16. oktober, på Verdens Matdag avsluttet møtet i FNs Komite for Matsikkerhet, komiteen leverte på flere viktige områder.

Storskala landinvesteringer har skutt i været de siste 3 årene, og har blitt pekt på som en trussel for spesielt fattige bønder, som verken har midler eller muligheter til å sikre sine egne landrettigheter. Diskusjonen om hvordan man skulle takle landran ble en naturlig lakmustest på om komiteen var i stand til å ta tydelige standpunkter.

Som en respons på matpriskrisa i 2007 og 2008 har komiteen vært igjennom en reform og skal være møteplassen hvor man diskuterer og tar beslutninger på de viktige temaene rundt matsikkerhet.

Komiteen klarte ikke å levere kortsiktige tiltak mot landran. Etter at Russland har opplevd en dramatisk tørke, Pakistans rismarker er rammet av flom og USAs kornlagre er på et bunnivå samtidig som Obama nettopp godkjente en økning fra 10% til 15 % biodrivstoffinnblanding på USAnske biltanker kan vi forvente nye priskriser og dramatiske landinvesteringer i nærmeste framtid. Sivilt samfunn i Roma krevde i forkant av møte moratorium på storskala landinvesteringer på bakgrunn av den store risikoen for at dette vil gå utover småbønders tilgang til mat og andre livsviktige naturresurser.

Komiteen leverte allikevel på to viktige punkter. Verdensbankens prinsipper for «ansvarlige» jordbruksinvesteringer (Principles for Responsible Agricultural Investments that Respect Rights, Livelihoods and Resources) kom svakt ut, disse prinsippene manglet det viktigste elementet de ga seg ut for å promotere; ansvarliggjøring. Allikevel var det med en bismak prinsippene praktisk talt endte opp i et FNsk ingenmannsland. Dette ble presset frem av sivilt samfunn sammen med EU og forhandlingsalliansen til Afrika. Spørsmålet var hvorfor afrikanerne ikke ønsket prinsippene, fordi de var for svake, eller fordi de forsøkte å adressere problematiske sider ved offisiell afrikansk utviklingspolitikk?

Årets viktigste beslutning var å utvikle retninglinjer for landrettigheter med utgangspunkt i retten til mat (Voluntary Guidelines on the Responsible Governance of Tenure of Land and Other Natural Resources). Retninglinjene skal være ferdig om ett år, og vil utvikles med innspill fra alle relevante parter i året fremover. Disse retningslinjene vil også bli frivillige, men vil ta utgangspunkt i de ulike lands tidligere internasjonale forpliktelser og ansvar, ikke private selskapers godvilje ovenfor berørt befolkning. Et overraskende offensivt EU ønsket at retningslinjene skulle bli ferdig innen juni 201

1, slik at de allerede da kunne bli ett offisielt FN dokument, og tidlig tre i kraft for å forhindre landran. Kina ville på den andre siden ikke ha noe tidsfrist for når dokumentet skulle være ferdig. Det manglet også vilje på å se sammenheng mellom ens egen politikk (Norge og EUs biodrivstoffsatsning har dramatisk økt etterspørselen etter jordbruksland).

Gode retningslinjer neste år kan ha en god normgivende effekt, og vil forhåpentligvis peke ut en ny retning for verdens jordbrukspolitikk som går i retning av en ansvarliggjøring av staten i forhold til menneskeretten til mat, samt en anerkjennelse av småskala matproduksjon som den eneste sosialt og økologiske bærekraftige veien å gå. Storskala landinvesteringer er og blir baklengs, og Spire står sterkt på kravene om et internasjonalt system som overvåker store landinvesteringer.