En ikke navngitt spiredelegat får en rose fra en annen klimaaktivts, han sier: «This is for you. Take good care of it – it is the Kyoto Protocol».

Carrie Bradshaw fra Sex og Singelliv skriver en kolonne i New York Star. Der stiller hun store spørsmål utifra egne eller venninnenes kjærlighetsliv.

Spiredelegaten ler, og synes klimahumor er ganske sjarmerende. Men når hun kommer hjem oppdager hun at hun har glemt rosen på bordet i baren. Er det også dette som er tilfelle i forhandlingene? At landene rett og slett glemmer å ta vare på hva som er verdifullt? På samme måte som Spiredelgaten glemte rosen – glemmer forhandlerne hvor viktig det er å ta vare på det lille vi har som er juridisk bindene på klimautslipp? Mens Spiredelgaten glemte rosen i entusiasmen for karaoke og dansing, gjør økonomiske og politiske hensyn at forhandlerne glemmer hva som faktisk står på spill. Det er ikke bare en rose verdens land risikere å miste – men de risikerer å sørge for at framtidige generasjoner mister muligheten til å leve trygt å godt på vår kjære jordklode.

Skrevet av: Kari-Anne Isaksen