Obama har så langt vært flink til å benytte seg av sosiale medier i sin kampanje. Det vil han sikkert fortsette med fram mot valget i november, og forhåpentligvis med stort hell. For hva er vel bedre enn å se gode og nyskapende Youtube-videoer en regntung sommerkveld? Hvem som står bak videoen under er jeg ikke sikker på. Men at den er god kan ingen bestride. Ifølge Viral Video Chart er videoen under en av de mest populære den siste uken. Det kan jeg godt forstå.
Om du ikke visste det fra før, her er grunnene til hvorfor man bør stemme på republikanerne:
Overskriften er en løgn. Jeg har råd til sydentur. Det er det mange andre som har og, selv om bensinprisene har steget mye i det siste. Men det er også noen som må kutte i andre utgifter for å betale for bensin. Dagbladet skriver om en familie som har måttet kutte kabel-tv for å ha råd til bensin. Det fikk familiens døtre ut på gatene for å demonstrere.
Av: Andreas Viken Førster
«Honk to lower gas prices! My mom can’t pay for cabel!» lyder den ene plakaten jentene bærer på. Dagbladets journalist syns protesten er mer sjarmerende enn andre protester, og det er jeg forsåvidt enig i. Samtidig så er det litt ironisk og skremmende. Kan det virkelig bli slik at det som får dagens unge ut på gatene er når de mister tilgangen på kabel-tv? Jeg håper virkelig ikke det…
Jeg håper de som rammes av høyere bensinpriser først forsøker å kjøre mindre, for så eventuelt kutte ut kabel-tv. Det ville vært fint for miljøet.
Den pågående matkrisen har sammensatte årsaker. Biodrivstoffproduksjon, økt konsum av kjøtt, spekulanter som presser opp prisene osv. Dette har vi hørt før. Men det er interessant å lese om analysen som nå har blitt presentert for kongressen i USA. Stødig statistikk viser at det er en sammenheng mellom oljeprisen og økte matpriser. Dette skyldes bruken av olje til produksjon av blant annet mineralgjødsel. Innsatsfaktorer i landbruket blir dyrere som følge av økt oljepris, og det gir seg utslag i matprisene.
Dette skulle tilsi at et fall i oljeprisen vil lede til et fall i matprisene. Dersom man i tillegg forbyr futures-salg på mat, vil vel det redusere prisene ytterligere. Kanskje er det nødvendig at spekulanter holdes borte fra kjøp og salg av varer som dekker menneskers primærbehov? Jeg er ganske sikker på at mange økonomer vil være uenige i dette.
For oljeprisens del er det nok mange miljøforkjempere, meg selv inkludert, som vil motsette seg et fall i prisene til 60-70 dollar fatet. En høy oljepris kan ha positive konsekvenser ved at forskning og investeringer i miljøvennlig, fornybar energi øker. Det vil tvinge fram løsninger som sparer miljøet samtidig som det dekker våre energibehov.
Og vips så var løsningen på all verdens problemer lansert… Eller?
Mange kjenner nok Ricky Gervais fra The Office. I 2007 laget han en modig og hysterisk morsom sketsj om kjendiser og deres humanitære engasjement til Comic Relief, en britisk innsamlingsaksjon.
Og i disse EM-dager tar vi med en annen sketsj fra samme mann. Denne er fra fotball-VM for to år siden. Da kom England faktisk med til sluttspillet. På topp hadde de stor tro på Peter Crouch og Wayne Rooney. Årsaken til det ser du her:
Bomull er en skikkelig versting å produsere. Det er ille for miljøet, i tillegg barnearbeid utbredt. Heldigvis finnes det fairtrade-alternativer. Og spesielt Pants to Poverty, en undertøysserie, er dødstøff og billig. The Guardian skriver om dette under overskriften Ethical fashion: Brief encounter. Teksten jeg har gjengitt under bør få enhver til å revurdere sine bomullsinnkjøp:
With the environmental cost of cotton production – huge amounts of pesticides and precious water are routinely used – you might already be thinking twice about picking up a cheap multipack of cotton undies. Then consider that the world’s second largest exporter of cotton, Uzbekistan, routinely uses forced child labour and pays cotton farmers just $2 per month.
Most clothing manufacturers refuse to say where the cotton they use comes from, but the chances are it’s Uzbekistan. So opt instead for organic, Fairtrade cotton, or one of the new range of fabrics increasingly used by ethical designers – bamboo, wild silk or even soybean fabric. At the luxury end of the market, the sky is the limit as far as price goes – Eco-Boudoir and Enamore’s silk undies are beautiful but hardly for everyday use. But with People Tree offering organic cotton, Fairtrade certified pants at £12 for a pack of three, there’s no need to break the bank. -Kate Carter
Forhåpentligvis går det bra at jeg låner et bildet over fra Pants to Poverty…
Men tilbake til Pants to Poverty. De lager undertøy som er fairtrade-merket, og ikke er det dyrt heller. På nettsiden kan du bestille og få sendt en boxershorts til Norge for ca. 120 kroner. For 200 kroner får du en t-skjorte. Jeg legger ihvertfall sporenstreks inn en bestilling!
