Klimaforhandlingene er et sirkus. De siste dagene har vi løpt rundt fra møte til aksjoner til forhandlinger og atter andre møter. Etter hvert begynner vi heldigvis å få litt mer rutine på det. Det betyr at vi forhåpentligvis blir flinkere til å oppdatere bloggen:) Denne bloggen er dedikert til alle ungdommene som ofrer nattesøvn, studier og helse for klimaet.

Ungdommer støtter Tuvalu

”How old will you be in 2050”?

Når vi snakker om utslippskutt forholder vi oss til 2020 og 2050 som måleår. De fleste av forhandlerne vil mest sannsynlig ikke oppleve den framtid de nå er med på å legge premissene for. Det vil imidlertid de fleste av de over 1000 ungdommene som er inne på forhandlingssenteret. Det er VÅR framtid det forhandles om, og vi tør ikke å legge skjebnen vår i hendene på foreldregenerasjonen.

Ungdommer diskuterer felles strategi

Ungdommene som er med på klimaforhandlingene kommer fra Afghanistan, USA, Kina, Tuvalu, Mexico, Kenya – you name it! De jobber natt og dag på å påvirke både opinionen, politikere og forhandlere fra egne land. Siden problemet er globalt, jobber også ungdommene på tvers av landegrenser. Vi lager felles aksjoner, felles pressemeldinger, lager deklarasjoner og hjelper hverandre med å påvirke hverandres politikere og forhandlere.

”How much sleep did you get last night?”

Matthew fra Australia ser på meg med blå ringer under øynene. Jeg er på møte i mediegruppa til ungdomsnettverket. Klokka er 10, og vi begynner møtet med å fortelle hverandre hvor mye vi har sovet det siste døgnet. – Fem timer, begynner Senan. – Jeg fikk utrolige sju timer! Det føles uvirkelig, fortsetter Hannah. Matthew går tapende ut av ”konkurransen”. Han hadde sovet en time forrige natt. Vi minner hverandre på at vi må passe på å få sove, men vet godt at det er lite realistisk.

Lan tar seg en velfortjent pust i bakken

Så hva er det som gjør at det ikke blir mer søvn? For det fleste handler det om at døgnet ikke strekker til når man skal følge forhandlingene, analysere hva som skjer, snakke med forhandlere, arrangere aksjoner, skrive blogger…   For Aisha fra Maldivene er det rett og slett fordi hun er redd. Hun er redd for at forhandlingene ikke vil føre til en avtale som sikrer at landet hennes har en framtid.

Advertisements