februar 2012


Overskriften er tittelen på dagens kronikk i Klassekampen – som Spire har vært med å skrive sammen med Attac og LAG. Alle anbefales derfor å komme seg ut og skaffe seg dagens utgave; men uansett får dere her er et lite sammendrag:

Den nye landbruksmeldingen tegner et bilde av Norge som en konstruktiv aktør på det internasjonale matmarkedet. Folka bak meldingen har klart for seg de store utfordringene, og ambisjonene er på plass, men hva med tiltakene? Dem er det mangel på, så vi står selvfølgelig klar med forslag på hva som kan gjøres:

Det viktigste Norge kan gjøre for virkelig å kalle seg en konstruktiv internasjonal aktør, er å jobbe knallhardt for prinsippet om matsuverenitet. Matsikkerhet er ikke nok som begrep eller politisk mål; vi trenger også noe som sikrer at folk selv kan bestemme hva slags mat som skal produseres, og hvordan produksjonssystemene skal utformes. Vi mener at det er en skjev maktfordeling blant rike og fattige i verden, og at det er dette som fører til at historisk mange lever i sult. Dersom vi får en verden hvor matsuverenitet gjelder, vil dette innebære blant annet at fattige land får makt og mulighet til å beskytte sitt eget landbruk, sine egne markeder, og skaffe mat til sin egen befolkning.

Vi er også nødt til å få et handelsregelverk som tilkjennegir mat den viktige plassen den fortjener. Mat er nemlig ikke bare en handelsvare som hva som helst annet, men en menneskerettighet, og en nødvendighet for å overleve. Derfor mener vi at Norge ikke bare skal jobbe gjennom WTO for å sikre sine egne interesser, men også at vi skal være tøffe nok til å si at vi syns fattige land skal få de samme mulighetene som oss!

I tillegg mener vi at den beste måten å føre en solidarisk landbrukspolitikk på, er ved at Norge bruker sine egne jordbruksarealer til å dyrke mat, istedenfor at vi importerer ting vi egentlig kan lage selv. Vi kan bruke korn og gress fra Norge istedenfor å øke import av billig soya fra Brasil, slik det er lagt opp til i landbruksmeldingen nå.

Alt i alt mener vi det er mangel på politisk vilje som gjør at Norge ikke gjennomfører de tiltakene som behøves. Det trengs et mer internasjonalt perspektiv i norsk landbrukspolitikk, for det vi velger å gjøre her til lands påvirker de sultende og fattige i verden. Landbruksmeldingen er forvirrende, fordi den har mange gode analyser og viktige områder den fokuserer på, men manglende vilje til å faktisk gjøre noe. Her må Brekk og resten av landbruks- og matdepartementet skjerpe seg! Politikerne må rett og slett bli modigere og flinkere til å tale de sultnes sak. Vi håper de får en oppvekker av dagens Klassekampen.

P.S. Matsuverenitet har vi også spilt inn som et sentralt og nødvendig punkt til Utenriksdepartementet, som nå holder på å utforme sin egen matsikkerhetsstrategi! Så hvis alle hører på oss, burde verden snart være på riktig vei 🙂

Skrevet av Mari Gjengedal

I Spire er det aldri en kjedelig dag!

Vi i Spires matutvalg har begynt å ha såkalte kunnskapsminutter på møtene våre, hvor en av oss snakker litt om et tema vi har lyst til å lære mer om. Etter at Spire var på bærekraftskonferansen hos Yara (hvordan det var kan du lese om her), fant vi ut at vi hadde lyst til å lære mer om hva gjødsel egentlig er for noe.

Av det korte foredraget får du her et enda kortere (og sikkert veldig forenklet og upresist) sammendrag, til opplysning og fornøyelse!


Gjødsel

Som alle vet, trenger blomster næring for å gro. Næring får de gjennom jorden, i form av mineraler som blomstene kan ta opp. De fleste vekster suger ut næringen fra jorden, slik at det etter hvert trengs påfyll av næring for at plantene fremdeles skal bli store og fine. Her kommer gjødsel inn i bildet.

De tre viktigste næringsstoffene blomstene trenger tilførsel av, er nitrogen, fosfor og kalium. Alle gjødseltyper inneholder enten en eller flere av disse, kanskje i tillegg til andre næringsstoffer. Gjødsel kan grovt sett deles i to ulike kategorier. Den ene er kjemisk gjødsel/kunstgjødsel, og den andre er naturgjødsel/organisk/økologisk gjødsel.

