august 2012


Kjære Spire-lokallag eller andre engasjerte mennesker,

Har du lyst å invitere masse folk til å bli med i lokallaget ditt, men vet ikke hvordan du skal få det til? Følg denne enkle bildeguiden, og det blir lettere enn du aner!

Steg 1: Finn et passende lokale. Gjerne med en scene, bord, stoler og servering av drikke.

En bardisk kan også brukes til å servere kake.

Lag gjerne kake, da blir folk glade.

Steg 2: Inviter noen kule folk fra organisasjonen din til å presentere ett eller flere spennende temaer.

Spires leder Harald Sakarias B. Hansen presenterer Spire på to minutter.

Du kan også få noen fra de sentrale utvalgene i Spire til å snakke om hva de driver med.

Her har vi matutvalget, klimautvalget, handelsutvalget, internasjonalt utvalg og begge kampanjene på rekke og rad. Alt presentert gjennom en kjekk og jovial paneldebatt.

Steg 3: Aktiviser publikum! Lag quiz!

Når det har blitt for mye snakk, er det på tide å gi publikum noen oppgaver å bryne seg på.

Det er quiz, kvizz eller kviss-tid! Spiller ingen rolle hva du kaller det, la folk vise hvor flinke de er til å svare på spørsmål. Og husk å flette inn litt skjulte fakta om klima, handel og mat, da.

Avslutt hele møtet med å servere mer kake, snakke om Spire og opplyse om neste gang dere skal møtes. Hurra for et vellykket informasjonsmøte!

P.S Takk til alle som kom på Spires informasjonsmøte på UiO!

– Zlata Turkanovic (politisk nestleder)

Det er på tide å starte på et nytt semester, og dette semesteret ligger an til å både bli innholdsrikt og spennende, ja, kanskje tidenes beste Spiresemester? Vi i matutvalget gleder oss i hvert fall veldig til å ta fatt på nye oppgaver, og å treffe nye folk som er engasjert og har lyst til å lære nye ting.

Jeg tenkte jeg skulle starte høsten med å ta for meg temaet GMO. Dette er noe Spire, og spesielt matutvalget, har jobbet mye med. Det er også noe folk flest burde vite mer om, for GMO er en «stor greie» i store deler av verden, og fortsetter å spre seg.

GMO er forkortelsen for genmodifiserte organismer. Mat som er genmodifisert er noe vi frem til nå har vært så heldig å slippe å bekymre oss så mye for her i Norge, takket være vår strenge genteknologilov. Den sier at man skal følge føre var-prinsippet, og ikke innføre matsorter i landet der vi ikke vet konsekvensene vil være.

Men hva er det som er så skummelt med GMO? Det er nettopp det, vi vet ikke. De som produserer GMO-mat er store selskaper som har sikret seg kontroll over hele produksjonen og all forskning som skjer på området. Uavhengige forskere kan bli saksøkt. Dermed er det veldig vanskelig å finne ut av hva slags helsemessige og miljømessige konsekvenser GMO-produksjon kan medføre. Men flere og flere mener i hvert fall at de positive sidene ved produksjonen uteblir. Vi har ingen klar dokumentasjon på at GMO er bra hverken for miljøet, for matsikkerhet og sult, eller for helsen til deg og meg. Likevel sprøytes det inn mangfoldige milliarder i denne businessen.

– Når det samme selskapet selger både såkorn og sprøytemidler, og har full kontroll på forskning og videreforedling, da har de sikret seg full kontroll over landbruket og maten vår. Patentert såkorn gjør bonden avhengig av bioteknologiselskapene som sitter på nøkkelen for både vekst, sykdomsbekjempelse og sprøyting, sier Bell Batta Torheim fra Utviklingsfondet til den nyeste utgaven av magasinet Ren Mat. Hun er bekymret for at vi stadig mister mer og mer makten over vårt eget matfat, og Spire er enig.

