april 2012


Jeg vil... Ha en ombudsperson for fremtidige generasjoner! - Siv

For litt over en måned siden delte regjeringen opp den tidligere superminster-posten til Erik Solheim og Norge fikk igjen én minister for miljø og én minister for utvikling. Mange har gratulert den nye utviklingsministeren Heikki Holmås med stillingen, og like mange har utfordret han til å tenke nytt innen utviklingspolitikken.

Vi i Rio må Rokke-kampanjen, vil si:
– Hei, Heikki! Kjempekult at du stiller opp til dialog med ungdommen! Vi vil rose deg for å ta deg tid til en samtale om fremtiden med de den angår mest.

Fredag 4. mai, klokken 16.00 på Litteraturhuset stiller utviklingsministeren i dialogmøte med ungdom om Rio+20-konferansen. Han vil svare på hvilke krav Norge vil fremme under forhandlingene i Rio, mens ungdommen kommer til å overlevere han sine krav til fremtiden.  Vi i Spire håper og tror at Heikki Holmås tar med seg kravene fra ungdommen til Rio+20-konferansen i juni.

Om du har noen tanker om hvordan du ønsker at framtidens bærekraftige samfunn skal være, bør du komme til Litteraturhuset neste fredag. Vi åpner for spørsmål fra salen. La oss vise den nye ministeren at ungdommen er engasjert og har en viktig stemme i alle politiske prosseser. Se mer om møtet her eller på Facebook.

Jeg vil...jeg vil... jeg vil...jeg vil... Akkurat nå vil jeg ingenting... Bare litt hensyn til menneskehetens fremtid... - Rafigh B., Oslo

Jeg vil... at Norge skal satse mer på utvikling av fornybar energi, som for eksempel bølgekraft. Som et av verdens rikeste land må vi gå foran som et godt eksempel! - Marianne Strøm

Jeg vil... at all sult skal ta slutt. At all fattigdom tar slutt. At alle har et sted å bo. At alle har et fredelig liv. At alle har rett til liv. - Cemer Ülkar, 19 år, og kommer fra Tyrkia, Istanbul og Oslo

Jeg vil... at verdens land setter bærekraftig utvikling og miljø foran økonomisk gevinst. - Sigrid Aasgard, Elvebakken

Jeg vil ...at verden skal utvikle fornybar energi, få en større satsning på EL-biler (i Norge), at Norge skal bli kvitt CO2'en sin selv isteden for at vi betaler Brasil for å ikke kutte regnskogen. - Benjamin Andsen Warang, 15, Oslo

Heikki kommer, kommer du?

– Zlata Turkanovic (Kampanjeleder for Rio må Rokke-kampanjen)

Millioner av unge mennesker verden over bruker vanvittig mye tid og krefter på frivillig politisk arbeid – hvorfor i all verden gjør vi det? Er det vits? Det er kanskje et dumt spørsmål, men det hender at jeg stiller meg det spørsmålet sjøl.

Selvfølgelig er det vits. Vi trengs! Enten det er lokalt eller globalt, enten det gjelder skeives rettigheter, kulturpolitikk, ressursfordeling eller matsikkerhet og bærekraftig utvikling – det trengs ungt engasjement. Uten oss hadde mye beveget seg i feil retning. Det er vi som kan utfordre det etablerte for å få til noe bedre.

Foto: Harald Sakarias

For å ha et levende demokrati trengs det organisasjoner som følger med på samfunnsutviklingen og ivaretar de interessene som ikke er kapitalsterke. Vi er eksperter på våre områder og kan opplyse politikere om hva som skal til for å skape en bedre verden – og når vi treffer de politikerne og lederne som er visjonære nok til å treffe modige beslutninger, så trenger de sivilsamfunnet i ryggen for å kjenne folkets støtte.

I Spire har vi fortsatt trua på at verden skal bevege seg i riktig retning. Vi er unge mennesker med stort engasjement, og ser på ting med friske øyne. Studier eller jobb går hånd i hånd med å bruke tid og energi på å jobbe med de store globale utfordringene verden står overfor. Vi kan rett og slett ikke la være.

Foto: Siri O. Kvalø

Jorda er prega av stor urettferdighet, og utfordringene knytta til matsikkerhet og miljø er enorme. Ressursfordelingen mellom fattig og rik og ung og gammel er skammelig verden over, og det gjenspeiles i politisk innflytelse. Om det ikke er vaktbikkjer der ute som passer på og krever endring, så er det de store økonomiske interessene som styrer og får gjennomslag. Vår rolle er å passe på og utfordre det etablerte – vi ser lenger enn cash og lenger enn stortingsperioder. Det handler tross alt om hvilken verden vi vil leve i og hvilken framtid som skal utformes for vår generasjon i dagens politiske diskusjoner.