Kunstgjødsel (chemical fertilizer på engelsk) er gjødsel som er fremstilt kjemisk gjennom ulike teknikker. For eksempel blir det brukt forskjellige prosesser for å fange nitrogen fra luften. Såkalt fullgjødsel, som blant annet Yara produserer, inneholder alle de tre «store», N, K og P.

Tallene på posen (22-2-12) indikerer prosentandelen av de ulike stoffene i gjødselen.

Kunstgjødsel er praktisk fordi det fungerer som fast food for plantene. De kan ta opp næringen med en gang uten at det omformes i jorden, og gjødselen virker raskt.

Negative effekter av kunstgjødsel er for eksempel at avrenningen av gjødsel kan føre til forurensning av elver og vassdrag. Gjødselen kan stimulere til massiv algevekst, noe som ødelegger drikkevann og kan kvele fisk. Dessuten er produksjon av kunstgjødsel svært energikrevende, og i tillegg er det begrensede naturressurser tilgjengelig. Dette er urovekkende med tanke på at regioner som Asia er forventet å øke sitt gjødselbehov kraftig i tiden framover.

På den annen side har vi naturgjødsel, som er gjødsel laget av naturlig biomasse som planter og dyremøkk.

Naturgjødsel inneholder også N, K og P, og i tillegg andre næringsstoffer. Den viktige forskjellen på naturgjødsel og kunstgjødsel, er at naturgjødselen ikke bare gjødsler plantene, men også like mye selve jorden. Naturgjødsel er nemlig nødt til å bli omdannet eller nedbrutt til mineraler som er opptakelig for plantene for at de skal kunne dra nytte av det. Denne prosessen er mulig takket være meitemarker og mikroorganismer i jorden. De lever av gjødselen og sørger for et rikt liv i jorden, samtidig som de hjelper plantene til å ta opp næringsstoffer. Det er for eksempel positivt å ha mange meitemarker i jorden fordi de gjør jorden luftig og god å vokse i. Naturgjødsel bidrar dermed til bedre jordkvalitet, og selv om denne typen gjødsel ikke blir tatt opp i plantene like fort som kunstgjødsel, har de en bedre virkning på lang sikt, og bruk av naturgjødsel har bevist at jorden kan få bedre kvalitet i opptil hundre år framover. Det er jo ganske kult!

Den viktigste forskjllen på naturgjødsel og kunstgjødsel kan du dermed se på dette bildet:

Dyremøkk og kompost er gode gjødseltyper. For de som ikke har dyr på gården sin, blir det mer nøvendig å finne andre typer gjødsel dersom man vil drive miljøvennlig.

Grønngjødsel er en gruppe naturgjødsel som kun er laget av planter. Som du kanskje vet, finnes det både næringsfremmende og næringskrevende planter. Næringskrevende planter som korn, trekker næring ut av jorden når den vokser. Næringsfremmende planter som belgvekster (kløver, bønner og erter) tilfører derimot næring til jorden når de vokser gjennom å binde til seg nitrogen fra luften. Derfor kan de fungere som en type gjødsel, enten ved å dyrkes sammen med næringskrevende planter, eller ved å plukkes og deretter spres som gjødsel. Det fins altså planter som allerede kan gjøre en del av jobben til gjødselen!

Tang kan også brukes som gjødsel. Dette har vært vanlig i kyststrøk lenge. Tang er veldig næringsrik, og lever jo blant annet på næringsstoffer som blir skylt ut i sjøen fra land. Derfor kan det å bruke tang være en fin måte å gjenbruke næringsstoffer på.

Avslutningsvis kan det sies at det kan være veldig bra å kombinere gjødsel og biogassproduksjon. Dersom biomasse fermenteres og lages biogass av, kan bioresten (restene av produksjonen) brukes til gjødsel. Bioresten har konsistens og egenskaper som gjør det lett å spre, og siden det er behandlet, blir næringsstoffene lettere for planten å ta opp. Slik slutter man kretsløpet og tilfører næringsstoffene tilbake til jorden, samtidig som man får bioenergi som man for eksempel kan bruke for å gi bensin til bio-traktoren sin.

Det er dermed fullt mulig å utnytte ressursene på en slik måte at både mennesker, planter og økosystemene forøvrig blir glad og fornøyd. Og helt uten bruk av kunstgjødsel 🙂 Godt å vite for fremtiden!

Skrevet av Mari Gjengedal