Spire. Disse skal ha en politisk del og en informasjonsdel. Høsten 2012 har rettighetene til småskala fiskere hovedfokus gjennom kampanjen “Fisk For Folket”. Vi begynte med å sette fokus på norske handelsinteresser, og har skrevet en rapport om dette som vi lanserte tidligere i september. Rapporten Norway´s pursuit of trade and happiness: Norwegian trade interests and small-scale fishers in Kerala tar for seg hvordan norske oppdrettsinteresser påvirker livet til fiskere i utviklingsland. Det kan du lese mer om her.

Vi har lansert rapporten i Oslo, Tromsø, Trondheim og Bergen. Her fra Litteraturhuset (Hanne til venstre og meg til høyre).

I tillegg har vi arrangert u-landsseminar på Blindern om fiskeri og matsikkerhet.

Brit Fisknes (Norad), Arne Eide (Universitetet i Tromsø) og Carsten Pedersen (Masifundise).

20. september var vi tilstede ved Elvelangs i fakkellys langs Akerselva i Oslo. Her viste vi bilder fra feltarbeid, delte ut rapport og brosjyre, arrangerte quiz, og delte ut saltsild, lakrisbåter og tørrfisk.

Vi har hatt flere oppslag i media og fortsetter å jobbe med dette – samtidig satser vi framover på å ta for oss flere fiskeripolitiske tema. Det heiteste blir et arrangement om kvotebasert fiske i midten av november.

– Harald Sakarias (leder av Spire)

‘Look at that, isn’t that so amazing?’

‘Wow, yes it is!’ smiling.

We were filled with a complete warm feeling of excitement when we were selected for the exchange, surfing the internet and getting as much information about Norway as possible. We know ‘curiosity killed the cat’ but the thought of being exposed to extreme weather conditions could not bring peace within us.

Fear of the unexpected, living in a different culture is really not easy and then all the concerns of misunderstanding due to background differences. What will they think? How will they feel? How will they react? Do they think like us in any ways? Social needs – fears of the unknown.

Foto: / Travlr

But first, a little bit about the two if us:

Lizzie Banda

I am a female Zambian who is the second born in a family of four siblings, and the only girl surrounded by 3 boys. I studied BSc in natural resources management at the University of Zambia in Lusaka, and I also run a family bakery. I am a very proactive, synergetic, creative, innovative and determined person, and I’m able to rise even in great challenges. I am a limitless person and surround myself in extensive borders of thinking. I love science and reading.

Shuko Musemangezhi

I am a Zambian male who is the only child and has grown up with a single parent (mother), who has been my inspiration. I have a Certificate in Positive Youth Development (PYD) and am currently studying medicine at Lusaka Apex Medical University in Lusaka. I am a visionary, creative, easy going and down to earth person, that loves to take up anything challenging. I love to make music and helping people is my long life dream.

On the 12th August 2012, the worst fear came into reality, bearing in mind that we were leaving our beloved ones for three months to a distant place. Caught in thought, expressed by extreme silence and defined by faces displaying extreme gloom and despair. But smiling faces welcomed us, with a beautiful place and gave our faces joyous moments in Norway by showing us great love and warmth.

Monday 14th August, the team was ready to leave Oslo for Uvdal to attend the LNU training course and this was truly amazing and a life changing experience at this camp.  Three teams converged at a training and opportunity of a lifetime with 14 participants from Bolivia, Columbia, Nicaragua, Zambia and from within Norway. The experience was great, each morning we woke up to a new day packed with a new challenge for the day. Each challenging course just brought the teams together and the teambuilding was truly building and by the end of this training camp the 3 teams had emerged into a big team and this became


The next training was in Sørmarka with Fredskorpset.  This was another great experience  and again so much was gained and with so many people gathered here the LNU Comfort Zone stood strong and we stood even stronger. Intercultural communication was elaborated further and more challenges presented and most of us remember the blue (Norway) and reds (Zambia) and understand culture more clearly.

– Lizzie and Shuko


The way from a project’s application papers to its actual outcome is a long and winding one.

When we started the project on the 11th of August, Spire had fortunately already done most of the administrational, economical and otherwise demanding and a little bit boring work (visas, housing etc.) But what would we actually do? What did we really want to say with the project? Would we be able to fulfil Spire’s aspirations? These were questions bombarding our brains through the summer’s intense heat. Sorry, got a bit carried away there; it wasn’t very hot, but bombarded our brains indeed were.

Foto: Spire

We´ve managed, through our intercultural communication skills (accumulated at LNU’s camp (later to be described by Shuko and Lizzie)) to narrow down the project topic and receive a greater understanding of the project’s aims. But before we get to that part, let´s have an introduction of the Norwegian half of this exchange team.

