Spire, med meg, er på plass i tyske Bonn, for et mellommøte i FNs klimaforhandlinger som startet forrige mandag. Da tenker du kanskje: Hvordan er det i Bonn? Er det bånn? Jeg kan berolige med at: Neida, det er foreløpig bra. Det er 25 grader og jeg har brukt søndagen til å legge strategi sammen med massevis av andre organisasjoner – om hvordan vi kan sikre at det blir en global klimaavtale og at den faktisk hindrer farlige klimaendringer. Noe som dog er litt bånn er at NGO-folka her oppdaterer meg på forrige uke med forhandlinger med at «det skjedde ikke noe særlig». Så nå står og faller det på neste uke med forhandlinger om Bonn blir bånn eller ei (jeg skal holde dere oppdatert!).

Erik Solheim på klimatoppmøtet i Durban i desember 2012. Foto: Kari-Anne Isaksen

Hver desember skriver og snakker media om FNs klimaforhandlinger. Men dette er faktisk ikke den eneste gangen i året som representanter fra alle verdens land møtes for å prøve å redde verden fra klimaendringene. Forhandlere møtes også noen andre ganger i løpet av året for å forberede toppmøtene i desember. Møtet som pågår i Bonn er et slikt møte – som forbereder klimatoppmøtet COP18 som skal avholdes i Doah i Qatar i desember 2012.

Dette møtet i Bonn er første gang landene samles igjen etter fjorårets toppmøte i Durban i desember 2011. Forhandlerne diskuterer hva vedtakene de ble enige om i Durban egentlig betyr. To viktige spørsmål for Bonn-møtet er: Hvordan skal en ny avtale se ut?  Hva slags utslippskutt forplikter de rike landene seg til å kutte i den neste avtaleperioden for Kyoto-protokollen og ellers før 2020 når den nye avtalen skal tre i kraft?

På klimatoppmøtet i desember 2012 i Durban ble det nemlig etablert en ny forhandlingsprosess, som skal komme fram til en ny klimaavtale i 2015 og tre i kraft i 2020. Det ble også vedtatt en ny forpliktelseperiode under Kyoto-avtalen som ellers hadde gått ut på dato i 2013 (les en oppsummering av klimaforhandlingene i Durban her: https://inspirerende.wordpress.com/2011/12/11/oppsummering-av-durban/ ).

Maritim hotel i Bonn i Tyskland hvor mellomforhandlinger i FNs klimaforhandlinger nå foregår. Foto: IISD

Når det gjelder den nye forhandlingsprosessen, den såkalte Durban Platform, skjedde det ikke stort forrige uke. Det meste av tiden gikk til å diskutere hvem som skal lede forhandlingene og agendaen for disse to ukene med forhandlinger om Durban Platformen. Man skal ha to personer som skal lede forhandlingene om Durban Platfrom, to «chairs» (ordstyrere, og ikke stoler altså). Den ene blir trolig norske Harald Dovland som i mange år ledet den norske delegasjonen til klimaforhandlingene. Den andre skal være en representant fra det globale Sør, men det er enda usikkert om det blir en fra India eller Trinidad og Tobago. Det var også forrige uke mye diskusjoner rundt hvordan en ny avtale bør reflektere klimarettferdighetsprinsippet, og her var det tydelige uenigheter.

Rike land la forrige uke fram sine nye forpliktelser under Kyoto-avtalen fram mot 2020. Det ble tydelig at disse forpliktelsene ikke summer opp til noe som hindrer farlige klimaendringer. I følge FNs Klimapanel IPCC må verdens totale klimautslipp nå toppen i 2015 og deretter gå drastisk ned. Derfor er det viktig at ikke alt handler om den nye avtalen fra 2020 – men at forhandlerne også i Bonn finner gode prosesser for hvordan rike land kan oppskalere sine utslippsforpliktelser før 2020. Jeg mener at dette er det essensielle for om Bonn blir bånn eller ei. Vil rike land være villig til å trå til før 2020? Og hva slags metoder blir de enige om for å få til dette? This is the quesion. Stay tuned.

– Kari-Anne Isaksen (leder for Spires klimautvalg)

Advertisements