I helgen møttes 40 av Spires aktive medlemmer til stormøte, organisasjonens øverste organ, for å diskutere veien framover. Vi diskuterte politiske prioriteringer framover og hvordan organisasjonen skal driftes. Politisk plattform og vedtekter har blitt oppdatert, ny kjernegruppe valgt og ikke minst har «ombudsperson for fremtidige generasjoner» blitt løftet fram blant våre viktigste politiske prioriteringer.

Bli medlem, støttemedlem eller aktiv i Spire – send <Spire din@epost.no> til 2434 (50,-)

Vi er større enn noen gang, og vi gir oss ikke. Jeg gleder meg til året som kommer!

– Harald Sakarias (påtroppende leder)

Det er fire måneder siden klimatoppmøtet i Durban avsluttet på overtid. Om en måned skal forhandlerne møtes til mellomforhandlinger i Bonn i Tyskland for å diskutere videre framgang i forhandlingene. Et viktig tema vil være klimarettferdighet. I Durban gikk alle verdens land med på å delta i en internasjonal klimaavtale fra 2020, men på hvilke vilkår ulike land skal delta vil være gjenstand for stor diskusjon i årene framover.

Ungdomsaktivister på klimatoppmøtet i Durban. Foto: Kari-Anne Isaksen

Mange u-land krevde at Durban-avtalen skulle anerkjenne rettferdighetsdimensjonen, og vise til det viktige prinsippet om felles, men ulikt ansvar. Prinsippet om felles, men ulikt ansvar er essensielt under Klimakonvensjonen og har stått sentralt i alt av konvensjonens arbeid siden 1992. I vedtaket fra Durban om en ny klimaavtale ble det ingen direkte referanse til rettferdighetsdimensjonen i klimaendringene. Det ble midlertidig referert til Klimakonvensjonen, og mange mener at man da også refererer til alle prinsippene under Klimakonvensjonen. Dette virker kanskje som små, uviktige detaljer, men i internasjonale forhandlinger er slike referanser, ord og formuleringer ekstremt viktig. Og det er ingen tvil om at hvordan man tolker vedtaket fra Durban blir viktig for hvordan en framtidig klimaavtale ser ut. Spire vil være tilstede i Bonn i slutten av mai, og blogge om hvordan disse diskusjonene utarter seg.

Forhandlingene i Durban. Foto: IISD

Det er helt klart at klimaendringene er urettferdige. De fattige kjenner i størst grad konsekvensene av et problem de ikke har skapt. Men hvordan kan utslippskutt bli fordelt på en rettferdig måte? Jeg synes det alt for ofte under diskusjoner om fordeling av utslippskutt snakkes om dagens utslippsnivå. Dette er selvfølgelig viktig, men kanskje er andre faktorer minst like viktige. Her er tre andre elementer som også må tas med når man skal beregne hvilke land som skal kutte hva:

1. Historiske utslipp. Klimagasser blir i atmosfæren over lang tid, så vi må se tilbake på hvilke land som i størst grad har bidratt til konsentrasjonen. Mange vestlige industriland har hatt store utslipp i nesten 200 år, mens utslipp i noen u-land kun har blitt store de siste få tiårene. I 1990 stod industrialiserte land for 70 prosent av verdens utslipp. Andelen har blitt mindre med årene, men landene må ta ansvar for det de har gjort i fortiden.

2. Utslipp per innbygger. Det er naturlig at folkerike land har større utslipp enn mindre folkerike land. Å se på landsutslipp uten å forholde seg til antall innbyggere blir derfor litt rart. Utslipp per innbygger er i følge FN i USA 19,74, Norge 9,53, India 1,38 og Kamerun 0,19 tonn (tall fra 2007). Å se på utslipp per innbygger kan hjelpe med å skille mellom hva som er «luksusutslipp» og hva slags utslippsvekst som kan hjelpe mennesker ut av fattigdom.

3. Mulighet til å gjennomføre utslippskutt. Rike land har i størst grad mulighet til å gjennomføre utslippskutt, legge om til en mer miljøvennlig økonomi og utvikle ny grønn teknologi. Under FNs klimakonvensjon er dette et viktig tillegg til prinsippet om felles, men ulikt ansvar. Rike land har også mulighet til å bidra med teknologi og finansiell støtte til fattige land, slik at de ikke trenger å velge en like forurensende utviklingsvei som det vi gjorde.

