desember 2010


Ingen forsinkelser, ingen utsettelser, ingen store uoverenstemmelser, (nesten) ingen sterke uttalelser. Er vi virkelig på klimatoppmøte?

Vi har nå snart kommet til slutten av den første uken her i Cancun og til tross for klønete transportsystemer, lang reisevei mellom seminarsenteret og forhandlingssenteret, dårlig catering og elendig internettilgang – går selve forhandlingene urovekkende glatt.

Vi har ikke hatt store utsettelser eller forsinkelser – ingen forhandlinger inn i de små timer – landene har ikke enda krasjet inn i store krangler og den dårlige stemningen som har bygd seg opp siden Bonn i juni,  ser ut til å være kraftig utvannet.

Det største sjokket var da Japan (og det var egentlig ikke uventet) annonserte at de ikke ville gå inn i en ny forpliktelse av Kyotoprotokollen. De synes ikke det er rettferdig at de er nødt til å redusere utslippene, mens verdens største forurensere, Kina og USA, slipper unna.  Det er jo i og for seg forståelig. Men for protokollen selv – og viktigere den globale gjennomsnittstemperaturen, kan det være avgjørende. For, selv om det norske posisjonsdokumentet slår fast at vi skal støtte og arbeide for en ny forpliktelsesperiode – er til og med våre posisjoner i forhandlingene under press.

Vil Norge virkelig gå inn i en ny forpliktelsesperiode dersom det kun blir Norge og EU? Vil ikke det gi Norge store markedsufordeler?

Canada, Russland og Japan er klare på at de ikke er interessert i en ny periode. USA og Kina er fortsatt ikke forpliktet. Likevel mener vi at Norge likevel skal og bør holde på posisjonen om å gå inn i en ny forpliktelsesperiode. Som verdens rikeste land som i tillegg har tjent seg rik på å utvinne fossile energikilder – har vi et ansvar og om noen kan sette et eksempel – er det oss! Og verden trenger et ekstempel!

Svaret vi får tilbake er fremdeles vagt – vi vil, vi vil, men vi må vente å se.

Se på ja. Jeg husker læreren min på barneskolen pleide å si at den som står og se på, også deltar. Og hva er det vi ser? Vi ser en gjeng med rike land som i fortiden og samtiden har sluppet ut mye mer enn sin andel klimagasser. De har pengene og kapasiteten til å redusere utslippene og omstille seg til et lavkarbonsamfunn – men de gidder ikke gjøre det.

Og de landene som sier de skal gjøre det, tør ikke stå fram og si at det ikke er greit å ikke være med.

Og hva mer: Vi ser en stor ansamling med fattige og sårbare land – som har bidratt minimalt til klimaendringene og som samtidig er de som vil bli rammet hardest – noen små og lavtliggende øystater står i fare for å forsvinne helt.

Så når land som har både ansvaret og muligheten til å gjøre noe, ikke gjør det – er ikke det mobbing?

Og når Norge bare står og ser på at det skjer – er de ikke med på det da?

Norge og Saudi Arabia er ikke enige om mye, men på karbonfangst og lagring har de jammen funnet tonen. Dette har blitt lagt merke til av Climate Action Network (CAN) som daglig gir ut priser til land som har vist en eksepsjonell evne til å motarbeide forhandlingene.

Climate Action Network (CAN) er en paraplyorganisasjon og består av over 500 NGO fra hele verden som lobber og jobber intenst under klimaforhandlingene her i Viva La Mexico.

“Name them and shame them”

De heldige vinnerne på hedersplass

De heldige vinnerne på hedersplass

Fossil of the Day er en daglig prisutdeling under forhandlingene som har foregått i over 10 år. Dette er en uhøytidelig, men samtidig veldig populær pris som får stor oppmerksomhet når dagens forhandlinger er overstått og delegasjonene drar hvert til sitt.

Den 01.12 fikk Norge prisen sammen med Saudi Arabia, Kuwait, Algerie, De Forente Arabiske Emirater, Egypt, Qatar og Jordan for deres støtte til at karbonfangst og lagring skal implementeres i den grønne utviklingsmekanismen (CDM) under Kyotoprotokollen.