Det er mye vi ikke vet om GMO, og det fins ingen bedre tid å tilegne seg kunnskap om temaet enn nå. GMO er allerede utbredt i store deler av verden, spesielt i Nord- og Sør-Amerika. Her i Norge merkes også presset fra selskaper som ønsker å komme inn på det norske markedet. Kunnskap og bevisstgjøring er viktig. Derfor arrangerer Nettverket for GMO-fri mat og fõr en foredragsturne om GMO og hvordan erfaringene med GMO er der hvor dette dyrkes. Den amerikanske bonden David Runyon og Bill Freese fra Centre for Food Safety i USA skal diskutere GMO-erfaringer med Mariam Mayet fra African Centre for Biosafety i Sør-Afrika og med norske gen-aktivister. De skal besøke både Oslo, Bergen, Trondheim og Ålesund, og interesserte Spirer og andre bør ta turen på et av arrangementene om muligheten byr seg. I Oslo skal de være på Litteraturhuset den 3. september.

Om du vil vite mer om GMO, kan du også ta en kikk på denne filmen. Her stilles spørsmålet om GMO kan føre til global matsikkerhet, eller om vi i virkeligheten deltar i et verdensvidt eksperiment hvor vi gambler med både helsen og naturen.

Uansett om du syns GMO virker farlig eller verdt nærmere vitenskapelig utforsking, håper jeg du tar et beivsst standpunkt til hva du skal mene. Det er tross alt snakk om vårt felles matfat, og det er noe alle bør bry seg om.

– Mari Gjengedal (koordinator for matutvalget)

Går du rundt i din hverdag og sorterer søppelet ekstra nøye? Kjører kollektivt eller reiser for egen maskin? Kjenner du at det stikker litt i hjertet når klimasaken kommer opp til diskusjon, og du føler at du kunne bidratt mer? Da er din fortvilelse kommet til en ende. Spire sitt klimautvalg kjenner på akkurat de samme følelsene og tankene som deg, og gjør noe med det.

Foto: EpSos / Flickr.com

Menneskene bidrar til klimaendringer gjennom et overforbruk av verdens ressurser som ikke er bærekraftig, noe som betyr at vi også har mulighet til å endre de. Menneskeskapte klimaendringer fører til problemer for mange mennesker gjennom blant annet kraftigere ekstremvær som skaper død og store ødeleggelser. Og hvem blir rammet? Først og fremst fattige i Sør. Industrilandene oppnådde sin velstand gjennom intensiv bruk av naturressurser og dermed også massive utslipp av klimagasser. Fattige land har også rett på økonomisk utvikling, men det er essensielt at denne er bærekraftig. Ingen er fritatt ansvaret for bærekraftig handling. «Klimarettferdighet» anerkjenner at rike land har bidratt i størst grad til klimaendringene, og har derfor det største ansvaret for å løse problemet. Internasjonale klima- og miljøavtaler må baseres på prinsippet om «felles, men ulikt ansvar». For å stabilisere klimasystemene må vi ned på et CO2-nivå som tilsvarer 350 partikler pr. million (PPM) og begrense temperaturstigningen til 1,5 grader.  Norges rikdommer er i stor grad basert på fossile brennstoff, derfor har vi et særlig ansvar ovenfor de landene og menneskene som lider mest under klimaendringene.

Foto: gisleh / flickr.com

I klimautvalget i Spire jobber vi aktivt med å påvirke klimapolitikken, og endring av holdninger gjennom informasjonsarbeid både internasjonalt og nasjonalt. Vi arrangerer mange morsomme events og kampanjer i Norge og er internasjonalt til stede blant annet på klimakonferansene. Så kjære klimaaktivist, vel møtt til oppstartsmøte i klimagruppa tirsdag 21. august klokken 1800 i Grensen 9, fjerde etasje (Miljøhuset). Ring på Utviklingsfondet. Vi gleder oss til å bli kjent med deg!

Andrea Weme (medlem i Spires Klimautvalg og Spires Kjernegruppe)

Hensyn til kommende generasjoner er forankret i flere urfolksgruppers filosofi, som en måte å forvalte resurser på og sørge for framtidig velstand. Iroquois, en forening av flere indianerstammer i Nord Amerika har i sin «grunnlov» (The Great Law of Iroquois) fastsatt at en leder skal:  «Look and listen for the welfare of the whole people and have always in view not only the present but also the coming generations, even those whose faces are yet beneath the surface of the ground — the unborn of the future Nation.»

