januar 2012


Det er det nok ulike meninger om, men hos Yara er det i hvert fall ingen tvil: Svaret er et rungende ja! Dette og flere andre ting lærte vi da vi deltok på Bærekraftskonferansen 2012, arrangert av Yara og Energigården onsdag 18. januar. Med tittelen ”Mat, bioenergi og klima: Konflikt eller mulighet?” hadde konferansen som mål å finne ut hvordan man kan produsere bioenergi effektivt og optimalt samtidig som man klarer å ivareta matsikkerheten og hensynet til klima. Det var mange spennende folk som var invitert til å holde innlegg, blant andre professor André Faaji (forsker for FNs klimapanel), Lars Peder Brekk (landbruks- og matminister) og Frederic Hauge (president for Bellona). Siden vi i Spire har lyst til å lære mer om bioenergi, syntes vi at konferansen passet midt i blinken for oss, og vi var spente på hva som var i vente!

Det var en overvekt av menn over 50 i grå dresser, både blant innledere og publikum, og de fleste så veldig alvorlige og business-aktige ut. Ikke så rart at Spires representanter (alle unge frøkner med klær med farger på) følte at vi skilte oss litt ut. Det ble i tillegg klart at vi hadde å gjøre med folk som hadde ganske andre meninger enn oss selv. Konferansen hadde nemlig bare så vidt begynt før Yaras konsernsjef Jørgen Ole Haslestad i sin velkomsttale slo fast at økologisk landbruk i hvert fall ikke kunne være en del av løsningen på å oppnå matsikkerhet og sørge for at antall sultende i verden går ned. Samtidig sa han at det i store deler av verden ble brukt altfor lite gjødsel, og at dette var et stort problem. Kanskje ikke det mest overraskende å høre fra en gjødselprodusent, men likevel ble det tydelig at det her kom til å bli diskutert en del ting som Spire ikke er helt enig i!

Det var et stort fokus på hvordan vi skal klare å utnytte ressursene for å møte behovet vi har for energi framover, og da var det hovedsakelig snakk om den rike verdens behov for energi. Noe som var veldig positivt, var at alle var flinke til å snakke om klima! Det ble diskutert hvordan man kan lage bioenergi på en mest mulig klimavennlig måte, og hvor viktig rolle skogen kan spille i dette. Alle var enig om at skogen er en stor og uutnyttet ressurs, spesielt i Norge. Det var også enighet om at vi er nødt til å fase ut fossile energikilder, og at det per i dag kun er bioenergi som er konkurransedyktig med fossil energi på en del områder. Derfor er bioenergi bra! Samtidig må ikke bioenergi ødelegge for tilgangen folk har til mat. Professor André Faaji, som snakket masse om forskning rundt bioenergi, slo fast at det ikke nødvendigvis kom til å komme en konflikt, dersom man valgte å produsere biomasse på land som lå brakk og var uutnyttet, og som uansett ikke egnet seg til å produsere mat. Frederic Hauge hadde et visjonært innlegg om et prosjekt Bellona holder på med som dreier seg om å dyrke alger i ørkenen og lage bioenergi av det. Det hørtes nesten så fantastisk ut at det er vanskelig å tro det går an!

Noe alle innlederne tilsynelatende var enig om, var at det i hvert fall var behov for å produsere mer mat. Ordene ”effektivisering av matproduksjonen” og ”høyere produktivitet per arealenhet” var noe som ble gjentatt mange ganger. Tilsynelatende er ”mer av alt!” svaret på alle av jordens sultproblemer. Vi i Spire er jo så klart enig i at det på sikt trengs å produseres mer mat, i og med at befolkningstallet øker. Samtidig syns vi det var rart at ingen nevnte noe om årsakene til at så mange sulter i dag: vi har jo nok mat i verden til alle, men urettferdig fordeling gjør at folk går sultne. Derfor kan ikke løsningen simpelthen være kun å produsere mer, vi må også sørge for at u-land har lagerplass og infrastruktur til å forebygge avlingstap, og at rike land slutter å sløse så mye med maten, for ikke å snakke om et mer rettferdig handelssystem for mat. Vi må rett og slett sørge for at den ekstra maten som blir produsert, faktisk kommer de sultne til gode, og ikke bare ender opp hos oss som allerede har mer enn nok fra før. Men det var det ingen som ville snakke om på bærekraftskonferansen.

