Spire i Nagoya, Japan – 4. dag fra biomangfolds-forhandlingene

Det er videreutviklingen av den eksisterende konvensjonen på biologisk mangfold, som trådte i kraft i 1993, som i disse dager finner sted i Nagoya. De tre viktigste pilarene i konvensjonen; konservering, bærekraftig bruk av biologisk mangfold, og ikke minst den kanskje aller viktigste pilaren under konvensjonen, tilgang og utbyttefordeling av genetiske ressurser som danner utgangspunktet for forhandlingene. Det er forventet at det vil komme 14000 mennesker til Nagoya fra 18.-29. oktober. Konferansen bærer preg av stor aktivitet, der alle punktene som skal forhandles rundt, forhandles i to store arbeidsgrupper, ymse kontakt- og arbeidsgrupper, samt side-events fra ulike hold fra tidlig morgen til kveld.

Topp ti over viktige saker

Hva er så de viktigste sakene som skal diskuteres gjennom dette 10. partsmøte? Alliansen på konvensjonen på biologisk mangfold, CBD-alliansen, er et nettverk av sivilsamfunnsorganisasjoner fra internasjonalt hold representert her i Nagoya. Alliansen trekker fram de følgende 10 hovedpunkter for forhandlingene;

1)      CBDs framtid: hvordan få biomangfold fra sidespiller til hovedfokus globalt

2)      Finansiering: økonomiske instrumenter og biomangfold

3)      Nagoya protokollen på tilgang og utbyttefordeling, eller bedre sagt “Access and Benefitsharing” (ABS)

4)      Klimaendringer, geoenginering og biomangfold

5)      Avskaffe avskogning gjennom sosialt rettferdige midler, ikke markedsbaserte løsninger

6)      Faktorer som er pådrivere for biomangfoldstap: biomasse for biodrivstoff, bioenergi og nye teknologier for den nye bioøkonomien

7)      Politisk vilje trengs umiddelbart for å gjøre bærekraftig bruk av ressurser til virkelighet

8)      Agrikulturelt biomangfold fòr verden

9)      Bringe likeverdighet til beskyttede områder

10)  Holde fast ved urfolks rettigheter og støtte opp om tradisjonell kunnskap

Men alle disse punktene i det 200 siders lange forhandlingsdokumentet avhenger av at partene kommer til enighet rundt ABS-protokollen, der også utviklingslandenes stemme blir hørt og respektert. Etter århundrer med sterk utbytting av ressurser fra sør til nord, har utviklingsland endt opp som råvareprodusenter. Land i soer besitter de stoerste genetiske ressursene, mens disse som oftest blir kommersialisert av selskaper med hovedsete i nord. Det er derfor på høy tid med en protokoll som er rettferdig og der deling av utbytte fra genetiske ressurser blir internasjonalt juridisk forpliktende.

Rettferdig fordeling naa!

Det er ABS det snakkes mest om her på konferansen. Utviklingslandene, med Afrikagruppen og ulike asiatiske land som Filipinene i spissen, har ved flere anledninger uttrykt at dersom forhandlingene rundt ABS-protokollen faller sammen, reiser de hjem. Det vil si at resten av forhandlingene vil bryte sammen. For at man skal komme fram til en plan for bevaring av biomangfold fram mot 2020, samt faa paa plass en god finansieringsplan, er det avgjørende at partene kommer fram til en rettferdig og juridisk bindende avtale.  Aa faa paa plass CBDs siste hovedpilar er paa hoey tid, etter 18 aars forhandlinger.

Viktig er også hva slags finansiering CBD vil legge seg på. Noen land, som Norge, trekker fram ”nye innovative finansieringsmekanismer”, som mekanismer for aa finansiere framtidens biomangfold. Her kan man tydelig se markedsmekanismene fra klimakonvensjonen spoeke i kulissene. Dette ser vi som alvorlig, ettersom vi ikke ønsker en situasjon der man kan kjøpe seg fri fra tiltak på hjemmebane. Vil ikke det aa kjøpe biodrivstoffkvoter/eller offsets i praksis bety at biologisk mangfold kan ødelegges et sted, bare for å investeres i et annet sted? Da kan man spørre hvor virkningsfullt det egentlig er for å stanse tapet av biologisk mangfold. Og hvordan dette kan bli en del av konvensjon som skal konservere og bruke biologisk mangfold på en bærekraftig måte.

I dag forhandles det om biodrivstoff, landbruk og biomangfold. Så mer fra Nagoya siden!