Image

I 1998 møttes urfolk fra hele verden i Karasjok, ut av dette møtet kom Karasjok Erklæringen. Utdrag fra erklæringen sier: «…Våre liv og vår åndelige arv står hele tiden, og i økende grad, overfor trusler. Vi trues av gruvedrift, tiltak for bevaring av ville dyr, tømmerhogst, vannkraftutbygging, militære installasjoner, øko-turisme og andre prosjekter. Denne utviklingen truer også våre språk. I tillegg har de grensene som kolonialismen trakk opp ved dannelsen av moderne stater, fragmentert og forstyrret våre folks måte å leve på. Ikke en gang våre hellige steder er unntatt fra slik vannhelligelse. Disse truslene har sin bakgrunn i utviklingsmodeller som rike, industrialiserte land har brakt med seg. Dette er land som forsøker å utnytte naturressurser uten hensyn til kommende generasjoner.»

Stadig flere rapporter forteller oss at økende klimaforandringer i stor grad er menneskeskapte og at jordens bæreevne er alvorlig truet. Temperaturøkninger skjer raskere enn forventet og isen på polområdene smelter faretruende fort. Dette truer ikke bare urfolk, selv om de kanskje merker det på kroppen før andre, dette er reelle farer for alles barn, barnebarn og de kommende syv generasjoner.

“We cannot simply think of our survival; each new generation is responsible to ensure the survival of the seventh generation. Indigenous people are the poorest of the poor and the holders of the key to the future survival of humanity.” -Chief Lyon, member of the Onondaga Nation Council of Chiefs of the Six Nations of the Iroquois Confederay  

Image

Chief Lyon

Det er mange eksempler på at urfolk har spirituelle forhold til naturen og sterke bånd til sin slekt, både den som har gått og den som skal komme. Mange urfolk har overlevd årevis med undertrykkelse og motgang på grunn av deres evne til å leve i tråd med sine tradisjoner og i pakt med naturen på måter som i takt med voksende vestlig modernisering har blitt stemplet som usivilsert og bakvendt.

Vi har mye å lære av urfolks nære forhold til naturen og deres ansvarsfølelse for kommende generasjoner. Det er vel naturlig å lovprise friskt vann, ren luft og god jord som vi kan dyrke mat i, det er jo tross alt dette som gir oss liv og mulighet til å føre slekten videre. Å sette olje og økonomisk vekst over livsviktige resurser er jo egentlig det som er usivilisert og bakvendt…

Siv Maren Sandnæs

Ekstremvær preger mediebildet rundt om i verden i disse dager; med ekstremværet «Frida» i Norge, tyfon i Kina, orkan i Mexico, flom på Filippinene og tørke i USA. Samtidig hevder ny forskning å fastslå sammenheng mellom klimaendringer og ekstremvær, en link som det har vært stor usikkerhet rundt.

Et flyfoto viser flom i Bulcan-provinsen, nord for Maila på Filippinene. Foto: Reuters.

I Norge melder meteorologene om uvanlig mye nedbør flere steder i Norge denne sommeren. På onsdag var det på forsiden av Aftenposten blide av flomskader fra Buskerud og teksten «Dette blir det mer av». Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener at vi må forberede oss på mer ekstremvær. Deres beregninger viser at klimaendringer vil føre til mer kraftig regnvær over hele landet. Dette kan skape problemer særlig i urbane strøk, hvor det ikke er anlagt for å få unna store mengder nedbør.

Samtidig som hete og tørke herjer flere steder i USA publiserte den anerkjente amerikanske klimaforskeren James Hanson ny statistikk som viser at risikoen for tørke og ekstremvær har økt kraftig de siste tiårene. Hansons hevder at flere hetebølger de siste årene er forårsaket av global oppvarming. Dette gjelder fjorårets hetebølge i Texas og Oklahoma, hetebølgene i Russland og Midtøsten i 2010 som førte til flere tusen dødsfall og hetebølgen i Europa i 2003 som tok livet av titalls mennesker.

Ekstremværet Frida førte til flom og evakuering flere steder i Buskerud og Vestfold. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix.

