av Odilia Häussler Melbøe, Spire Utviklingsfondets Ungdom 

I disse dager går det mot slutten av den interne behandlingen i regjeringsapparatet der det vurderes hvorvidt to typer GM-mais, maislinjene T25 og NK603 skal komme inn på det norske markedet. Til nå har ingen GM-mat vært godkjent i Norge, (med unntak av en midlertidig godkjenning av GM-fôr fram til september i fjor), så dersom regjeringen godkjenner disse maisene vil det bli en klar historisk endring. GMO står for genmodifiserte organismer, altså at plantene har fått endret sitt arvestoff ved bruk av genteknologi. I dag er flertallet av genmodifiserte planter enten resistente mot giftstoffer i sprøytemidler, eller produserer slike giftstoffer selv. De to maisene det er snakk om her er ikke et unntak, de er også genmodifisert til å tåle sterke sprøytemidler.

Det er mye som er usikkert med GM-mat. For det første er teknologien usikker. Det er blitt gjort lite forskning på giftproduserende planter og ikke minst helseeffektene dette har på mennesker, også på lang sikt. Noen forskere mener å ha funnet en link mellom GM-mat, for eksempel i Australia og USA, og stigende antall allergikere. I følge professor Per Brandtzæg ved Rikshospitalets patologiklinikk har vitenskapen en moralsk forpliktelse til å undersøke årsakssammenhengene her før genmodifisert mat kommer i salg i enda flere land.

I tillegg er det viktig å spørre hvem som finansierer forskning på GMO, og hvem som publiserer forskningsresultatene. Om det er Monsanto (multinasjonalt agrokonsern), med kontroll på rundt 90% av GMO markedet i verden, som står bak forskningsresultatene bør man stille spørsmål. Særlig når Monsanto har en historie som kjemisk selskap, der selskapet skjulte år med forurensning, og prøvde å fraskrive seg ansvar da innbyggerne i Alabama, USA merket konsekvensene av utslipp av miljøgiften PCB.   

At GM-frøene er patenterte understreker de store økonomiske interessene på markedet for GMO. Dette fører til at store selskaper får monopol på såfrø, som virker sterkt inn på hverdagen til bønder i sør. I India ser man for eksempel at mange bønder som produserer bomull, med GM-frø, kommer i et avhengighetsforhold til lokale lånehaier fordi de har måttet ta opp lån for kjøpe innsatsmidler til jordbruket som nettopp GM-frø og kunstgjødsel. Med et marked der amerikanske bomullsbønder blir subsidiert med 4 milliarder dollar i året, ustabile avlinger og GM-frø som bare lever en sesong, sier det seg selv at bøndene har det vanskelig. Avhengighetsforholdet og den store gjelden har vært medvirkende årsaker til den stigende selvmordsbølgen i India de siste årene, der så mange som over 100 000 bønder i hele India har tatt selvmord fra selvmordene begynte å bli registrert i 1997. 

En annen faktor med GM-frø er at spredningen av GMOer er ukontrollerbar. En bonde som dyrker økologisk vil likevel kunne erfare at avlingen får spor av GMO, med vind og pollenbærere, slik at store agroselskaper som Monsanto i prinsippet kan saksøke, noe de også har gjort, dersom de finner spor av sine patenterte GM-frø i avlingene til bøndene. Dette virker videre inn på oss som forbrukere. Hvordan kan vi vite at maten vi kjøper er GMO-fri? I tillegg dyrkes GM-avlinger i monokulturer, som da er med på å erstatte et rikt biologisk mangfold, og er en skremmende utvikling for det biologiske mangfoldet. For bønder i sør er det også viktig å ta vare på den kunnskapen de faktisk har om sine egne såfrø, og at det biologiske mangfoldet ikke går tapt til fordel for GM-frø. Det handler også om at bønder blir mindre sårbare for klimaendringer ved å dyrke flere avlinger, og dermed har flere alternativer å falle tilbake på dersom en avling skulle slå feil.   

Spire, sammen med 14 andre organisasjoner og 3 ungdomspolitiske partier overleverte krav til regjeringen om et tiårig forbud mot GM-mat. I juni 2008 anbefalte DN (Direktoratet for naturforvaltning) for første gang en godkjenning av GM-mat i Norge (maistypene T25 og NK603).  

GM-mat må i henhold til genteknologiloven vurderes ut ifra helse og miljørisiko, om produktet er etisk, egnet til å fremme en bærekraftig utvikling, og om det har samfunnsmessig nytteverdi. Genteknologiloven er fremhevet av regjeringen som “verdens beste genteknologilov”, nettopp fordi den tar så brede hensyn. Som tidligere nevnt er maistypene i fokus resistente mot sterke sprøytemidler. Maislinjen NK603 tåler å bli sprøytet med glyfosat, som en fersk studie viser at små mengder av er giftig for både mennesker og dyr. I tillegg tåler maislinjen T25 det helseskadelige sprøytemiddelet glufosinat-ammonium. Dette er forbudt å bruke på mais i både Norge og Europa fordi det kan gi akutte og kroniske skadevirkninger hos pattedyr og mennesker (på hjerne, forplantningsevne og foster). Dette peker tydelig på at en godkjenning av disse maisene og sprøytemidlene vil være i strid med genteknologiens punkter når det gjelder hvorvidt produktet bidrar til en bærekraftig utvikling. I tillegg strider det mot det etiske aspektet ved produktet å åpne opp for bruk av GMO som ikke tillates å dyrkes i Norge grunnet miljø og helsemessige hensyn. Derfor krever Spire at regjeringen ikke må godkjenne disse maisene.

Det er viktig å følge med på utfallet av behandlingen av maislinjene, og å vise at det er mange som stiller seg kritiske i forhold til at GM-mat kommer inn på det norske markedet ut ifra en ”føre vàr” holdning. Nå gjenstår det å se hvor god den norske genteknologiloven er i praksis… 

Reklamer