We are Lina and Oda. Lina comes from an apple farm in Hardanger. That Lina likes writing in nynorsk, hiking in mountains and Norwegian folk dance should therefore not come as a surprise. She has a bachelor degree in international studies from the University of Oslo and has fieldwork experience in agricultural politics from Ecuador and Bolivia.

Foto: Spire

Oda likes to draw. And she likes going to concerts. Oda also likes taking photos with fish eye effect. When all these things come together Oda gets ecstatically happy and will have her head in the sky with diamonds. After the project she´ll eventually become an economist with a focus on natural recourses, which she is excited about, though not as excited as she is by her new discovery: the fact that if you look at yourself in a spoon it has a sort of fish-eye-effect!

Foto: Spire

During the next six months we will spend every breathing second of our lives in the name of food sovereignty. For those still unfamiliar with the concept, it was first defined by Via Campesina in 1996 and concerns the right of peoples, communities, and countries to define their own labour, fishing and land policies.

Foto: Spire

Spire sees this as a mean to achieve food security. It´s truly a concept worth reading, visiting schools, arranging seminars, travel around the country, working at organic farms for, and at last – create a brochure for. We feel fortunate to be able to work with such a great organization as Spire and to be on a team with Shuko and Lizzie from YEN Zambia.

– Oda & Lina

Beskjeden fra miljøorganisasjoner når klimaforhandlingene i Bangkok ble avsluttet onsdagen forrige uke var klar: Dere har masse hjemmelekse å gjøre innen klimatoppmøtet i Doha i desember.

Flott forhandlingslokale for COP18 er ikke nok i seg selv. Foto

Naturvernforbundet skrev i sin oppdatering fra Bangkok at enkelte fremskritt ble gjort, men at mye arbeid etterlates til forhandlingene i Doha (du kan lese deres oppsummering her). Jeg synes det virker som om de fleste land har hjemmelekse å gjøre i fag som O-fag, skriving, regning og KRL. Her får du en oppsummering av hva som skjedde på forhandlingene i Bangkok og hva politikere og forhandlere må sette seg ned med før klimatoppmøtet i Doha:

1. O-fagslekse

Jeg håper det er mange som husker fantastiske O-fag fra barneskolen. Faget hvor man ble orientert om verden – lærte litt om naturfag og samfunn og sånt. I Bangkok virket det som om mange rike land trenger å sette seg ned med O-fagsleksene sine umiddelbart. Det så ut som de har glemt  sammenhengen mellom utslipp og klimaendringer og FNs klimapanels beregninger om at industriland må kutte utslipp med 25-40 innen 2020 (enkle sammenhenger, trolig på 3-klassenivå).

Politkere og forhandlere har en mengde hjemmelekse før Bangkok.

I Bangkok ble det forhandlet om den neste perioden for Kyoto-protokollen som starter i januar 2013. Det er fremdeles usikkert hvor mange land som skal delta og hvor store de totale utslippskuttene blir.  Japan har meldt avbud fra Kyoto 2, mens land som New Zealand og Australia fremdeles er avventende. I det minste ble det i Bangkok enighet om en tekst som skal brukes som forhandlingsgrunnlag for vedtak om Kyoto 2 i Doha, men det er nødvendig at flere rike land oppskalerer mål for utslippskutt for at avtalen skal bidra til å nå 2-gradersmålet.

O-faglekse før Doha består også av et feltbesøk. Noen av de rike landene burde lære litt mer om hvordan klimaendringer påvirker mennesker andre steder i verden. Jeg er sikker på at øystater som Kiribati og Maldivene hadde satt pris på besøk.

Kiribati: Et feltbesøk på en lavtliggende øystat kunne vært en nyttig oppvekker for flere rike land.

2. Skrivelekse

I tillegg til å oppfriske kunnskap om sammenheng mellom utslipp og klimaendringer, må politikere sette seg ned med skrivelekser før Doha. Skrivelekser som består av å klargjøre mål for utslippskutt. Landene som ikke har meldt inn kutt for Kyoto 2 må se å få gjort det, mens andre rike land burde ta en runde for å oppskalere sine ambisjoner.

EU har tideligere sagt at de mulig kan oppskalere mål for utslippskutt fra 20 til 30 prosent kutt innen 2020, og Norge har sagt at de kan gå fra 30 til 40 prosent innen 2020 om det kan bidra til en sterk internasjonal avtale. Om EU og Norge leverer skrivelekser som gjør dem til de flinkeste elevene i klassen vil dette kunne bygge tillit og skape fremgang i forhandlingene i Doha i desember (men vi trenger selvfølgelig at andre elever følger etter).

3. Regnelekse

Finansiering av utslippkutt og klimatilpasning i fattige land er et hot tema i forhandlingene, og Bangkok-møtet var intet unntak. I København lovte rike land å bidra med 30 milliarder dollarinnen2012, men det er fremdeles uklart hvor store beviligninger som vil komme på plass. Rike land har derfor i regnelekse å skaffe disse pengene innen Doha-forhandlingene.