– Kari-Anne Isaksen (koordinator for klimautvalget)

This week Spire is lucky to have two visitors from our partner organization in Malawi.

Dumisa and Tryness are attending the General Assembly, and together with Ragnhild and Gro from the international committee they are going to evaluate democracy and youth participation in our organization. Tuesday we are arranging a workshop together on climate change, policies and youth
engagement. Wednesday we are arranging a lunch-meeting with Frode Fanebust about the Norwegian climate policies and how people engage in the issue.

It is going to be a great and exiting week and everybody is invited to take part in the activities happening! Go to spireorg.org for more details.

Written by the International committee

I dag, den 17. april, er det som tittelen sier «The international day of peasant struggle». Denne dagen får ikke så mye oppmerksomhet i Norge, men det er likevel en utrolig viktig dag. Markeringen av dagen ble startet for å minnes massakren av 19 landløse bønder som krevde tilgang til jord i Brasil i 1996.

Menneskene rundt om i verden deler, som vi alle vet, en ujevn fordeling av verdens goder og byrder. Det ordet som for meg best representerer Spire er «rettferdighet». Spire kjemper for at det skal bli mer sosial rettferdighet rundt om i verden, og at vi skal klare å dele verdens ressurser på en likebyrdig og bærekraftig måte. Dessverre er vi fortsatt langt unna målet.

Foto: ianmackenz / flickr.com

Heldigvis er ikke Spire alene. I anledning den internasjonale småbrukerdagen mobiliserer den globale bondebevegelsen La Vía Campesina til massemønstring. I år er det landran som står på agendaen, og målet er en offensiv mot stater og selskaper som i stadig større grad forsyner seg av jord i utviklingsland. Bønder som har bodd og dyrket land i disse områdene, av og til i århundrer, tar til motmæle og krever tilgang til landjord i disse områdene for å fortsatt kunne dyrke mat til sin familie og sine lokalsamfunn. La Vía Campesina er blant de høyeste stemmene som roper etter rettferdighet, og som hevder at landran i mange tilfeller hverken fører til et bedre miljø, mer rettferdig fordeling av ressursene, utvikling eller fattigdomsbekjempelse. Heller stikk motsatt. Spire er helt enig!

Foto: Friends of the Earth International / flickr.com

I dag krever bondeorganisasjoner i hele Brasil å få jorda si tilbake. De organiserer folkeprotester i gatene i Mozambiks hovedstad og i Jakarta i Indonesia. De markerer sin motstand i Brüssel mot EU-kommisjonens 50-års feiring av EUs (dårlige) jordbrukspolitikk, the Common Agriculture Policy. De forbereder seg på kampene som skal komme under verdensbankens konferanse neste uke, og mot sterke og grådige krefter som vil motarbeide dem i Rio i sommer og under alle kommende internasjonale samlinger. De kjemper for retten til at land, vann og frø skal være et felles gode som skal brukes til å mette verden og ta vare på jorda.

Deres kamp blir stadig viktigere, i en verden hvor de fattiges og rettighetsløses stemmer blir mindre og mindre hørt. Det er alles ansvar å støtte denne kampen, selv om vi her i Norge ikke føler oss berørt. Kampen for rettferdighet er den viktigste kampen i verden, og det at vi føler solidaritet med hverandre er for meg den viktigste menneskeverdien av alle. Uten den verdien ser jeg ingen god framtid for noen av oss.

Din stemme og din mening er viktig. Spire kjemper for rettferdighet, og ditt medlemskap i Spire gjør dette mulig. Støtt oss, eller andre organisasjoner som kjemper for en bedre verden. Det er ikke mye som trengs for å bidra!

Les mer om den internasjonale småbrukerdagen og de ulike aksjonene her.

– Mari Gjengedal (koordinator for matutvalget)

I helgen var jeg på Changemakers årssamling i Eina i Toten for å holde hilsningstale fra Spire. Det var et inspirerende møte. Jeg fikk anledning til å snakke for mange engasjerte og fantastiske ungdommer.

Norge og verden trenger engasjerte ungdom mer enn noensinne. Vi trenger modige ungdom som tør å ta tak i de store utfordringene verden står overfor og ungdom som presser politikerne til å handle.

