Tilgang til jord er den viktigste garantien for matsikkerhet for mange mennesker på landsbygda i sør. Økt bruk av biodrivstoff i Europa vil forverre matsituasjonen for noen av verdens mest marginaliserte mennesker, og dette bør Kirkens Nødhjelp (KN) og Zero ta inn over seg.

Eivind Archer i KN og Eivind Hodne Steen i Zero skriver i Dagbladet 13. april at “EUs bærekraftkriterier som skal sørge for at biodrivstoff som selges i Europa er produsert på en bærekraftig måte […] kan bli langt bedre og mer treffsikkert”. De ser altså at regelverket inneholder store hull og mangler, men ser de også hva konsekvensene av disse manglene kan bli?

Økt innblanding av biodrivstoff sikrer marked for selskaper som ennå ikke har startet produksjon, og øker dermed presset på matjord. Enorme landområder blir praktisk talt delt ut av myndigheter i utviklingsland til private investorer for å starte produksjon av biodrivstoff. Myndighetene i disse landene hevder, tilsynelatende i likhet med Eivind og Eivind, at dette er ”brakk” og ”lite produktiv” jord. De som bor og lever i disse områdene er sjelden enige.

Under et feltarbeid i Mosambik og Tanzania besøkte Spire en rekke landsbyer som hadde gått med på avtaler med utenlandske investorer om å gi fra seg jordressurser. De fant raskt ut at deres velstand ikke var i biodrivstoffselskapenes interesse. Med hendene bundet av WTOs regelverk og i frykt for å bli utkonkurrert av naboland blir selskapene tilbudt særdeles gode investeringsvilkår av myndighetene. Lite eller ingen av verdiene som skapes blir igjen i landet.

En god politikk for å styrke bærekraftig jordbruksproduksjon og sikre sunn mat til alle vil være å øke den lokale matsikkerheten, ikke legge opp til en ny ressurstapping av Afrika. Vi er enige i at biodrivstoff produsert på riktig måte kan sikre økt tilgang og større grad av selvberging av billig energi for utviklingsland. Norge bidrar ikke til dette til ved ubetinget å øke vårt forbruk av biodrivstoff.

Skrevet av: Christian Bull