Jeg eier mye, og jo eldre jeg blir jo mer eier jeg. Skapene er fulle av klær og sko, stua har TV, DVD og spillkonsoll og jeg går aldri noe sted uten mobilen. Jeg har en viss forståelse for hvor alle disse tingene kommer fra. Jeg har jo kjøpt mesteparten i butikken, og på merkelappene på klærne mine står det ofte «Made in Bangladesh» eller «Made in India». Men jeg aner ikke hvor mobilen er laget, eller TV’en. Jeg aner ihvertfall ingenting om menneskene som har laget alle tingene mine, om tilstanden på miljøet der bomullen til klærne mine gror eller hvor mye klimagasser som har blitt sluppet ut når tingene mine ble transportert til Norge.

Det er i det hele tatt vanskelig å vite alt dette i dagens handelssystem. Man trenger en mastergrad i business for å forstå forbindelsene mellom prisen på bomull, tilgang på store mengder ufaglært arbeidskraft, en avslappet holdning til reguleringer av arbeidslivet og prisen jeg betaler for en søt sommerkjole i en kjedebutikk i Oslo sentrum. «Hvor kommer ting fra?» er like lett å svare på som når en voksen person spør en seksåring om «Hvor kommer babyer fra?».

Lovlig og bærekraftig tømmer fra den brasilianske regnskogen. Foto: UN Photo/Eskinder Debebe

Spørsmålet burde kanskje vært «hvorfor må jeg vite hvor ting kommer fra?». Kan jeg ikke bare stole på at tingene mine kommer fra land og fabrikker der arbeiderne får en OK lønn, har grei arbeidstid og arbeidsforhold, at jorda der bomullen dyrkes ikke blir ødelagt av alfor mye kjemikalier, at metallene i mobilen min ikke er en årsak til væpnet konflikt og at klimagassutslippene som kommer av produksjonen av mine ting er minimale? Vel, er det én ting jeg kan svare på så er det at man i dag ikke kan stole på at ting er laget rettferdig og grønt.

En gang i fremtiden kan jeg kanskje slippe å tenke på dette hver gang jeg handler. I disse dager og fremover mot Rio+20-konferansen diskuteres det mye om overgangen til et annerledes økonomisk system, nemlig grønn økonomi. Det skal handle om å produsere og forbruke slik at menneskenes velvære øker, miljøets evne til å understøtte vår eksistens ikke ødelegges for evig tid og at det økonomiske systemet inkluderer at det globale klimaet påvirkes negativt av nettopp vårt forbruk og produksjon av ting.

Spørsmålet «hvordan får vi en grønn økonomi?» har like mange svar som det er land i verden. Her er noen eksempler på land som allerede har startet prosjekter eller innført politikk for å sikre en grønn overgang.

Spire gjør sin del ved å invitere til debatt om nettopp grønn økonomi. 17.april spør vi om den nye grønne økonomien kan redde verden. Sjekk ut Facebook-eventen vår, eller bare møt opp på Universitetet i Oslo klokka 17:15, auditorium 1 på Eilert Sundts hus, tirsdag 17. april.  La oss sammen finne noen svar på de vanskelige spørsmålene.

– Zlata Turkanovic (kampanjeleder for Spires Rio må rokke!-kampanje)

Advertisements