Bilderedigering: Frauke Heivand

Det er liten tvil om at vi står overfor en rekke utfordringer. Hvordan vi går løs på disse utfordringenene er ikke uvesentlig.

På togstasjonen i Eina stod det skrevet et spørsmål til ettertanke. «Ser du skyene på himmelen eller himmelen bak skyene?». Vårt verdensbilde farges av innstillingen vår. Vi kan velge å møte utfordringene med en negativ innstilling og blåse opp problemvolumet til det nærmest håpløse, eller vi kan gå inn med en mer positiv holdning og være løsningsorienterte.

Spire og Changemaker gjenkjenner mange av de samme problemene i verden. Mange av problemene vi står overfor er store, men vi lar ikke dette gjøre oss motløse. Noe av det som binder Spire og Changemaker sammen er at vi hver dag jobber for å finne gode og effektive løsninger. Jeg håper Spire og Changemaker  kan fortsette det gode samarbeidet vi har gående. Det er utrolig viktig at engasjerte ungdommer med ståpåvilje jobber sammen. Bare slik kan vi skape en verden vi ønsker å leve i.

– Frauke Heivand (politisk nestleder i Spire)

«Så vakker stjernehimmelen er», sa jeg. Christina så betuttet og trist på meg «Himmelen er slett ikke vakker i kveld, den er et mareritt!». Med ett skjønte jeg hva hun mente og våknet fra min vestlige drøm, flau over ikke å ha sett hele bildet.

Dette er beskrivelsen av en opplevelse jeg hadde for et år siden da jeg fulgte en bondefamilie i Øst-Kenya og så hvordan klimaendringene påvirker deres hverdag. For meg var stjerneklar og skyfri himmel et vakkert lite eventyr. For Christina og familien var det en utfordring. Det betydde mangel på regn – og vann.

Foto: Julie Lunde Lillesæter (Wind of Change)

Jeg besøkte Christina og familien midt i det som skulle være regntiden, men det ble en regntid uten regn. De ventet og ventet på regndråpene som skulle bidra til å spre spirer i åkeren og fylle vanntankene, men det ble bare tørrere og tørrere. Konsekvensen var at barna ble sendt hjem fra skolen fordi familien ikke hadde stor nok avling til å betale skolepenger og Christina ble mer og mer urolig for om de ville ha nok mat til familien fremover.

Slik er hverdagen for mange mennesker som lever tett på naturen og klimaendringene. Den dårlige nyheten oppi det hele er at det dessverre bare vil bli verre og verre… med mindre vi gjør noe med det.

Foto: Julie Lunde Lillesæter (Wind of Change)

Christina og familien gjør mye for å tilpasse seg og for å forhindre klimaendringene. De har skiftet til mer tørkeresistente plantetyper, de har lært nye systemer for å spare på vann og de planter trær for å bidra til å redusere CO2-utslipp. Tross lite ressurser så gjør Christina og familien utrolig mye for å bedre situasjonen.

Nå er det på tide at også vi i Norge gjør en skikkelig innsats. Det er vi i Vesten som har det historiske ansvaret for klimaendringene som rammer menneskene i Sør. Vi trenger å våkne opp fra drømmene våre og starte å engasjere oss i kampen mot klimaendringene.

Foto: Julie Lunde Lillesæter (Wind of Change)

Har du lyst til å være med? Da oppfordrer jeg deg til å støtte Spire i vårt arbeid for at Norge skal gå i front når det kommer til kutting i klimagassutslipp. Vi er avhengige av at Norge kutter 40 % av sine utslipp innen 2020 og at 2/3 av disse kuttene blir utført i Norge.

Følg Spire og Changemaker sin kampanje for Klimavår på Twitter  og Facebook, og meld deg inn i Spire ved å sende sms <Spire og din e-post> til 2434 (50 kroner).

– Julia Dahr (leder i Spire)

Mange tenker kanskje: Ja, Spire er en kul organisasjon, men hva gjør de egentlig?
Vel, blant mye annet pleier Spire en gang i måneden å arrangere et såkalt torsdagsforum. Dette er en mulighet for alle som vil, både Spiremedlemmer og andre, til å treffes og snakke eller lære mer om ting som opptar oss. Her kan man både bli kjent med nye temaer og hverandre.

Denne månedens «torsdags»forum ble avholdt i går, onsdag 11. april, og handlet om Rio+20. Dette er FNs konferanse for bærekraftig utvikling, som avholdes i Rio i sommer, og Spire har allerede jobbet mye med det. Vi har jo en knakende bra vårkampanje som kjøres i disse dager, og i tillegg jobber vi mye med å påvirke selve politikken rundt Rio. Derfor hadde vi denne gang lyst til å fokusere spesielt på konseptet Ombudsperson for framtidige generasjoner, noe Spire har lyst til at den norske delegasjonen virkelig skal fronte i Rio.

