Løgn nr 1. Genmodifisering er det samme som skjer i naturlige prosesser.
Feil! Det nye med genteknologi, i forhold til tradisjonell dyre- og planteforedling, er at gener kan flyttes mellom ulike arter. Det finnes ingen bevis for at prosessen rundt at gener fra en art (f.eks. fisk) er blitt overført til en ny art (f.eks. tomat) har skjedd i en eneste naturlig prosess gjennom alle de billioner av år det har eksistert liv på jorda.

Løgn nr 2. Genmodifisering er en presis og sofistikert vitenskap.
Feil! Ikke en gang genforskerne selv tror på denne. Ifølge en Monsanto-forsker er hovedmetoden for å sette inn et fremmed gen i en plante å skyte en bit plantevev med en .22 kaliber genpistol med det aktuelle genmaterialet, og håpe på det beste. En annen metode er bakteriell infeksjon som gir et like usikkert og ukontrollert resultat som genpistolskytingen. Eventuelle resultat av begge metodene er umulige å spå, og man må huske at gener ikke fungerer isolert men i uhyre komplekse forhold som er utviklet over millioner av år. Det innsprøytede genet kan ha ulik effekt i hver vert og påvirke mekanismer i planten som gir alvorlige konsekvenser. Mange GM-organismer ser heller aldri dagens lys på grunn av mutasjoner, at de aldri begynner å vokse eller at de får en uheldig farge som GM-laksen som ble grønn.

Løgn nr 3. Genmodifiserte avlinger har blitt tilfredsstillende testet.
Feil! Det finnes lite uavhengig forskning på GMO foruten den agroselskapene som profitterer på GMO selv står for. Vi vet derfor lite om helsekonsekvensene av å dyrke og spise GMO for både dyr og mennesker. Vi vet også lite om konsekvenser for miljø og biologisk mangfold rundt dyrkingen av GM-avlinger.

Løgn nr 4. Genmodifiserte avlinger blir tilfredsstillende regulert.
Feil! I USA er GM-avlinger kommersialisert noe som har påvirket helle det nordamerikanske jordbruket. Også i EU som har et omfattende regelverk i forhold til GMO finnes det smutthull som fører til betydelige mengder GM-materiell i maten vår. Et stort problem er manglende merking fra produsentene av GM-mat.

Løgn nr 5. Genmodifiserte avlinger er trygge.
Feil! Argumenter om at GM-avlinger er trygge fordi 300 millioner amerikanere har spist GM-mat i ni år uten problem holder ikke fordi selv om vi ikke har sett skadevirkningene enda er dette et for kort tidsrom til å finne effektene GM-mat har på lang sikt. Det man også vet er at sykdom i sammenheng med mat i USA har doblet seg på syv år i sammenfall med introduksjonen av GM-mat. I Storbrittannia har det skjedd en 50% økning i soyaallergi etter importen av GM-soya begynte. Vi vet ikke om dette har sammenheng med GM-mat fordi der er ikke gjort forskning.

Løgn nr 6. Genmodifiserte avlinger vil hjelpe til med å mette verdens befolkning.
Feil! Det finnes nok mat i verden til å mette alle sultende, problemet er manglende tilgang på den maten som produseres. Folk sulter i verden på grunn av fattigdom og manglende kjøpekraft til å skaffe seg mat, ikke fordi det ikke finnes nok GM-frø her i verden. Det folk trenger for å avskaffe sult er tilgang til land, vann, infrastruktur for å få varer til marked, utdanning og kredittsystem. De trenger muligheter til å få tilgang. Det finnes også motstand mot GM-mat i land som mottar GM-mat i matvarehjelp fordi de mener dette er utrygg mat som blir presset på dem i en vanskelig situasjon, og at GM-mat vil undergrave lokalt bærekraftig jordbruk og matsuverenitet.

Løgn nr 7. Genmodifiserte avlinger vil øke bønders inntekter.
Feil! Rapport etter rapport viser at dette bare er nok et eventyr fra GM-lobbyen. Grunnene for at forskning viser at GM-avlinger ikke gir bønder økte inntekter er lavere markedspriser på GM-avlinger, mindre avlinger, økte utgifter på GM-frø, og kostnader med miljøproblemer.

Løgn nr 8. Genmodifiserte avlinger vil redusere bruk av sprøytemiddel.
Feil! Selv om tall viser at kvantitet av ugress- og insektsmiddel synker under GM-produksjon slik at det kan se ut som at GM-produskjon fører til postitiv virkning for miljø, er disse tallene villedende fordi giftnivået i midlene er økt så mye at den samlede påvirkningen er like ille elller verre enn før.

Løgn nr 9. Genmanipulerte avlinger vil hjelpe miljøet.
Feil! GM-landbruk fremmer monokultur som er med på å true biologisk mangfold og fører til økt bruk av sprøytemiddel og kunstgjødsel. Slik blir bønder sårbare for tørke, flom og plantesykdommer på grunn av forringing av jordsmonn og grunnvann. USAs maisproduksjon er også et eksempel på at det industrielle jordbruket har spredd seg til varmere tørrere deler av landet som har ført til økt bruk av kunstig vanning og slik press på vannstanden i et område og hindrer slik bærekraftig landbruk.

Løgn nr 10. Genmanipulert ris vil løse underskudd av vitamin A.
Feil! Genmanipulert ris med ekstra betakaroten, som i kroppen omdannes til vitamin A, ble utviklet i Europa i 2001 og lansert for å møte underernæringsproblem i Asia. Problemet er at et voksent menneske likevel må spise 9 kilo av denne kokte risen daglig for at det skal kunne ha noen effekt. Det er da mye bedre og billigere å dyrke og spise grønsaker og mat med naturlig mye høyere mengde vitamin A i seg. Denne typen ideer fra agroselskaper viser maktforholdene i GM-produksjon. Få GM-planter er kommersielle. Lovede nyttige egenskaper som tørke- og frostresistens blir ikke tilgjengeliggjort grunnet ulønnsomhet. Store agroselskap kontrollerer GM-produksjonen og makt og penger er rådende for hvor, hvordan, og hvem som produserer og tjener på GM-mat.

Kilder:
Andy Rees, Genetically Modified Food – A Short Guide for the Confused
Spire, Paven velsigner GMO – Gjør du?