«Anslagsvis 2,5 millioner burmesere trenger basal nødhjelp som rent vann, mat og tak over hodet, og frykten for epidemier er stor. Det offisielle tallet på døde og savnede er 134000, men utenlandske kilder anslår at så mange som 200 000 kan ha omkommet,» skriver Dagbladet. Tsunamien i 2004 tok mer enn 225 000 menneskeliv.

Av: Andreas Viken Førster

Hvor mye er egentlig et menneskeliv verdt? Både syklonen i Burma, og tsunamien i 2004 er enorme katastrofer. Begge har fått svært stor medieoppmerksomhet, men likevel aner jeg noen forskjeller mellom de to katastorfene.

Tsunamien rammet hovedsaklig land hvor det er lettere for både medier og hjelpeorganisasjoner å operere enn i Burma. Vi har sett en junta som motarbeider internasjonale hjelpeorganisasjoner. Det er forferdelig at noe sånt kan skje. Men hvordan har reaksjonene her hjemme vært i sammenligning med tsunamien?

Dagbladet trekker også linjer til tsunamien i 2004 og skriver: «Til sammenligning omkom over 130.000 mennesker i Indonesia da tsunamien rammet landet i 2004, mens 37.000 fikk status som savnet. Thailand, Sri Lanka og de andre landene rundt Indiahavet mistet betraktelig færre mennesker i tsunamien enn det Burma gjorde for to uker siden.»

I etterkant av tsunamien samlet hjelpeorganisasjoner inn så mye penger at de nok ikke har klart å bruke dem opp enda. Den samme donasjonsflommen kan ikke jeg se at vi har hatt nå. Men hvorfor? En mulig forklaring kan være at tsunamien rammet land som mange nordmenn ferierer i (f.eks Thailand), i tillegg til at nordmenn og andre i vesten faktisk ble rammet av katastrofen.

Da jeg studerte media og PR ble vi presentert for det journalistiske kriteriet «nærhet». Tsunamien hadde sånn sett mer nærhet til Norge, og den påvirket oss nok på en annen måte enn syklonen i Burma. På studiet ble vi også presentert for den ganske så kyniske påstanden. «Et tapt liv her hjemme, tilsvarer 1000 døde afrikanere.»

Vi lever i en globalisert verden hvor avstandene blir mindre merkbare etterhvert som teknologi og infrastuktur utvikles. Men den samme «globaliseringen» har kanskje ikke skjedd i oss selv. Mindre katastrofer i Norge har fortsatt større betydning enn enorme katastrofer ute i den store verden. Hva kan vi gjøre med det?

Oppdatering, 30.05.08: Dagbladet skriver i dag at nordmenn gir lommerusk til Burma. Den første tiden etter tsunamien ga nordmenn 450 millioner kroner, mens etter katastrofen i Burma har nordmenn så langt gitt 6,5 millioner kroner. Jeg er ikke overrasket, men det underbygger påstandene lenger opp i posten.

Reklamer