mai 2012


Når våren nå endelig har kommet for fullt, kribler det ekstra i fingrene etter å komme ut i naturen og grave litt i jorden! Stadig flere begynner å finne tilbake til gleden ved å dyrke sin egen mat, og spesielt her i Oslo føles det som om kjøkkenhagerevolusjonen har slått til for fullt.

Det økologiske hageprosjektet Majobo kan nok få mye av æren for den økte hageinteressen. Fra å være en inspirerende idé har dette prosjektet blitt et treårig prosjekt med rikelig med ambisjoner og stor oppslutning landet over. Bare her i Oslo er responsen overveldende, og stadig flere dukker opp på Majobos nettverksmøter. Målet er å skape et nettverk av 1000 økologiske hager.

Matutvalget i Spire ble selvfølgelig kjempegiret av ideen, og flere av oss har lenge gått rundt og ønsket oss grønnere fingre og mer kunnskap om hvordan man faktisk dyrker mat i praksis. Stor var da også lykken da vår kjære Frøydis meldte sin egen (tantes) hage på Eidsvoll til disposisjon for vår utfoldelse!

Image

Foto: Spire

Vår første tur til Eidsvoll fant sted forrige søndag. Vi startet med rekognosering og idédrodling. Deretter begynte vi så smått å fordele arbeidsoppgaver. Dette er en hage som ligger i bratt terreng, og hvor det ikke har blitt gjort noenting på mange år. Dermed må vi starte med ganske blanke ark, og grave opp mye gammel mose og gress for å lage bed. Heldigvis fant vi ut at jordsmonnet ikke var så verst. Det positive er at vi får se forvandlingen helt fra begynnelsen! Dette tror vi kommer til å bli veldig fint og spennende.

I hagen står det en del gamle frukttrær. Disse trengte sårt litt omsorg etter lang tids negligering. Lotte gjorde jobben med å børste bort all mose og lav som hadde vokst på trestammene. Det tok lang tid, men trærne så mye mer tilfredse ut etterpå!

Image

Foto: Spire

Martin Leander påtok seg oppgaven med å beskjære trærne. Det var vanvittig mange grener som måtte kuttes, og trærne så veldig amputerte ut etterpå, men når bladene begynner å komme, håper vi det ser fint ut. Er jo bra for dem å bli klippet litt i ny og ne slik at de kan konsentrere energien sin på de grenene som er igjen.

Foto: Spire

Siden Spirehagen skal være en økologisk hage bruker vi kun økologiske prinsipper når vi dyrker. Frøydis har anlagt kompostbinge hvor vi skal lage god kompost til plantene. Frøene er økologiske frø kjøpt over nett fra Sverige. Som kunnskapsdirektiv har vi kjøpt Cappellen Damms store økologiske hagebok som har mange nyttige tips. Det første bedet vi spadde opp bestemte vi oss for å «mulche», det vil si å dekke det med et lag med avispapir og organisk dekkmateriale (helst kompost). Under avisene gravde vi ned en «nitrogenbombe» med masse matavfall. Tilsammen skal dette bli god jord hvor ugresset dør og mange små dyr og mikroorganismer får lyst til å leve.

Vi fant forresten tidenes største mark! Sånn så den ut:

Foto: Spire

Den ser ganske liten ut på bildet, men den var alvorlig stor i virkeligheten! Dette må jo bare bety at hagen vår er super, siden markene kan vokse seg så store. Vi puttet den i kompostbingen.

Søndagen i hagen var en flott dag med deilig sol hele dagen. I tillegg til å få litt jord under neglene, koste vi oss masse med god drikke underveis, og avsluttet arbeidet med en fantastisk middag. Vi ser fram til flere fine dager i hagen vår, og er veldig førnøyde så langt. Se bare hvor blid Siv Maren er!

Foto: Spire

Om ikke egen hage på landet er lokkemiddel nok til å bli med i matutvalget, vet ikke vi. Masse terapi for kropp og sjel!

– Mari Gjengedal (koordinator for matutvalget)

I Spire er vi mange som bruker det meste av fritiden vår på å jobbe for en rettferdig og bærekraftig verden. Noen ganger lurer vennene mine på hvorfor jeg orker utallige møter og lange netter foran datamaskinen. Som et svar vil jeg dele en youtube-video med en av ungdommenes tale fra klimaforhandlingene i Durban i desember 2011. Talen formidler, på en fantastisk måte, hvorfor vi må kjempe for at verdens ledere tar klimaansvar.