Før vi startet, fikk alle middagssultne smake kjempegod suppe, denne gangen med tomat og grønnsaker. Til å sparke avgårde forumet for oss, hadde vi Aksel Nærstad på besøk. Det er den flotte mannen i oransje genser:

Image

Aksel jobber i Utviklingsfondet, Spires moderorganisasjon, og er involvert i Rio-prosessen. Blant annet var han med på mellomforhandlingene i New York som varte i to uker før påske. Han snakket mye om hvordan forhandlingene forløper, og om hvordan flisespikkeri av teksten foreløpig har gjort at et 19 sider langt grunnutkast av forhandlingsdokumentet har ført til at det nå er på flere hundre sider. Aksels hovedpoenger var:

– Det er desverre lite sannsynlig at noe banebrytende kommer til å bli vedtatt i Rio
– Fattige land er opptatt av at rike land må ta ansvar, og vil ikke at fattigdom skal havne i skyggen av grønn økonomi og grønn vekst.
– Vi som jobber for en bedre verden må tenke langsiktig og feire små seiere underveis. Ting som kan virke som små utfall av Rio-konferansen, kan vise seg å bli viktige døråpnere for framtidig arbeid.
– I tillegg til å jobbe for små framskritt, må vi jobbe hardt for å unngå store tilbakesteg!
– For å forhindre store tilbakesteg, er det kjempeviktig at sivilsamfunnsgrupper legger press på politikerne underveis i forhandlingene, og opprettholder presset i lang tid etterpå.

Etter at Aksel hadde snakket, var det tur for selveste Barneombudet i Norge, Reidar Hjermann. Han hadde kommet til miljøhuset for å snakke om hvordan Barneombudet fungerer, og om hvordan vi kan bruke den kunnskapen for å jobbe videre med konseptet om ombudsperson for framtidige generasjoner. Her er han i egen høye person:

Image

Barneombudet er skikkelig gira på tanken om en ombudsperson for framtidige generasjoner, og syns det er en god og nødvendig ide. Han nevnte, som Spires leder Julia Dahr har blogget om her, at Ombudet kan være et viktig korrektiv til et demokratisk system som alltid først og fremst tenker kortsiktig. Han mente også, som oss, at det ikke er noenting å tape på å gi framtidsombudet en sjanse! Det verste som kan skje er jo at det ikke funker.

Miljøbevegelsen får ofte kritikk for å være innbyrdes uenig, overmåte kritiserende og uten forslag på reelle løsninger. Noe jeg syns er vanvittig kult med ideen om Ombudsperson for framtidige generasjoner, er at det virkelig kan være et konkret, konstruktivt og positivt forslag som hele miljøbevegelsen og andre organisasjoner kan enes om og pushe for! Det er vel ingen som egentlig kan motsette seg at vi begynner å tenke mer langsiktig? Det viser seg jo at å instituasjonalisere langsiktighet nesten er det eneste som kan virke for å hindre at vi fortsetter å være så miljøødeleggende som vi er. Nå trenger vi virkelig konkrete , uavhengige og myndige institusjoner som kan sette foten ned for handlinger som kan sette framtidige generasjoners muligheter på spill!

Utfordringer vi må jobbe med framover:

– Finne ut hvordan et framtidsombud kan fungere og hvordan vi skal definere framtidige generasjoners interesser
– Komme med ideer til hva slags mandag et framtidsombud skal ha og hvordan det kan forankres i loven
– Diskutere om det er best å implementere det på regionalt, nasjonalt eller internasjonalt nivå, og om det bør være en del av FN
– Samles om ideen på tvers av organisasjoner, slik at vi står sterke sammen
– Få politikere og Rio-delegasjonen virkelig gira på ideen!

– Mari Gjengedal (med i politikkgruppa til Rio-kampanjen)

Jeg eier mye, og jo eldre jeg blir jo mer eier jeg. Skapene er fulle av klær og sko, stua har TV, DVD og spillkonsoll og jeg går aldri noe sted uten mobilen. Jeg har en viss forståelse for hvor alle disse tingene kommer fra. Jeg har jo kjøpt mesteparten i butikken, og på merkelappene på klærne mine står det ofte «Made in Bangladesh» eller «Made in India». Men jeg aner ikke hvor mobilen er laget, eller TV’en. Jeg aner ihvertfall ingenting om menneskene som har laget alle tingene mine, om tilstanden på miljøet der bomullen til klærne mine gror eller hvor mye klimagasser som har blitt sluppet ut når tingene mine ble transportert til Norge.

