Kurv på kurv med fisk blir langet over båtripen på en åpen blåmalt fiskebåt, og bæres inn i en svær auksjonshall. På kaien står hundrevis av fiskere, en haug med handelsmenn og oss. Vi er i Kerala, India, for å samle informasjon; Spire går norske handels- og fiskeriinteresser etter sømmene. Fokuset vårt er på bilaterale frihandelsavtaler og norsk påvirkning globalt, men det kommer det mer om i høstens kampanje. I denne omgang må det sies litt om situasjonen vi blir kjent med her, hvor havområdene tømmes og en sterk prisvekst har gjort fisk så dyrt at lokalbefolkningen ikke har råd til å kjøpe fisk lenger.

Fisk lastes i land. Foto: Harald Sakarias

I India er 36 millioner mennesker avhengige av fiskeri som inntektskilde. Majoriteten er tradisjonelle småskalafiskere som lever under fattigdomsgrensen. Fra 50-tallet har staten satset på mekanisering av fartøyene, og siden 70-tallet har fangsten fra kystfisket stagnert. Noen hevder at farvannet er sterkt overfisket. Likevel investeres det stadig mer i teknologi for å fange mer fisk.

Fisk som har blitt auksjonert bort. Foto: Harald Sakarias

Må antall fiskere reduseres dersom en skal sikre økologisk bærekraft og en anstendig inntekt for fiskere? Ja, mener X. Joseph fra South Indian Federation of Fishermen Socity (SIFFS). “Først og fremst må antallet trålere ned, men en må også se på det økonomiske i den tradisjonelle sektoren. Dersom en fisker ikke kan få en fornuftig minimumsinntekt fra fisket kaster han vekk tiden sin”. Kontroversielle ord.

Kaien i Neendakara, et resultat av norsk bistand. Foto: Harald Sakarias

Tilbake på kaien i Neendakara, Kollam: Havnen og auksjonshallen er et resultat av Norges første bistandsprosjekt, the Indo-Norwegian Project (INP, 1952). Industrialisering og tråling skulle gi fiskere større fangst og høyere inntekt, bestandsoverskudd skulle eksporteres. I dag blir fisken hentet av eksportselskapenes handelsmenn for deretter å sendes videre til sørasiatiske eller europeiske markeder. Hvordan påvirker dette det lokale markedet? ”Prisene stiger og det er færre arter fisk tilgjengelig på markedet. Det som er tilgjengelig er av dårligere kvalitet. Folk flest har ikke råd til å kjøpe fisken de kjøpte før”. Sanjeeva Gosh var tidligere assisterende direktør for fiskeri i Kerala. Han mener det kom mye bra ut av INP, men at det også har hatt sine skyggesider. Ikke minst har markedsutviklingen med høyere priser og mindre mengde tilgjengelig fisk for lokale markeder hatt en stor påvirkning på kvinner, som tradisjonelt har solgt fisk på lokale markeder.

Auksjonene går høylytt og fort, gjerne med noen over telefon. Foto: Harald Sakarias

Dette er deler av virkeligheten vi møter når vi besøker fiskere og markeder, intervjuer forskere, organisasjonsmennesker og myndigheter. Hva har så dette med Norge å gjøre, og hvorfor er Spire i India? Sjømatnæringen i Norge er svær, og norske handelsinteresser aggressive. Vi mener norske lakseinteresser ikke må gå på bekostning av andre lands suverenitet til å forvalte egne havområder og beskytte lokale næringer. I ledige stunder skriver vi nå innspill til regjeringens kommende Sjømatmelding og forbereder høstens kampanje som setter fokus på norske fiskeriinteresser. Fortsettelse følger.

På et lokalt marked i Kollam har ikke folk lenger råd til å kjøpe fisk som før. Foto: Harald Sakarias

– Hanne Margrete og Harald Sakarias