Da er det klimaforhandlingstid igjen, for undertegnede er dette første forhandlingsmøte etter Cancun. Cancun endte med større suksess en hva en hadde ventet, selv om det på langt nær ikke er nok!

Gledesrusen etter siste natta på Månen (ref tidligere bloggpost) var stor, spesiselt etter at null håp om framgang midt på natten sendte skribenten rett i baren – overraskelsen var derfor stor da forhandlingene kl. 04.30 endte i trampeklapp av om lag 2000 veldig slitne delegater. Cancun avtalene var resultatet. Ikke rart en er fornøyd når en hadde null forhåpninger på forhånd.

I bakrusen fra Mexico har vi en rekke tekniske saker som må løses før  og etter Durban, i tillegg må de gjennomføres som viser seg å være den største utfordringen av dem alle.

Siden Cancun har optimismen dalt noe – mellommøtet i Bangkok endte med krangling om agendaen under Bonn – altså krangling om hva en skal krangle om i Bonn. Den norske delegasjonen er redd det samme skal skje igjen her nede.

Johanne, Kristine og Dina forran FN flagget i Bonn

Presset mot Durban og COP17 blir større og større. Erik Solheim tror ikke vi får en bindende avtalei i Sør Afrika ,det tror ikke jeg heller – det skal et ganske stort mirakel til før vi er der, dessverre!

Det er et par store spørsmål som er overhengende i denne runden, en ny forpliktelsesperiode under Kyoto er en av dem. Et annet er 1,5 graders målet; Cristina Figueres (sekretæren for UNFCCC), gikk nylig ut å sa at vi trenger å gå til 1,5 grader ikke 2 grader – siden 2 gradersmålet er et politisk mål mens vitenskapen sier vi trenger 1,5.

Spire er tilstede med tre representanter under disse forhandlingene. Dina Hestad, Kristine Wasrud og Johanne Houge. Vi kommer til å følge med og holde dere oppdaterte på morroa, so stay tuned!

Skrevet av: Dina Hestad