Spire var en av de som for noen dager siden fikk mulighet til å spørre Christiana Figueres et spørsmål under en spørsmålsrunde for ungdomsnettverket YOUNGO under klimaforhandlingene her i Bonn. Spørsmålet vi valgte å stille gjaldt sammenhengen mellom klimaendringer og menneskerettigheter, og lød som følger: hvilken rolle kan og burde menneskerettighetene spille i internasjonale klimaforhandlinger og hvordan kan disse rettighetene bli brukt som et redskap og virkemiddel?

Kristine stiller spørsmål til Christiana Figueres

La oss si at vi, evt jeg;-), fikk så hatten passet og et par klapp på hodet i samme slengen. Det skal også sies at dette var berettiget. Som damen sa, å spørre et slikt spørsmål blir som om å spørre om mennesker har behov for oskygen. Et veldig godt poeng. Klimaendringer er i bunn og grunn om MENNESKER. Menneskerettigheter er dermed ikke middelet men MÅLET.

I følge damen på toppen av UNFCCC byråkratiet er klimaendringer den største menneskerettighetsutfordringen vi har i dag. Min skepsis ligger likevel i forhold til at styrken av dette i klimaforhandlingene. Der er allerede mange viktige menneskerettigheter som har internasjonale avtaler og som også til tider er ratifisert og inkludert i nasjonale lover (for eksempel retten til vann i Sør Afrika). Likevel er det veldig mange (også i Sør Afrika) som mangler vann. Når det er sagt, er det likevel viktig å påpeke at dette arbeidet og disse lovene er et veldig viktig skritt for å nå målet om at alle skal ha tilgang til vann.

Jeg har blitt fortalt at du klarer deg 5 minutter uten luft, 5 dager uten vann og 5 uker uten mat, det sier noe om betydningen av retten til vann. Klimaendringer har innvirkning på samtlige av disse, og andre, essensielle menneskerettene og er samtidig et mye mer komplekst og lite håndfast problem. Klimaendringers uhåndterlige og komplekse egenskaper er noe som stadig blir trukket fram som en del av problemet med klimaendringer. Konsekvensene av utslipp påvirker og oppleves av mennesker i helt andre deler av verden eller i fremtiden, en de som er årsaken til utslippene. Men, nettopp av denne grunnen kan det derfor være veldig viktig å huske på menneskene som blir rammet av klimaendringer. Mennesker og menneskerettigheter er i sentrum av klimakonvensjonen.

Siden mennesker er det som er i sentrum er det derfor viktig at denne prosessen går fremover. Tillit til både prosessen og samarbeidspartnere i den må derfor økes og føre til at vi faktisk sikrer en avtale. Det er likevel nødvendig at dette skjer nå, siden klimautfordringen blir større og større dess lenger en venter og dess mer CO2 som akkumuleres i atmosfæren. På grunn av denne akkumulasjonen er klimaendringer ikke bare noe som vi vil få i fremtiden men noe som allerede er her på grunn av tidligere utslipp. Mennesker rundt om i verden må håndtere og tilpasse seg til dette allerede nå, og vi begynner derfor å få det ganske travelt i forhold til å finne frem til gode avtaler og ordninger (hvor alle viktige hensyn er tatt, noe som igjen gjør det så umåtelig komplisert).

En tankefull Figueres svarer på Kristines spørsmål

I så måte er vi mennesker både årsaken og løsningen på problemet, og det er viktig å påpeke at det ikke er et uoverkommelig problem, eller at denne utviklingen er noe vi ikke kan endre. Denne retningsendringen krever likevel at der er en politisk vilje. Om viljen er der vil vi også kunne finne løsninger (noe naiv tanke kanskje, men likevel veldig viktig). I disse forhandlingene, har jeg til tider følt meg ganske fortapt (og dette går for å være en liten konferanse:-/), fortapt i et veldig teknisk og diplomatisk språk. Siden det som blir diskutert og snakket om er så teknisk og detaljfokusert, er det derfor en fare for at en mister det store bildet av syne? Christiana Figueres påpekte at det er viktig å ta et skritt tilbake å se det store bildet, og det store bildet handler om mennesker. Vår oppgave blir derfor kanskje å minne både oss selv, delegasjoner, og andre om at det er mennesket som er viktig og i sentrum, at det er det som er målet med avtalen og at vi ikke må glemme det i prosessen for å nå en avtale.’

Skrevet av: Kristine Wasrud

Reklamer