FNs konferanse for handel og utvikling fungerer som et forum for diskusjon om handel og utvikling mellom stater. Konferansen blir avholdt hvert fjerde år, og i år tok konferansen plass i Doha, Qatar, og foregikk fra 21-26 april.

UNCTAD (United Nations conference on Trade and Development) ble etablert i 1964, og er FNs generalforsamling for handels-,investerings- og utviklingsspørsmål. UNCTAD har til sammen 194 medlemsstater, og har hovedsete i Genève. Formålet til UNCTAD lyder slik: «Maksimere handel, investerings-og utviklingsmuligheter for utviklingsland». Dermed er UNCTAD et viktig verktøy for å integrere land i sør inn i verdensøkonomien.

Foto: Spire

Med det overordnede målet i bakgrunnen, brakte årets konferanse løs i Doha. Dette var den trettende konferansen, og slik det har vært i de tidligere konferansene var hovedfokuset å belyse verdensøkonomien slik den er nå. En utviklingstopp for FN kom med kritikk av at anstrengelse for global økonomisk reform ofte blir lokal og inkonsistent. Dette med referanse til finanskrisen i 2008, der individuelle land prøvde seg på økonomisk reform, uten verken særlig hell eller noe ytterligere bidrag til verdensøkonomien.

UNCTAD spilte sin rolle under konferansen som stemmen til utviklingsland, og generalsekretær Supachai Panitchpakidi uttrykte at det var UNCTAD sin oppgave å analysere global finans, ettersom dette er en viktig del av utviklingen. Dette kalte Panitchpakidi for «financial-driven globalisation» og mente at finansmarkedet og institusjoner har blitt masterne istedenfor tjenerne for reell økonomi, og at dette har alvorlige konsekvenser for rettferdig handel og investeringer. Det fører også til en systematisk trussel for økonomisk stabilitet.

Men, UNCTAD med Panitchpakidi i fronten kom ikke bare med kritikk, men også forslag. Her påpekte UNCTAD at det var på tide å bevege seg forbi bistandsassistanse fra rike land til fattige, og argumenterte for blant annet «financial tranactions tax» eller tobinskatt som et verktøy for å balansere makten i internasjonal økonomi, samtidig som det bidrar med kapital til utviklingsland.

“It would not be expensive for the financial services industry. That argument is an excuse for masters of universe to remain masters of the universe.”- Supachai Panitchpakidi

UNCTAD har ofte fungert som en motmakt til IMF og Verdensbanken. I motsetning til de to nevnte, forutså UNCTAD finanskrisen og advarte mot de alvorlige følgene av et uregulert marked.

Det var ikke bare de ulike institusjonene som var synlige under konferansen i Doha. Mediene spilte også sin rolle, og i forkant av konferansen stilte Deborah James (fra Center for Economic and Policy research) spørsmålet «Hvem skal styre verdensøkonomien?»

I kampen for en rettferdig verden, og ikke minst en mer rettferdig verdensøkonomi er det viktig med globale bidrag, som for eksempel fra nasjonale og internasjonale ungdomsorganisasjoner som kommer med kritikk, krever rettferdige løsninger og setter viktige spørsmål på dagsorden. Det trengs også en internasjonal stemme med tråkraft. UNCTAD, og UNCTAD-konferansene er et slikt forum hvor dette kan skje, og her er UNCTAD et verktøy for å sette viktige internasjonale handels- og utviklingsspørsmål i rampelyset. Slik blir det satt press på de ulike institusjonene. De minst utviklede landende i verden har også erklært støtte til UNCTAD, og anerkjent generalforsamlingen som en viktig brikke for å kunne skape en bedre balanse i verdensøkonomien.

Les rapporten fra konferansen her.

– Farhiya M. Osman (handelsutvalget)

Advertisements