Rema 1000 har nå begynt å hamstre ris kan vi lese på nettutgaven til Dagbladet. Vi er godt skjermet i Norge, men det kan skje at stigende matpriser får konsekvenser her i landet også. Samtidig melder The Guardian om en liten handelskrig mellom EU og USA over subsidier til biodrivstoffproduksjon.

Av: Andreas Viken Førster

Rishamstringen til Rema 1000 er nok ikke så alvorlig, men det er tydelig at matkrisen får konsekvenser globalt. (Også er det mye mer interessant for norske medier med lokale vinklinger på globale saker. Det selger jo.) Uansett er det positivt at mediene bevarer sitt fokus på matkrisen, for her er det stadig nye hendelser og momenter som driver saken fram.

Såkalt «splash and dash» import er på agendaen i EU om dagen. I The Guardian forklares det godt hvordan dette fungerer: «US biodiesel exports are subsidised by up to $300 a tonne. Some trading firms have also been shipping biofuels to the US, where they add a «splash» of mineral diesel to qualify for the subsidy and then send the fuel back to the EU. These exports have risen dramatically since last year, causing what the EBB (red. anm: European Biodiesel Board) calls «severe injury» to European producers.»

Biodiesel, som altså skal være et miljøvennlig alternativ, blir fraktet fra Europa til USA for å tilsette litt mineraldiesel som utløser subsidier, for så å bli fraktet tilbake til EU-land. Det kan da ikke være bra. EBB har nå levevrt en klage hvor de sier at USAs urettferdige subsidier forårsaker dumping av biodrivstoff i EU-land, hvor igjen nye subsidier utløses.

Mulig jeg forklarer litt dårlig, i kombinasjon med at det er vanskelig å forstå. Argumentet er at amerikansk produsksjon av biodrivstoff presser produsenter i EU ut av markedet ved hjelp av urettferdige subsidier. Det hele kan virke som et biodrivstoff-kappløp hvor man glemmer hensynet til matproduksjon. Den senere tids handelskrig kommer visstnok fra økningen i biodrivstoffproduksjon i USA som et middel mot avhengigheten av olje. Samtidig vurderer EU om de bør vike fra målet om 10% innblanding av biodrivstoff innen 2020, ettersom det pårvirker matproduksjonen.

Kanskje er løsningen poteten? 2008 er av FN utpekt til det internasjonale potetåret, og poteten er en plante med stort potensiale. The Economist hadde en liten hyllest til poteten tidligere i år. Og starten på den artikkelen sier så mye: «It Is the world’s fourth-most-important food crop, after maize, wheat and rice. It provides more calories, more quickly, using less land and in a wider range of climates than any other plant. It is, of course, the potato.»

Hurra for poteten!

Advertisements