Ekstremvær preger mediebildet rundt om i verden i disse dager; med ekstremværet «Frida» i Norge, tyfon i Kina, orkan i Mexico, flom på Filippinene og tørke i USA. Samtidig hevder ny forskning å fastslå sammenheng mellom klimaendringer og ekstremvær, en link som det har vært stor usikkerhet rundt.

Et flyfoto viser flom i Bulcan-provinsen, nord for Maila på Filippinene. Foto: Reuters.

I Norge melder meteorologene om uvanlig mye nedbør flere steder i Norge denne sommeren. På onsdag var det på forsiden av Aftenposten blide av flomskader fra Buskerud og teksten «Dette blir det mer av». Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener at vi må forberede oss på mer ekstremvær. Deres beregninger viser at klimaendringer vil føre til mer kraftig regnvær over hele landet. Dette kan skape problemer særlig i urbane strøk, hvor det ikke er anlagt for å få unna store mengder nedbør.

Samtidig som hete og tørke herjer flere steder i USA publiserte den anerkjente amerikanske klimaforskeren James Hanson ny statistikk som viser at risikoen for tørke og ekstremvær har økt kraftig de siste tiårene. Hansons hevder at flere hetebølger de siste årene er forårsaket av global oppvarming. Dette gjelder fjorårets hetebølge i Texas og Oklahoma, hetebølgene i Russland og Midtøsten i 2010 som førte til flere tusen dødsfall og hetebølgen i Europa i 2003 som tok livet av titalls mennesker.

Ekstremværet Frida førte til flom og evakuering flere steder i Buskerud og Vestfold. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix.

Forskere har tidligere hevdet at det er vanskelig å si om enkeltstående ekstremværhendelser er forårsaket av klimaendringer. Dette på grunn av påvirkningen av naturlige værvariasjoner og utfordringene ved å forske på trender for hendelser som skjer relativt sjeldent. Men det er altså i økende grad enighet om at det er sammenheng mellom klimaendringer og ekstremvær.

I november i fjor lanserte FNs Klimapanel IPCC en Spesialrapport om håndtering av risikoen for ekstreme hendelser og katastrofer for å forbedre tilpasningen til klimaendringer. Denne rapporten hevder som Hanson å ha funnet sammenheng mellom ekstremvær og klimaendringer. Rapporten hevder at et endret klima fører til endringer i ekstreme vær- og klimahendelsers hyppighet, omfang og intensitet. Rapporten baserer seg på fra observasjoner samlet inn siden 1950, for endringer i noen vær og klimaekstremer. Rapporten skriver blant annet at det er svært sannsynlig at det har vært en
reduksjon i antall kalde dager og netter og en økning i antall varme dager og natter globalt, og at det i flere regioner er økt hyppighet av kraftig nedbør på den ene siden og tørke på den andre.

Rapporten fra IPCC presenterer også interessante og rystende funn om tap i forbindelse med ekstremvær. Økonomiske tap ved katastrofer, som følge av vær- og klimahendelser og geofysiske hendelser er høyere i utviklede land enn utviklingsland. På den andre siden er dødstall og økonomiske tap uttrykt som andel av BNP høyere i utviklingsland. I løpet av perioden fra 1970 til 2008 var mer enn 95 % av dødsfallene som følge av naturkatastrofer i utviklingslandene.

Ekstremværet «Frida» som forårsaket flom i Buskerud og nordlige deler av Vestfold denne uken ødela for 150 millioner kroner ifølge If Skadeforsikring. Heldigvis kom ingen til skade. Samtidig herjer det flom på Filippinene i hovedstaden Manila og områdene rundt. Foreløpig har 36 personer mistet livet og to millioner mennesker er rammet. Flommen i Norge og på Filippinene viser hvor ulikt utfall ekstremvær kan få i to ulike kontekster. Konsekvensene av flommene har selvfølgelig også med mengde nedbør og andre forhold å gjøre (jeg sier ikke at flommene er av samme størrelse).

Men mer generelt kan man si at ekstremvær som regel får mer fatale konsekvenser i land i Sør. IPCCs Spesialrapport hevder at er utviklede land ofte bedre rustet økonomisk og institusjonelt til å iverksette konkrete tiltak for effektivt å respondere på og tilpasse seg forventede endringer i eksponering, sårbarhet og klimaekstremer enn det utviklingslandene er.

Det er mange ting kan gjøres for å redusere de negative konsekvensene av ekstremvær og katastrofer knyttet til dette. Rapporten fra IPCC presenterer konkrete tiltak som systemer for tidlig varsling, risikokommunikasjon mellom beslutningstakere og lokalbefolkning, bærekraftig arealforvaltning og restaurering av økosystemer. Andre tiltak omfatter forbedret vanntilførsel, sanitetssystemer, håndheving av byggeforskrifter og bedre utdanning og bevissthet. Samtidig vektlegger rapporten at eksponering og sårbarhet ovenfor ekstremvær og naturkatastrofer varierer mellom ulike steder og ulike grupper: «Enkeltpersoner og ulike felleskap og samfunn er i forskjellig grad eksponert og sårbare, på grunn av ulikheter i økonomi, utdanning, funksjonshemming og helse, samt kjønn, alder, klasse og andre sosiale og kulturelle kjennetegn». Siden sårbarhet er ulikt fordelt slår rapporten fast at å redusere risiko for negative konsekvenser av ekstremvær og naturkatastrofer også handler om å endre mer grunnleggende strukturer som skaper ulikhet. Rapporten skriver at «En forutsetning for bærekraftighet når det gjelder klimaendringer, er å håndtere underliggende årsakene til sårbarhet, herunder de strukturelle ulikhetene som skaper og opprettholder fattigdom og begrenser tilgangen til ressurser».

Klimaendringene er grunnleggende urettferdig. Det samme gjelder de negative konsekvensene av ekstremvær og naturkatastrofer.

– Kari-Anne Isaksen