Etter en lang reise med flere forsinkete fly og ombooking til andre fly, er vi endelig her. Jippi! Nå ligger vi utslått i hver vår seng på hostelet som skal være vårt hjem de nesten 17 dagene. I Durban skal vi være med på klimaforhandlingene, det syttende partsmøte i FNs klimakonvensjon.

Vi skal sammen med et stort internasjonalt ungdomsnettverk påvirke forhandlerne og politikerne som kommer ned hit for å jobbe mot en rettferdig, juridiskbindene avtale som gjør at vi får de utslippskuttene verden trenger for at vi ikke skal utslette vår egen eksistens. Jippi, vi gleder oss!

Jeg synes at noe av det beste med å være på ungdomskonferanse og egentlig klimaforhandlingene også, er å bli kjent med alle disse fantastiske menneskene som gjør noe. De gjør noe i sine lokalsamfunn, de gjør noe nasjonalt og de jobber for løsningene. Det er inspirerende.

På mandag starter konferansen, og denne helgen samles alle ungdommene på sitt eget partsmøte for å forberede seg før selve konferansen. Så det skal være ulike workshops, det settes ned ulike arbeidsgrupper og sammen blir man enige om en felles politikk. Det er ganske utrolig at vi ungdommene klarer å bli enige om en felles politikk, men det gjør dessverre ikke våre politikkere.

De to viktigste tingene som skal diskuteres og som er helt nødvendig å komme videre på er 1) Utslippskutt 2) Penger. Det er også mange andre ting som er viktig, men dersom man ikke kommer videre på penger og kutt, sinkes hele prosessen.

For noen uker siden kom det internasjonale energibyrået ut med en rapport som blant annet sa at dersom vi skal holde oss innenfor to-graders målet må vi (altså hele verden) allerede innen 2017 begynne å slippe ut mindre, betraktelig mindre, enn det vi gjør i dag.

I følge FNs klimapanel må vi ikke øke jordens gjennomsnittstemperatur med mer enn to grader, for da vil vi få veldig mange uendrebare klimatiske endringer. Når man ser på det landene selv har meldt inn at de skal kutte, er det dessverre langt fra det forskningen forteller oss.


Fram til nå har man ikke snakket om dette gapet mellom hva forskning forteller oss og hva verdens land mener de skal gjøre. Så vi håper at man på denne konferanse kan løfte denne problematikken og at Norge sier at de skal kutte sine utslipp med 40 % fra 1990 nivå hvor minst halvparten skal skje innenlands.

For å komme nærmere en juridisk bindende avtale må Kyoto-avtalen fortsette å leve. Kyoto-konvensjonen er verdens eneste juridisk bindende klimaavtale. Selv om landene som er med i Kyoto ikke står for størstedelen av utslippene, er det en symbolsk viktig avtale. Dersom man legger denne ned, vil man nesten starte helt på begynnelsen igjen, når man skal jobbe for en avtale som skal gjelde alle land.
Hoi, hoi, nå begynner øyelokkene og ta kontrollen her, så bør vel krype i køy nå. Kommer med snadder!

Skrevet av Johanne Houge

Foto av Johanne Houge  fra ungdomskonferansen