For litt over en uke siden samlet noen av verdens mektigste politikere seg til de årlige vårmøtene i Verdensbanken og det internasjoale pengefondet (IMF). IMF kan allerede klappe seg på skulderen etter å ha fått en kriserammet verden til å stille nesten 2.500 milliarder kroner til disposisjon, som skal gå  til Euro-landene som nå sliter. Samtidig har det vært tydelig at de årlige møtene har vært gjenstand for politisk drakamp og konflikt, og kritikken mot det demokratiske underskuddet i organisasjonene har bare blitt sterkere og sterkere.

IMF

I forkant av møtene gjorde IMF-sjef Christine Lagarde det klart at de håper på å få tilsvarende 2300 milliarder kroner på bordet for å sikre Euro-sonen. USA gjorde det tidlig klart at de ikke har noen planer om å betale noe som helst til pengefondet, og Canada nekter blankt å punge ut til et fond som skal gå til den andre siden av Atlanterhavet. Løsningen skulle bli at BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) skulle åpne lommeboka.

Christine Lagarde, leder i IMF, har klart å skrape sammen 2500 milliarder til europeiske land. Foto: Wikimedia Commons

Land som India, Kina og Brasil har lenge kritisert IMF for å fungere udemokratisk, og for å gi uforbeholdent mye makt til USA og Europa. De gjorde det også helt klart at dersom de skulle stille opp med penger som IMF skal bruke på Europa, så forventet de også å få mer makt og innflytelse. Men selv om det tidligere har blitt lovet å gi BRICS-landene mer makt i pengefondet, setter USA seg på bakbeina, og nekter å gi land som nå punger ut rett til mer innflytelse i det mektige pengefondet.

«Det er i ferd med å vokse fram en krise, der løfter om reformer som skal gi mer makt til de store fremvoksende økonomiene, ikke blir gjennomført» sier Arne Melchior, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til NTB. De fremvoksende økonomiene utgjør nå en betydelig større del av verdensøkonomien enn for bare noen år siden, og dermed blir det også framholdt at det blir naturlig å og gi disse en større del av makten i IMF.

Verdensbanken

Samtidig som drakampen i IMF har foregått, har det blitt valgt en ny leder i Verdensbanken, og også her stilles det krasse spørsmål om hvem det er som egentlig sitter med makta. Tidligere i prosessen var det flere sterke kandidater, med både lang fartsitid i Verdensbanken og god kontakt med de forskjellige landene i banken. Llikevel var de kandidatene som ikke hadde USA i ryggen sjanseløse, og én etter én har de kastet inn håndkleet til fordel for den amerikansk-koreanske legen Jim Yong Kim.

Okonjo-Iweala, Nigerias finansminister og tidligere kandidat til toppvervet i Verdensbanken. Foto: Wikimedia Commons

En av kandidatene som sto sterkt var Nigerias finansminister, Okonjo-Iweala, som også er en av de med lengst erfaring fra Verdensbankens arbeid. Hun har, etter at hun hoppet av lederkampen, også gjort det tydelig at dette ikke har vært en prosess med fokus på kompetanse eller erfaring, men der stormaktenes interesser om å få inn en av sine egne har vært altoverskyggende. «Dette er en udemokratisk og utdatert ordning. Enhver kandidat som ikke støttes av et flertall av utviklingsland, vil mangle legitimitet» sier Kristian Jahren Øvretveit i Slett U-landsgjelda.

At lederen for verdensbanken skal være amerikansk og lederen for IMF skal være fra Europa har vært en praksis fra disse institusjonene ble opprettet like etter andre verdenskrig, og frem til i dag. Dette er en udemokratisk ordning som holder utviklingslandene utenfor på grunn av gamle strukturer og rangeringer. Verden er i endring, og de klassiske maktstrukturene er allerede kraftig endret. Så får vi håpe at de fremvoksende økonomiene klarer å presse fram mer demokratiske løsninger som også inkluderer de landene som sitter på den andre siden av verdens matskål. Kanskje finnes det andre land som også kunne hatt godt av gjeldssletting og et tilskudd på 2500 milliarder?

– Adam Reiremo (handelsgruppa)