Årets store begivenhet, Rio+20-konferansen, nærmer seg  og Spire gjør seg klare til å kjempe for en bærekraftig fremtid sammen med resten av sivilsamfunnet.

Mari, Julia og Jan-Thomas trosser knallværet og holder seg innendørs for å skrive Spires posisjoner til Rio. Foto: Harald Sakarias Brøvig Hansen

Rundt 50.000 mennesker skal delta på FNs konferanse om bærekraftig utvikling som varer fra 20.-22. juni. Forhandlingene i forkant av Rio+20 har gått veldig treigt, så treigt at FNs generalsekretær Ban Ki-Moon har gått ut i media og bedt landene om å slutte å pirke på detaljer og heller konsentrere seg om å bli enige om de store linjene.

Spirer lar seg ikke stoppe av treige forhandlere og land som vil forsinke og forminske mulighetene verden har til å skape en reell endring under Rio+20. I pinsehelgen har vi jobbet med våre posisjoner til Rio-konferansen. Fredag holdt vi oss til Spire-kontoret, men på mandag måtte vi utnytte Oslos fantastiske øyer og tok båten ut til Hovedøya. Her benket vi oss inne i kafébygget og skrev forslag om en High Commissioner for Future Generations, også kjent som en Ombudsperson for fremtidige generasjoner.

Litt mer inspirerende setting; kafeén på Hovedøya har store bord og god kaffe til å holde Siv, Mari, Julia, Jan-Thomas og meg skjerpet i timesvis. Vi skrev to side om ombudsperson for fremtidige generasjoner og en side om handel.

Vi støtter forslaget fra World Future Council om at det vi trenger for å oppnå bærekraftig utvikling er en internasjonal institusjon som skal sørge for langsiktighet i politiske beslutninger og gi en stemme til de fremtidige generasjonene. Opprettelsen av FNs Høykommisær for fremtidige generasjoner vil være en korreks til mangelen på langsiktig tenkning i politikken og i næringslivet. Politikere forholder seg til valgperioder på tre til fire år, og i næringslivet har man fokus på inntjening i løpet av fem til ti år, men det er få som tenker på hvordan dagens beslutninger vil påvirke kommende generasjoner. FNs Høykommisær for fremtidige generasjoner vil være en løsning:

  1. ved å jobbe for ett langsiktig perspektiv som sikrer fremtidige generasjoner rettighetene til å oppfylle deres behov,
  2. ved å sikre langsiktig perspektiv i miljøpolitikken, og
  3. ved å sørge for samstemthet og avbyråkratisering i alle FN-institusjonene som jobber med menneskerettigheter, miljøspørsmål og bærekraftig utvikling.

Sola skinner og opprettelsen av en Høykomissær for fremtidige generasjoner står på menyen.

Forslaget vårt skal presenteres for den norske delegasjonen som skal forhandle i Rio, og våre Rio-Spirer (Mari og Siv drar til Rio+20-konferansen) skal holde ett ekstre øye med paragraf 80. i forhandlingsteksten i Rio, bedre kjent som The Future We Want eller Zero Draft.

Etterhvert ble vi lettere slitne av å sitte inne og måtte ut og nyte havet og været på Hovedøya. Litt frisk luft og innpåslitne ender pisket oss i gang igjen og vi skrev våre kommentarer til teksten om internasjonal handel som står i Zero Draft.

Vi er uenige i påstanden om at mer frihandel automatisk fører til at alle samfunn får det bedre, og synes at Rio+20 må være ett veiskille. I Rio må statene åpne for alternative tenkemåter rundt velstand, utvikling og økomisk vekst, og dessuten inkludere det i det politiske dokumentet som de skal bli enige om. Fokus på kortsiktig økonomisk vekst har de siste 20 årene vært ett hinder for bærekraftig utvikling, og har gagnet verken miljøet eller verdens fattigste.

I Rio kan vi sørge for at strukturene som oppretholder og forsterker sosial ulikhet og miljøødeleggelser endres. Når politikere er treige og redde for å skape en endring skal vi i Spire gjøre alt vi kan for at Rio Må Rokke!

– Zlata Turkanovic (kampanjeleder for Rio må Rokke-kampanjen)