Alt i alt syns vi likevel at vi lærte mye spennende i løpet av dagen. Og Spire fikk kommet med noen kommentarer som kanskje i det minste gjorde at noen av publikummerne fikk litt å tenke på. Vi fikk også litt å tenke på, og vil gjerne lære mer om både gjødsel, bioenergi og alger i ørkenen!

Hilsen de inspirerte Spirene Frauke, Julia og Mari!

Skrevet av Mari Gjengedal

Lenge har folka i regjeringen jobbet, og lenge har vi ventet, men i desember kom endelig resultatet: stortingsmelding 9 (2011-2012), Velkommen til bords. Dette er meldingen som skal omfatte Norges landbrukspolitikk i årene som kommer, og det var knyttet store forventninger til den. For de som har fulgt litt med i media den siste måneden, er det langt fra alle som er like fornøyd. For at man skulle få lov å komme med innspill, inviterte dermed Næringskomiteen til åpen høring på fredag den 6. Her var det mange som representerte ulike interesser, som Norges bonde- og småbrukarlag, Det norske skogselskap, Sametinget, Dyrevernalliansen, LO, Fagforbundet og Tine. Alle disse store aktørene fikk godt selskap av oss, for Spire var så klart også på høringen! Sammen med Grønn Ungdom representerte vi ungdommens røst, da vi som de eneste ungdomsorganisasjonene kom for å si vår mening. Det var gøy!

Da vi ankom Komitehuset, var det klart at det var viktige saker det dreide seg om. Der var mange alvorlige menn i dress som gikk opp og snakket for komiteen i tur og orden. Du kan tenke deg at vi var litt nervøs! Heldigvis gikk det veldig bra, og komiteen var lydhør for det vi sa, selv om de allerede hadde sittet pal og hørt på folk i over fem timer.

På knappe fem minutter måtte vi få fram det vi skulle si. Det var ikke lett, men vi klarte det på tiden! For det første understreket vi at meldingen hadde mange fine ord, men at vi mente det var stor mangel på konkrete tiltak, og at det som stod ofte var både forvirrende og selvmotsigende. Spire var de eneste som valgte å kritisere meldingen for mangelen på internasjonalt fokus. Helt innledningsvis i meldingen står det nemlig at det må produseres mer mat for å kunne mette en befolkning på 9 milliarder mennesker i 2050. Regjeringen legger opp til å beholde den relative andelen matproduksjon per person (dvs at de øker matproduksjonen i takt med befolkningsveksten), men samtidig sier de ingenting om hva slags mat som skal produseres. Samtidig kan man utlede fra meldingen at kjøttproduksjonen kommer til å fortsette å være like høy eller bli høyere, noe vi vet ikke er forenlig med å mette 9 milliarder. Kjøttproduksjon er jo mye mer ressurskrevende enn produksjon av korn og grønnsaker. Spire etterlyste en plan for hvordan Norge skal være med å bidra til at ikke bare Norges befolkning, men hele jordas befolkning skal få nok mat. Vi sa også klart ifra at politikerne må tenke igjennom hva slags påvirkning Norges framferd i mat- og handelspolitikk får for andre land.

Landran kommenterte vi også. I landbruksmeldingen kan det nemlig virke som om investeringer i utlandet er udelt positive og fører til økonomisk utvikling. Vi i Spire vet jo derimot godt at dette ofte ikke er tilfelle, noe som også står i en eldre stortingmelding: Nr. 14, Mot en grønnere utvikling. Vi sa her ifra at regjeringen motsier seg selv, og at de burde undersøke nøyere hva de har sagt tidligere.

Til slutt fikk vi også et spørsmål fra SVs Alf Egil Holmelid, som ville at vi skulle utdype våre meninger om kjøtt. Vi svarte at det uten tvil måtte kuttes ned på kjøttforbruket på verdensbasis, og at rike land måtte gå foran. I Norge ville vi samtidig at det ble lagt til rette for mer produksjon av kjøtt fra beitedyr, slik at vi kan utnytte ressursene vår bedre, samtidig som kraftfôrkjøtt basert på importert kraftfôr ble redusert. Altså: mer satsing på det som det fra naturens side er enklest å produsere. Hvorfor skal vi importere 30 000 tonn soya fra Brasil hver måned når vi kan lage kjøtt på egen hånd, liksom? Matsikkerhet og selvberging for the win! Spire fikk dermed aller siste ord i høringen, noe vi syns var ganske kult. Spirepower!

Da får vi bare håpe komiteen tar våre kjempeviktige innspill med seg videre i arbeidet.

Med hilsen fra de iherdige Spirerepresentantene Siv Maren og Mari

Skrevet av Mari Gjengedal