Vår kjære Merete var med på utdelingssermonien og danset den tradisjonelle fossil of the day dansen, samtidig som de sang fossil sangen som har en tendens å bli sittende på hjernen i dager etterpå.

Merete shakes her boty sammen med de andre fossil danserne.

Merete shakes her boty sammen med de andre fossil danserne.

Begrunnelsen til CAN for utdelelsen lyder som følger: “de (landene som fikk prisen) hevder at karbonfangst -og lagring allerede er en bevist, levedyktig teknologi – som den i dag ikke er – mens andre teknologier som er inkludert i CDM kan fasilitere ren og grønn utvikling for utviklingsland”.
Det andre aspektet er at karbonfangst ikke burde inn i den grønne utviklingsmekanismen fordi det vil si at rike land kan få kvoter for CCS prosjekt i utviklingsland som fører til at Norge og andre land kan føre opp utslippsreduksjoner, uten å redusere utslipp hjemme.

Offentliggjørelsen av prisen ble mottat med latter fra den Norske delegasjon som sier at om de så skal få fossilen for noe så er ikke CCS i CDM det verste, de ser heller på det som en positiv ting enn å føle skam over at en stor del av sivilsamfunnet mener det de gjør er helt på trynet. De tror på den annen side at det ikke kommer til å skje noe på CCS i CDM fordi mange land er negativ til at dette, sa delegasjonsleder Audun Rosland da Spire deltok på delegasjonsmøte med de norske forhandlerne i dag.

Ikke ofte Norge får slike annerkjennelser, gitt! Blir det flere priser mon tro?

Skrevet av: Dina Hestad

Nei, det er ikke noe galt med geografikunnskapene mine. Og Kyoto og Cancun er heller ikke navn på to personer. Det handler faktisk om to byer, og i hvilken grad ekte forpliktelser kan føre dem sammen.

Ekte kjærlighet fører til forpliktelser

Kyoto og Cancun er veldig forskjellige. Kyoto er en japansk millionby omgitt av fjell, mens Cancun kjennetegnes med fine strender, palmer og amerikanere på «spring brake». Men forhåpentligvis kan disse to byene få noe til felles – nemlig utslippsforpliktelser! I Kyoto i 1997 fikk vi den første og eneste bindende avtalen på utslippskutt. Etter å ha opplevd flørtet mexicanske gutter i fem dager tviler oss Spire-jenter litt på at Cancun er høysetet for bindene forpliktelser. En rekke utsagn fra de første forhandlingsdagene gjør også at vi er bekymret for om vi faktisk får en ny forpliktelseperiode for Kyoto. Om ikke landene i Cancun blir enige om at ekte kjærlighet fører til forpliktelser kan vi etter 2012 få en periode hvor ingen land har bindene utslippskutt.

Ungdommen arrangerte en aksjon som het Hug Kyoto and show Kyoto some love!

Japan har forpliktelseproblemer og Norge har to kjærester

Det virker som om Japan har glemt de søvnløse nettene i Kyoto, da de under første forhandlingsdag uttrykte tydelig at de ikke vil gå med på en andre forpliktelseperiode for Kyoto. Paraplygruppen, som består av blant annet Australia, Canada og Norge, kom også med et urovekkende syn på ekte kjærlighet. Istedet for å fokusere på å få en ny forpliktelseperiode for Kyoto i Cancun ønsker de å satse alt på å få en avtale ut av forhandlingene i Sør Afrika neste år. Paraplygruppen er derfor Norges slemme kjæreste, som kan lure Norge til å satse alt på en usikker framtid istedet for den trygge forpliktelsen vi trenger før vi er sikre på at vi har noe bedre. Heldigvis har Norge også en snill kjæreste, som Spire håper Norge velger når det stormer rundt Kyoto. Den snille kjæresten heter Norges posisjoner og sier at Norge ønsker en andre forpliktelseperiode for Kyoto.

Skrevet av: Kari-Anne Isaksen

« Forrige side