Ministrene strømmer til her i Nagoya. I dag begynner toppmøte-forhandlingene. Men hvor står vi nå? De siste to ukene har de ulike arbeids- og kontaktgruppene jobbet langt ut i de sene nattetimer.

COP10 er ikke en dans på roser, ei heller lotusblomster. Men fine er de, læll.

Blant de viktigste temaene er nettopp protokollen som omhandler ”Access and Benefit Sharing”. Her ser man en tydelig interessekonflikt. På den ene siden står utviklingslandene, med Afrika-gruppen i spissen, sammen med Latin Amerika og karibiske land (GRULAC), samt likesinnede asiatiske nasjoner som Filipinene og Indonesia. Norge støtter også opp om utviklingslandenes behov her.

På den andre siden står partene som ønsker å fortsette “business as usual”, der USA er den største “usynlige” aktøren i CBD-landskapet. USA spiller via allierte land en viktig rolle i forhandlingene, på tross av at de etter 18 år fortsatt ikke har tilsluttet seg CBD. Dette er et av mange eksempler på at næringsinteresser får lov til å påvirke utfallet av avtalen. Heller enn gjennomslag for næringsinteresser, trenger vi politisk vilje og handling for å få til en rettferdig protokoll på tilgang og utbyttefordeling på biologisk mangfold.

Den norske delegasjonen, pluss Spire, følger nøye med i forhandlingene om biodrivstoff.

Også forhandlingene om biodrivstoff har vært langdryge og ikke særlig lovende. På den ene siden har vi landene som kjører på for en føre-vàr holdning og et langsiktig perspektiv, som Sveits, Filippinene og Afrikagruppen, til dels ogsaa Norge. Land som Brasil, Canada, Columbia, EU og New Zealand prøver så godt de kan å dra fokus bort fra de negative sidene av biodrivstoff.

Det samme gjelder for syntetisk biologi. Filippinene og Afrikagruppen er de sterkeste talspersonene for en føre-vàr holdning, med Brasil og igjen Canada, samt Australia og New Zealand på den andre siden.

Når det gjelder klimaendringer og biomangfold er statusen på nåværende tidspunkt nedtrykkende. Partene synes å foretrekke markedstilnærming og REDD+, heller enn å legge slagkraftige og konkrete strategier for å sikre biomangfold.

Spire mener at klimakonvensjonen har kjørt seg fast i en ufruktbar markedstankegang. Vi tror det er viktig at dette “klimasporet” ikke smitter over paa finansieringsløsninger innen CBD.

Partene kjemper ikke bare om teksten i konvensjonen: det er også kamp om sofaplassene i pausene.

Kort oppsummert: Det gjenstår fortsatt viktige brikker som skal passe sammen. ABS-protokollen er fortsatt ikke ferdig forhandlet.

Denne må være på plass for å oppnå framgang på de andre feltene, som finansiering og strategiplan på biomangfold fram til 2020. Store uoverensstemmelser kommer også til syne i arbeidet med strategiplanen, der nåværende tekst blomstrer over av klammer.

Det spirer hvertfall av aktivitet i gangene, der slitne delegater og sivilsamfunnsrepresentanter veksler mellom å sove, spise og forhandle. Mye står på spill. Nå er det opp til ministrene å vise ekte politisk vilje og handlekraft!