Det er i det hele tatt vanskelig å vite alt dette i dagens handelssystem. Man trenger en mastergrad i business for å forstå forbindelsene mellom prisen på bomull, tilgang på store mengder ufaglært arbeidskraft, en avslappet holdning til reguleringer av arbeidslivet og prisen jeg betaler for en søt sommerkjole i en kjedebutikk i Oslo sentrum. «Hvor kommer ting fra?» er like lett å svare på som når en voksen person spør en seksåring om «Hvor kommer babyer fra?».

Lovlig og bærekraftig tømmer fra den brasilianske regnskogen. Foto: UN Photo/Eskinder Debebe

Spørsmålet burde kanskje vært «hvorfor må jeg vite hvor ting kommer fra?». Kan jeg ikke bare stole på at tingene mine kommer fra land og fabrikker der arbeiderne får en OK lønn, har grei arbeidstid og arbeidsforhold, at jorda der bomullen dyrkes ikke blir ødelagt av alfor mye kjemikalier, at metallene i mobilen min ikke er en årsak til væpnet konflikt og at klimagassutslippene som kommer av produksjonen av mine ting er minimale? Vel, er det én ting jeg kan svare på så er det at man i dag ikke kan stole på at ting er laget rettferdig og grønt.

En gang i fremtiden kan jeg kanskje slippe å tenke på dette hver gang jeg handler. I disse dager og fremover mot Rio+20-konferansen diskuteres det mye om overgangen til et annerledes økonomisk system, nemlig grønn økonomi. Det skal handle om å produsere og forbruke slik at menneskenes velvære øker, miljøets evne til å understøtte vår eksistens ikke ødelegges for evig tid og at det økonomiske systemet inkluderer at det globale klimaet påvirkes negativt av nettopp vårt forbruk og produksjon av ting.

Spørsmålet «hvordan får vi en grønn økonomi?» har like mange svar som det er land i verden. Her er noen eksempler på land som allerede har startet prosjekter eller innført politikk for å sikre en grønn overgang.

Spire gjør sin del ved å invitere til debatt om nettopp grønn økonomi. 17.april spør vi om den nye grønne økonomien kan redde verden. Sjekk ut Facebook-eventen vår, eller bare møt opp på Universitetet i Oslo klokka 17:15, auditorium 1 på Eilert Sundts hus, tirsdag 17. april.  La oss sammen finne noen svar på de vanskelige spørsmålene.

– Zlata Turkanovic (kampanjeleder for Spires Rio må rokke!-kampanje)

Handelsutvalget har denne våren vært spesielt opptatt av et tema, nemlig landran (land grab). Landran er et begrep på uetiske investeringer i jordbruksland i sør. Konsekvensene pleier å være mange og sammensatte, imidlertidig er det klart at bøndene som ofte i generasjoner har levd og arbeidet på jordbrukslandet mister råderetten og nytten av det.

Foto: djniks / flickr.com

Handelsutvalget synes dette er et tema som er for lite diskutert, for lite debattert og for ofte glemt i oppfordringene om å investere i afrikanske land. Derfor bestemte vi oss for å bruke mye av våren til å arrangere et debattmøte om temaet. Arbeidet og prosessen med å gjøre dette har vært givende og morsom, om ikke noe utfordrende. Vi som gruppe har stått på og møttes til både effektive og koselige møter på blant annet på café for å diskutere utforming, tema, samt legge opp en strategi for hvordan vi skulle overbevise gode panelister til å komme og delta i debatten. Debatten ble gjennomført 21. mars, med de kyndige debattantene Janvier Mbongo Nzigo fra Norwegian-African Business Association, Ketil Stake fra Sahara Forest Project hos Bellona og Helene Bank fra For Velferdsstaten. Journalisten Asle Rønning var en dyktig ordstyrer og publikum kastet seg inn i debatten med spørsmål og kommentarer. Debattmøtet viste at dette er et tema som ikke er ferdig diskutert, det er et tema med mange synspunkter, og et dilemma som kommer til å bli mer aktuelt og enda viktigere å finne en løsning på i de kommende årene.

– Rafea Arif (koordinator for Handelsutvalget)

Neste side »