Kom over en knallbra vitsetegning som sto på trykk i The Examiner for noen år siden. Folkemord i Sudan blir kanskje viktig først når europeere dør… Se tegningen her.
11,4 millioner mennesker var på flukt i 2007 i følge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) skriver Dagbladet. Det er tydeligvis ikke så lett å telle flyktninger. Forskjellen mellom 42 og 11,4 millioner er ganske stor. Årsaken ligger mye i hvordan man teller. For det første skilles det mellom internt fordrevne og flyktninger som krysser landegrenser. Flyktningregnskapet, som utgis av Flyktninghjelpen, opererer med 26 millioner internt fordrevne. Det samme gjør FN-rapporten.
I FN-rapporten er det totale antallet flyktninger 37,4 millioner, mens Flyktninghjelpen altså har kommet fram til 42 millioner. Uansett er det altfor mange. Både VG og Dagbladet slår tallene stort opp. Men VG vinner, for der skjønner de at 42 millioner er tallet å bruke i overskriften. Dagbladet går for 11,4 millioner i overskriften. Ikke like saftig det.
En av de store utfordringene for mange bistandsorganisasjoner er å vise resultater av det arbeidet de gjør. Givere vil vite hva pengene faktisk går til, og de vil se at bistanden fører til forbedring. Det er ingen lett jobb å kommunisere den positive effekten av bistand, og da er det gledelig å se at The Guardian følger Amrefs treårige utviklingsprogram i Katine, Uganda.
Av: Andreas Viken Førster
Katine er et område sør i Uganda hvor det bor rundt 25 000 mennesker. The Guardian skal vise hvor donasjoner havner, hvordan bistandsarbeid fungerer i praksis og hvordan livene til lokalbefolkningen endres. Sidene oppdateres ofte, så det er bare å legge den til dine favoritter!
Prosjektet til The Guardian henvender seg også til leserne i jakt på donasjoner til prosjektet. Alt i alt er dette en veldig gjennomtenkt løsning som både engasjerer, involverer og sprer informasjon om forhold som kan være vanskelig å forstå.
…Men gjør det på en riktig måte. VG skriver i dag at rike land ikke holder bistandsløftene. På G8-møtet i Gleneagles, Skottland i 2005 ble de rike landene enige om å doble bistanden til Afrika innen 2010. I følge Africa Progress Panel, som ledes av Kofi Annan, vil de rike landene gi 40 millarder dollar mindre enn hva de lovet skriver VG.
Av: Andreas Viken Førster
Økt bistand er etter min mening svært viktig for utviklingen i Afrika. Men økt bistand alene løser ingenting. I Norge forsøker vi å nå målet om å gi 1 prosent av BNI til bistand, men vi tjener så mye penger på olje at det blir vanskeligere og vanskeligere å gi den ene prosenten. Likevel er det viktig at det legges press på myndighetene for å nå dette målet.
Samtidig som man fokuserer på beløp må man også vurdere hvordan bistandsmidler benyttes mest effektivt. Mye av Norges bistandspenger kanaliseres gjennom institusjoner som for eksempel Verdensbanken. Da blir det vanskeligere å se hva pengene faktisk brukes til enn om de går gjennom organisasjoner i sivilsamfunnet. Utviklingsfondets arbeid er lett å spore, og det er mulig å måle faktiske resultater av den jobben som gjøres.
Etter tsunamien i Asia i 2004 ga nordmenn rekordbeløp til organisasjoner som arbeidet i det rammede området. Det ble faktisk gitt så mye at den menneskelige kapasiteten i mottakerorganisasjonene ikke var stor nok til å benytte alle midlene med en gang. Likevel er det trist å se at folk som gir føler seg lurt på bakgrunn av feilinformasjon. Man har selvfølgelig rett til å vite hva de pengene man gir går til. Men jeg tør påstå at penger man gir til en bistandsorganisasjon går til å hjelpe de som trenger det, enten de er tsunamiofre i Indonesia eller sultrammede i Darfur.
Det vil alltid være eksempler på mislykkede prosjekter. Det er ikke til å unngå. Samtidig er det så mange suksesshistorier og vellykkede prosjekter som viser at bistand fungerer. Og det er da bedre å fokusere på det positive, men ikke uten å ta lærdom fra de gangene ting går galt.
Penger brukt på bistand er en viktig målestokk fordi det er så enkelt å si om man har nådd et mål, eller om man fortsatt har et stykke igjen. Men hvilke resultater pengebruken gir er vel så viktig. Og totalt sett er disse resultatene svært gode. Givergleden blant folk i Norge er stor, og den bør ikke ødelegges av noen dårlige eksempler innimellom. Vi bør være mer storsinnede enn som så.
Har du to minutter til overs? Da finner du ut hva som skjer i Mali ved å ta en titt på bildespillet til Utviklingsfondet. Tekst, bilder og litt musikk, så er du plutselig oppdatert på noen av utfordringene folk i Mali møter…
