mars 2009


Av: Øystein Tandberg, leder i Spires handelsgruppe

BogotàSpire følger EFTA forhandlingene med India og Colombia. Denne artikkelen setter et søkelys på prosessene rundt forhandlingene og noen av de forventede konsekvensene avtalene vil føre med seg. Samtidig som Spire er glade over den siste tids utvikling; med en utsettelse av ratifiseringen av Colombia avtalen og at Norge trekker seg fra patentdelen av forhandlingene med India, etterlyser vi et bedre rammeverk for handelsavtaler. Hva med å utforme fremtidens handelsavtaler med tanke på å oppnå FNs tusenårsmål?

Spire er fornøyd med regjeringens vedtak om å utsette stortingsbehandlingen av frihandelsavtalen med Colombia frem til høsten(les mer) . Vi er også glade for nyheten om at Norge har trukket seg fra forhandlingene om patentrettigheter i frihandelsavtalen som forhandles med India (les mer her). Disse utviklingene friskemelder på ingen måte regjeringens handelspolitikk – men er viktige steg i riktig retning.

Skolebarn i BangaloreUtsettelsen av ratifiseringsprosessen: I november 2008 signerte Norge en frihandelsavtale med Colombia. Avtalen har mottatt sterk kritikk fra sivilt samfunn både i Colombia og i Norge. Kritikken har kommet på grunnlag av prosessene rundt forhandlingene og de forventede konsekvensene av avtalen. Torsdag 19. mars valgte regjeringen å forskyve behandlingen av avtalen i Stortinget frem til en gang på høsten i 2009. Signalet fra Kristin Halvorsen, Norges finansminister (SV) til Klassekampen er at regjeringen ikke er fornøyd med avtalen slik den foreligger.

En positiv nyhet: Colombias historie er preget av en langvarig konflikt hvor jordspørsmålet står sentralt. Trenden med fordrivelse fra jordområder er voksende under sittende president Álvaro Uribes regime. Hele 28 urbefolkningsgrupper er i følge Survival (les mer her) i dag truet av kulturell og fysisk utslettelse. En avtaletekst uten krav til det Colombianske regimet vil undergrave den langvarige motstandskampen i Colombia gjennom å legitimere det sittende regimets praksis. Det vil også fremstille Norge som en stat som nedprioriterer kvinner, eldre, barn, bønder, afrokolombianere og urfolk – de som lider mest under dagens Colombianske regime. For disse gruppene og de grupperingene av sivilt samfunn som arbeider på deres vegne er utsettelsen av avtalen en positiv nyhet.

Patentrettigheter og frihandelsavtaler:  Norges har siden januar 2008 også vært i forhandlinger om en frihandelsavtale med India. Indiske fagforeninger, folkebevegelser og sivile samfunnsorganisasjoner krever nå at forhandlingene opphører. Dette kreves på grunnlag av prosessen i forhandlingene og konsekvensene avtalen er ventet å få for utsatte grupper i samfunnet. Det forhandles blant annet om Indias rolle som apotek for verdens fattige. Norge gjør et klokt valg i å trekke seg fra denne biten av forhandlingene. På den måten viser Norge respekt for at noen land har behov for å styre sin egen politikk når det kommer til patentlovgiving. Et nytt rammeverk. Disse to hendelsene belyser viktigheten av et nytt rammeverk for handelsavtaler. Varemerket på et slikt rammeverk bør være åpenhet rundt prosesser og aktiv deltagelse fra sivilt samfunn. Dette inkluderer konsekvensutredninger for miljø og sosiale, økonomiske og kulturelle rettighetene til dem som kan forventes å bli negativt berørt av politikken. Disse gruppenes muligheter til å komme med innspill og bli hørt er i tråd med Norges forpliktelser ovenfor FN og et viktig tiltak for å realisere menneskerettighetene. Videre er det viktig å overvåke hvilke konsekvenser politikken får, og da med fokus på de svakeste gruppene i samfunnet.

Dagens prosess og konsekvensutredninger: Dagens sedvane er at forhandlingene foregår bak lukkede dører. I Norge ble Colombia avtalen signert før den blir vist offentligheten. I India har forhandlingsrundene funnet sted uten at sivilt samfunn har fått innsyn i regjeringens posisjoner, konsekvensutredninger eller forhandlingstekster. Informasjon blir hverken delt med det Indiske Parlamentet eller folket. Det Indiske finansministeriets konsultasjoner har vært begrenset til utvalgte forretnings og kommersielle aktører. Dette til tross for at avtalen er forventet å føre til lovendringer som vil ha negative konsekvenser for bønder, arbeidere, fiskere, gateselgere, urfolk og Dalits.

Fremtidens handelsavtaler – verktøy for å nå FNs tusenårsmål: Det ensidige fokuset på nedbygging av tollbarrierer som liberaliseringspolitikken har presentert gjennom de siste 30 årene har medført mye unødvendig lidelse og forsterket mange strukturelle problemer. Hvis denne politikken får lov til å fortsette kan verden snart fortone seg som en synkende livbåt. Da betyr det lite hvilken side av livbåten du sitter på – gjennomsiktighet, offentlig debatt og demokratisk prosess er hovedutfordringene i tiden som kommer. Hvis disse prinsippene blir fulgt vil fremtidens handelsavtaler kunne ligne mer på verktøy for å oppnå FN’s tusenårsmål enn de gjør i dag – en friskemelding det er verdt å jobbe mot.

av Odilia Häussler Melbøe, Spire Utviklingsfondets Ungdom 

I disse dager går det mot slutten av den interne behandlingen i regjeringsapparatet der det vurderes hvorvidt to typer GM-mais, maislinjene T25 og NK603 skal komme inn på det norske markedet. Til nå har ingen GM-mat vært godkjent i Norge, (med unntak av en midlertidig godkjenning av GM-fôr fram til september i fjor), så dersom regjeringen godkjenner disse maisene vil det bli en klar historisk endring. GMO står for genmodifiserte organismer, altså at plantene har fått endret sitt arvestoff ved bruk av genteknologi. I dag er flertallet av genmodifiserte planter enten resistente mot giftstoffer i sprøytemidler, eller produserer slike giftstoffer selv. De to maisene det er snakk om her er ikke et unntak, de er også genmodifisert til å tåle sterke sprøytemidler.