I tillegg gjenstår viktige forhandlinger for langsiktig finansiering, slik at det Grønne fondet etablert i Durban i fjor kan begynne å fylles opp.  Spire har tidligere aksjonert for å ta i bruk innovative finansieringsmekanismer, som skatt på finanstransaksjoner (det kan du lese mer om her), og regneleksen består også i å se på hvor stort potensiale det er i disse finaniseringmekansimene.

4. KRL-lekse

I Bangkok startet forhandlingene under det nye forhandlingssporet Durban Platform. For at forhandlingene om utslippskutt før 2020 og design av avtalen etter 2020 skal ha fremgang i Doha er det viktig at alle land setter seg ned med etikk-leksene. Rettferdighet er nemlig et hot tema, da man må bli enige om nye måter å fordele blant annet utslippskutt og finansiering på. I Kyoto-avtalen er land inndelt i utviklingsland og utviklide land, og denne inndelingen fra 1997 er litt utdatert. Vertsnasjonen for COP18 og andre arabiske oljeland er for eksempel definert som utviklingsland – så de er blant landene som særlig har hjemmelekse i finne sin rolle i en ny avtale. Det er viktig at presendetskapet Qatar ønsker å bekjempe klimaendringer på flere måter ennå stille med et fancy forhandlingslokale.

Spire synes det er viktig at en ny type inndeling av land blir laget på en rettferdig måte, en måte som reflekterer blant annet historiske utslipp og kapasitet til å gjennomføre utslippskutt (du kan lese mer om klimarettferdighet her).

Så, Bangkok-møtetbeveget forhandlingene noen skritt fremover, men nå er det viktig at hjemmeleksene blir gjort slik at Doha-møtet kan bidra til å redusere klimaendringene (det er jo det det handler om selv om det iblant føles som det kommer i andre, eller tjuende rekke…).

– Kari-Anne Isaksen (medlem av Spires Klimautvalg)

Torsdag 30. august møttes klimaforhandlere fra alle verdens land igjen til forhandlinger, som skal avsluttes i dag. Denne gangen møttes de i Bangkok, hvor siste forberedelser før  klimatoppmøtet i Doha i Qatar i desember skal ferdigstilles.

Forhandlingslokalene i Bangkok. Foto: IISD.

Som de fleste nok har fått med seg møtes verdens leder til klimatoppmøte hvert år i desember. Mellom hvert av disse store møtene er det også mindre forberedende forhandlingsmøter. Tidligere år var Spire til stedet på et slikt møte i Bonn i Tyskland, som du kan lese mer om her .

Etter at årets forhandlingsrunde fikk en tøff start i Bonn i mai er det viktig at Bangkok-møtet beveger forhandlingene fremover. Forhandlerne skal diskutere rike lands utslippskutt under Kyoto-protokollen og regler for dem, noe de må bli ferdig med i år slik at den andre forpliktelsesperioden kan tre i kraft fra starten av 2013. I tillegg vil forhandlingene starte under det nye forhandlingssporet fra COP17 i Durban, Durban Platform, som vil ta for seg både høyere ambisjoner før 2020 og design av den nye avtalen som skal tre i kraft i 2020. Forhandlingene under Durban Platform vil bli ledet av norske Harald Dovland og indiske Jayant M. Mauskar. Prinsipper for klimarettferdighet vil være en viktig del av disse forhandlingene – siden man for den nye avtalen må bli enige om nye regler for hvordan bla. utslippskutt og finansiering skal fordeles mellom land.

Monsunen er viktig for Œfylle opp kornlagre. Foto: Dey / Flickr.jpg

Trolig vil en av de store konfliktlinjene i Bangkok være den samme som vi så i Bonn tidligere i år – om vi skal legge mest vekt på utslippskutt nå eller senere! Mange rike land ønsker å fokusere på avtalen fra 2020 siden denne avtalen vil inkludere alle land, mens mange utviklingsland er mest opptatt av at rikere land må ta ansvar nå og frem til 2020.

Spire er dessverre ikke på plass i Bangkok, men heldigvis har vi gode venner i andre organisasjoner som kan holde oss og deg oppdatert. Tips til sider du kan følge under forhandlingene:

Grundige daglige oppdateringer fra International Institute for Sustainable Development (IISD) 

The Adopt an Negotiater Project 


Forum for Utvikling og Miljø 

Jeg er selv i New Delhi for tiden, og har fulgt forhandlingene herfra. I Indiske aviser skrives det i disse dager om svak monsun og tørke i deler av India – noe som gjør at forhandlingene føles enda litt viktigere enn de kanskje ville gjort om jeg tuslet rundt i Oslo.

Fortsett å følge med på Spirebloggen for en oppsummering av forhandlingene i Bangkok.

– Kari-Anne Isaksen (medlem av Spires Klimautvalg)