Forskere har tidligere hevdet at det er vanskelig å si om enkeltstående ekstremværhendelser er forårsaket av klimaendringer. Dette på grunn av påvirkningen av naturlige værvariasjoner og utfordringene ved å forske på trender for hendelser som skjer relativt sjeldent. Men det er altså i økende grad enighet om at det er sammenheng mellom klimaendringer og ekstremvær.

I november i fjor lanserte FNs Klimapanel IPCC en Spesialrapport om håndtering av risikoen for ekstreme hendelser og katastrofer for å forbedre tilpasningen til klimaendringer. Denne rapporten hevder som Hanson å ha funnet sammenheng mellom ekstremvær og klimaendringer. Rapporten hevder at et endret klima fører til endringer i ekstreme vær- og klimahendelsers hyppighet, omfang og intensitet. Rapporten baserer seg på fra observasjoner samlet inn siden 1950, for endringer i noen vær og klimaekstremer. Rapporten skriver blant annet at det er svært sannsynlig at det har vært en
reduksjon i antall kalde dager og netter og en økning i antall varme dager og natter globalt, og at det i flere regioner er økt hyppighet av kraftig nedbør på den ene siden og tørke på den andre.

Rapporten fra IPCC presenterer også interessante og rystende funn om tap i forbindelse med ekstremvær. Økonomiske tap ved katastrofer, som følge av vær- og klimahendelser og geofysiske hendelser er høyere i utviklede land enn utviklingsland. På den andre siden er dødstall og økonomiske tap uttrykt som andel av BNP høyere i utviklingsland. I løpet av perioden fra 1970 til 2008 var mer enn 95 % av dødsfallene som følge av naturkatastrofer i utviklingslandene.

Ekstremværet «Frida» som forårsaket flom i Buskerud og nordlige deler av Vestfold denne uken ødela for 150 millioner kroner ifølge If Skadeforsikring. Heldigvis kom ingen til skade. Samtidig herjer det flom på Filippinene i hovedstaden Manila og områdene rundt. Foreløpig har 36 personer mistet livet og to millioner mennesker er rammet. Flommen i Norge og på Filippinene viser hvor ulikt utfall ekstremvær kan få i to ulike kontekster. Konsekvensene av flommene har selvfølgelig også med mengde nedbør og andre forhold å gjøre (jeg sier ikke at flommene er av samme størrelse).

Men mer generelt kan man si at ekstremvær som regel får mer fatale konsekvenser i land i Sør. IPCCs Spesialrapport hevder at er utviklede land ofte bedre rustet økonomisk og institusjonelt til å iverksette konkrete tiltak for effektivt å respondere på og tilpasse seg forventede endringer i eksponering, sårbarhet og klimaekstremer enn det utviklingslandene er.

Det er mange ting kan gjøres for å redusere de negative konsekvensene av ekstremvær og katastrofer knyttet til dette. Rapporten fra IPCC presenterer konkrete tiltak som systemer for tidlig varsling, risikokommunikasjon mellom beslutningstakere og lokalbefolkning, bærekraftig arealforvaltning og restaurering av økosystemer. Andre tiltak omfatter forbedret vanntilførsel, sanitetssystemer, håndheving av byggeforskrifter og bedre utdanning og bevissthet. Samtidig vektlegger rapporten at eksponering og sårbarhet ovenfor ekstremvær og naturkatastrofer varierer mellom ulike steder og ulike grupper: «Enkeltpersoner og ulike felleskap og samfunn er i forskjellig grad eksponert og sårbare, på grunn av ulikheter i økonomi, utdanning, funksjonshemming og helse, samt kjønn, alder, klasse og andre sosiale og kulturelle kjennetegn». Siden sårbarhet er ulikt fordelt slår rapporten fast at å redusere risiko for negative konsekvenser av ekstremvær og naturkatastrofer også handler om å endre mer grunnleggende strukturer som skaper ulikhet. Rapporten skriver at «En forutsetning for bærekraftighet når det gjelder klimaendringer, er å håndtere underliggende årsakene til sårbarhet, herunder de strukturelle ulikhetene som skaper og opprettholder fattigdom og begrenser tilgangen til ressurser».

Klimaendringene er grunnleggende urettferdig. Det samme gjelder de negative konsekvensene av ekstremvær og naturkatastrofer.

– Kari-Anne Isaksen