Det er mye som er usikkert med GM-mat. For det første er teknologien usikker. Det er blitt gjort lite forskning på giftproduserende planter og ikke minst helseeffektene dette har på mennesker, også på lang sikt. Noen forskere mener å ha funnet en link mellom GM-mat, for eksempel i Australia og USA, og stigende antall allergikere. I følge professor Per Brandtzæg ved Rikshospitalets patologiklinikk har vitenskapen en moralsk forpliktelse til å undersøke årsakssammenhengene her før genmodifisert mat kommer i salg i enda flere land.

I tillegg er det viktig å spørre hvem som finansierer forskning på GMO, og hvem som publiserer forskningsresultatene. Om det er Monsanto (multinasjonalt agrokonsern), med kontroll på rundt 90% av GMO markedet i verden, som står bak forskningsresultatene bør man stille spørsmål. Særlig når Monsanto har en historie som kjemisk selskap, der selskapet skjulte år med forurensning, og prøvde å fraskrive seg ansvar da innbyggerne i Alabama, USA merket konsekvensene av utslipp av miljøgiften PCB.   

At GM-frøene er patenterte understreker de store økonomiske interessene på markedet for GMO. Dette fører til at store selskaper får monopol på såfrø, som virker sterkt inn på hverdagen til bønder i sør. I India ser man for eksempel at mange bønder som produserer bomull, med GM-frø, kommer i et avhengighetsforhold til lokale lånehaier fordi de har måttet ta opp lån for kjøpe innsatsmidler til jordbruket som nettopp GM-frø og kunstgjødsel. Med et marked der amerikanske bomullsbønder blir subsidiert med 4 milliarder dollar i året, ustabile avlinger og GM-frø som bare lever en sesong, sier det seg selv at bøndene har det vanskelig. Avhengighetsforholdet og den store gjelden har vært medvirkende årsaker til den stigende selvmordsbølgen i India de siste årene, der så mange som over 100 000 bønder i hele India har tatt selvmord fra selvmordene begynte å bli registrert i 1997. 

En annen faktor med GM-frø er at spredningen av GMOer er ukontrollerbar. En bonde som dyrker økologisk vil likevel kunne erfare at avlingen får spor av GMO, med vind og pollenbærere, slik at store agroselskaper som Monsanto i prinsippet kan saksøke, noe de også har gjort, dersom de finner spor av sine patenterte GM-frø i avlingene til bøndene. Dette virker videre inn på oss som forbrukere. Hvordan kan vi vite at maten vi kjøper er GMO-fri? I tillegg dyrkes GM-avlinger i monokulturer, som da er med på å erstatte et rikt biologisk mangfold, og er en skremmende utvikling for det biologiske mangfoldet. For bønder i sør er det også viktig å ta vare på den kunnskapen de faktisk har om sine egne såfrø, og at det biologiske mangfoldet ikke går tapt til fordel for GM-frø. Det handler også om at bønder blir mindre sårbare for klimaendringer ved å dyrke flere avlinger, og dermed har flere alternativer å falle tilbake på dersom en avling skulle slå feil.   

Spire, sammen med 14 andre organisasjoner og 3 ungdomspolitiske partier overleverte krav til regjeringen om et tiårig forbud mot GM-mat. I juni 2008 anbefalte DN (Direktoratet for naturforvaltning) for første gang en godkjenning av GM-mat i Norge (maistypene T25 og NK603).  

GM-mat må i henhold til genteknologiloven vurderes ut ifra helse og miljørisiko, om produktet er etisk, egnet til å fremme en bærekraftig utvikling, og om det har samfunnsmessig nytteverdi. Genteknologiloven er fremhevet av regjeringen som “verdens beste genteknologilov”, nettopp fordi den tar så brede hensyn. Som tidligere nevnt er maistypene i fokus resistente mot sterke sprøytemidler. Maislinjen NK603 tåler å bli sprøytet med glyfosat, som en fersk studie viser at små mengder av er giftig for både mennesker og dyr. I tillegg tåler maislinjen T25 det helseskadelige sprøytemiddelet glufosinat-ammonium. Dette er forbudt å bruke på mais i både Norge og Europa fordi det kan gi akutte og kroniske skadevirkninger hos pattedyr og mennesker (på hjerne, forplantningsevne og foster). Dette peker tydelig på at en godkjenning av disse maisene og sprøytemidlene vil være i strid med genteknologiens punkter når det gjelder hvorvidt produktet bidrar til en bærekraftig utvikling. I tillegg strider det mot det etiske aspektet ved produktet å åpne opp for bruk av GMO som ikke tillates å dyrkes i Norge grunnet miljø og helsemessige hensyn. Derfor krever Spire at regjeringen ikke må godkjenne disse maisene.

Det er viktig å følge med på utfallet av behandlingen av maislinjene, og å vise at det er mange som stiller seg kritiske i forhold til at GM-mat kommer inn på det norske markedet ut ifra en ”føre vàr” holdning. Nå gjenstår det å se hvor god den norske genteknologiloven er i praksis…