Av: Øystein Tandberg, leder i Spires handelsgruppe

BogotàSpire følger EFTA forhandlingene med India og Colombia. Denne artikkelen setter et søkelys på prosessene rundt forhandlingene og noen av de forventede konsekvensene avtalene vil føre med seg. Samtidig som Spire er glade over den siste tids utvikling; med en utsettelse av ratifiseringen av Colombia avtalen og at Norge trekker seg fra patentdelen av forhandlingene med India, etterlyser vi et bedre rammeverk for handelsavtaler. Hva med å utforme fremtidens handelsavtaler med tanke på å oppnå FNs tusenårsmål?

Spire er fornøyd med regjeringens vedtak om å utsette stortingsbehandlingen av frihandelsavtalen med Colombia frem til høsten(les mer) . Vi er også glade for nyheten om at Norge har trukket seg fra forhandlingene om patentrettigheter i frihandelsavtalen som forhandles med India (les mer her). Disse utviklingene friskemelder på ingen måte regjeringens handelspolitikk – men er viktige steg i riktig retning.

Skolebarn i BangaloreUtsettelsen av ratifiseringsprosessen: I november 2008 signerte Norge en frihandelsavtale med Colombia. Avtalen har mottatt sterk kritikk fra sivilt samfunn både i Colombia og i Norge. Kritikken har kommet på grunnlag av prosessene rundt forhandlingene og de forventede konsekvensene av avtalen. Torsdag 19. mars valgte regjeringen å forskyve behandlingen av avtalen i Stortinget frem til en gang på høsten i 2009. Signalet fra Kristin Halvorsen, Norges finansminister (SV) til Klassekampen er at regjeringen ikke er fornøyd med avtalen slik den foreligger.

En positiv nyhet: Colombias historie er preget av en langvarig konflikt hvor jordspørsmålet står sentralt. Trenden med fordrivelse fra jordområder er voksende under sittende president Álvaro Uribes regime. Hele 28 urbefolkningsgrupper er i følge Survival (les mer her) i dag truet av kulturell og fysisk utslettelse. En avtaletekst uten krav til det Colombianske regimet vil undergrave den langvarige motstandskampen i Colombia gjennom å legitimere det sittende regimets praksis. Det vil også fremstille Norge som en stat som nedprioriterer kvinner, eldre, barn, bønder, afrokolombianere og urfolk – de som lider mest under dagens Colombianske regime. For disse gruppene og de grupperingene av sivilt samfunn som arbeider på deres vegne er utsettelsen av avtalen en positiv nyhet.

Patentrettigheter og frihandelsavtaler:  Norges har siden januar 2008 også vært i forhandlinger om en frihandelsavtale med India. Indiske fagforeninger, folkebevegelser og sivile samfunnsorganisasjoner krever nå at forhandlingene opphører. Dette kreves på grunnlag av prosessen i forhandlingene og konsekvensene avtalen er ventet å få for utsatte grupper i samfunnet. Det forhandles blant annet om Indias rolle som apotek for verdens fattige. Norge gjør et klokt valg i å trekke seg fra denne biten av forhandlingene. På den måten viser Norge respekt for at noen land har behov for å styre sin egen politikk når det kommer til patentlovgiving. Et nytt rammeverk. Disse to hendelsene belyser viktigheten av et nytt rammeverk for handelsavtaler. Varemerket på et slikt rammeverk bør være åpenhet rundt prosesser og aktiv deltagelse fra sivilt samfunn. Dette inkluderer konsekvensutredninger for miljø og sosiale, økonomiske og kulturelle rettighetene til dem som kan forventes å bli negativt berørt av politikken. Disse gruppenes muligheter til å komme med innspill og bli hørt er i tråd med Norges forpliktelser ovenfor FN og et viktig tiltak for å realisere menneskerettighetene. Videre er det viktig å overvåke hvilke konsekvenser politikken får, og da med fokus på de svakeste gruppene i samfunnet.

Dagens prosess og konsekvensutredninger: Dagens sedvane er at forhandlingene foregår bak lukkede dører. I Norge ble Colombia avtalen signert før den blir vist offentligheten. I India har forhandlingsrundene funnet sted uten at sivilt samfunn har fått innsyn i regjeringens posisjoner, konsekvensutredninger eller forhandlingstekster. Informasjon blir hverken delt med det Indiske Parlamentet eller folket. Det Indiske finansministeriets konsultasjoner har vært begrenset til utvalgte forretnings og kommersielle aktører. Dette til tross for at avtalen er forventet å føre til lovendringer som vil ha negative konsekvenser for bønder, arbeidere, fiskere, gateselgere, urfolk og Dalits.

Fremtidens handelsavtaler – verktøy for å nå FNs tusenårsmål: Det ensidige fokuset på nedbygging av tollbarrierer som liberaliseringspolitikken har presentert gjennom de siste 30 årene har medført mye unødvendig lidelse og forsterket mange strukturelle problemer. Hvis denne politikken får lov til å fortsette kan verden snart fortone seg som en synkende livbåt. Da betyr det lite hvilken side av livbåten du sitter på – gjennomsiktighet, offentlig debatt og demokratisk prosess er hovedutfordringene i tiden som kommer. Hvis disse prinsippene blir fulgt vil fremtidens handelsavtaler kunne ligne mer på verktøy for å oppnå FN’s tusenårsmål enn de gjør i dag – en friskemelding det er verdt å jobbe mot.

Advertisements