Denne talen er sett over hundretusen ganger på youtube – se den du også og bli inspirert:

 

Ungdomsorganisasjoner får ofte høre at de er radikale. At de krever handling som er politisk umulig. Jeg synes ungdomsdelegaten Anjali Appadurai fra USA på en utmerket måte forklarer hva som egentlig er radikalt:

«Det finnes ekte ambisjoner i dette rommet. Men de har blitt forkastet som radikale. Ikke politisk mulige. Langsiktig tankegang er ikke radikalt. Det som er radikalt er å endre jordklodens klima. Å ødelegge framtiden til min generasjon og dømme millioner til døden av klimaendringer. Hva som er radikalt er å fornekte at endring er mulig».

Å ikke prøve å endre verden ville vært kjedelig. Å kreve det som er politisk mulig og ikke det som jordkloden og menneskene trenger ville være feigt. Vi kan ikke gjøre annet enn å kjempe videre.

– Kari-Anne Isaksen (Leder for Spires Klimautvalg)

For litt over en uke siden samlet noen av verdens mektigste politikere seg til de årlige vårmøtene i Verdensbanken og det internasjoale pengefondet (IMF). IMF kan allerede klappe seg på skulderen etter å ha fått en kriserammet verden til å stille nesten 2.500 milliarder kroner til disposisjon, som skal gå  til Euro-landene som nå sliter. Samtidig har det vært tydelig at de årlige møtene har vært gjenstand for politisk drakamp og konflikt, og kritikken mot det demokratiske underskuddet i organisasjonene har bare blitt sterkere og sterkere.

IMF

I forkant av møtene gjorde IMF-sjef Christine Lagarde det klart at de håper på å få tilsvarende 2300 milliarder kroner på bordet for å sikre Euro-sonen. USA gjorde det tidlig klart at de ikke har noen planer om å betale noe som helst til pengefondet, og Canada nekter blankt å punge ut til et fond som skal gå til den andre siden av Atlanterhavet. Løsningen skulle bli at BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) skulle åpne lommeboka.

Christine Lagarde, leder i IMF, har klart å skrape sammen 2500 milliarder til europeiske land. Foto: Wikimedia Commons

Land som India, Kina og Brasil har lenge kritisert IMF for å fungere udemokratisk, og for å gi uforbeholdent mye makt til USA og Europa. De gjorde det også helt klart at dersom de skulle stille opp med penger som IMF skal bruke på Europa, så forventet de også å få mer makt og innflytelse. Men selv om det tidligere har blitt lovet å gi BRICS-landene mer makt i pengefondet, setter USA seg på bakbeina, og nekter å gi land som nå punger ut rett til mer innflytelse i det mektige pengefondet.

«Det er i ferd med å vokse fram en krise, der løfter om reformer som skal gi mer makt til de store fremvoksende økonomiene, ikke blir gjennomført» sier Arne Melchior, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til NTB. De fremvoksende økonomiene utgjør nå en betydelig større del av verdensøkonomien enn for bare noen år siden, og dermed blir det også framholdt at det blir naturlig å og gi disse en større del av makten i IMF.

Verdensbanken

Samtidig som drakampen i IMF har foregått, har det blitt valgt en ny leder i Verdensbanken, og også her stilles det krasse spørsmål om hvem det er som egentlig sitter med makta. Tidligere i prosessen var det flere sterke kandidater, med både lang fartsitid i Verdensbanken og god kontakt med de forskjellige landene i banken. Llikevel var de kandidatene som ikke hadde USA i ryggen sjanseløse, og én etter én har de kastet inn håndkleet til fordel for den amerikansk-koreanske legen Jim Yong Kim.

Okonjo-Iweala, Nigerias finansminister og tidligere kandidat til toppvervet i Verdensbanken. Foto: Wikimedia Commons

En av kandidatene som sto sterkt var Nigerias finansminister, Okonjo-Iweala, som også er en av de med lengst erfaring fra Verdensbankens arbeid. Hun har, etter at hun hoppet av lederkampen, også gjort det tydelig at dette ikke har vært en prosess med fokus på kompetanse eller erfaring, men der stormaktenes interesser om å få inn en av sine egne har vært altoverskyggende. «Dette er en udemokratisk og utdatert ordning. Enhver kandidat som ikke støttes av et flertall av utviklingsland, vil mangle legitimitet» sier Kristian Jahren Øvretveit i Slett U-landsgjelda.

At lederen for verdensbanken skal være amerikansk og lederen for IMF skal være fra Europa har vært en praksis fra disse institusjonene ble opprettet like etter andre verdenskrig, og frem til i dag. Dette er en udemokratisk ordning som holder utviklingslandene utenfor på grunn av gamle strukturer og rangeringer. Verden er i endring, og de klassiske maktstrukturene er allerede kraftig endret. Så får vi håpe at de fremvoksende økonomiene klarer å presse fram mer demokratiske løsninger som også inkluderer de landene som sitter på den andre siden av verdens matskål. Kanskje finnes det andre land som også kunne hatt godt av gjeldssletting og et tilskudd på 2500 milliarder?

– Adam Reiremo (handelsgruppa)

« Forrige side