Asbjørn Eide bringer nyanser inn i den norske biodieseldebatten

av Christian Bull, leder i Spire

Asbjørn Eide går i dag ut i Dagavisen med et viktig bidrag til biodieseldebatten som ruller for fult i norske medier. Bak APs maktdemonstrasjon ligger det ikke kun motivasjoner om klingende mynt i kassa, men også et solidaritetsperspektiv. Agrodrivstoffproduksjon har de siste årene bidratt til at småbønder og urfolk har mista tilgangen til sine produktive ressurser, og bidratt til økte matvarepriser.

http://www.dagsavisen.no/meninger/article453799.ece

 

Ja til moratorium på import av Biobrensel

Av: Øystein Tandberg og Christian Bull, Leder

Regjeringen har tatt en solidarisk avgjørelse når den vil innføre avgifter på Biodiesel – miljøorganisasjonene skyter skivebom. Regjeringens beslutning er en seier for solidaritets- og miljøvernbevegelser verden over – Fredric Hauge fra Bellona kaller avgiften ”en provokasjon mot alt vi (Bellona) forsøker å gjøre ved å kombinere miljøpolitikk og næringspolitikk”. Men, er ikke solidaritet alltid en del av en god løsning? Og skal vi fortsette en dårlig praksis fordi den kan utvikle seg til noe positivt på lang sikt?

FN’s spesialrapportør for retten til mat, Olivier de Shutter, har påpekt at den økte etterspørselen etter Biobrensel har akselerert den globale matkrisen. Det er i all hovedsak industrialiserte land som etterspør biobrensel, og uten subsidiering ville markedet vært betraktelig mindre lukrativt. Den økte etterspørselen har i realiteten ført til avskoging av dyrebar regnskog og tap av uerstattelig biodiversitet.

Etterspørselen etter biodrivstoff er også en vesentlig komponent i fremveksten av det som kan kalles land grab, hvor selskaper og investorer står i kø for å sikre seg enorme landområder og produktive ressurser. Stater med svake styresett er spesielt utsatt – blir det mer profitabelt å dyrke for eksempel planten Jatropha, hvis olje brukes i produksjon av Biodiesel, så oppstår det åpenbart en situasjon som krever at vi må revurdere hele vår tilnærming til bruken av Biodrivstoff. Norske selskaper er også med, og det er viktig at disse ikke gis insentiver til å satse på oppkjøp av jord til denne produksjonen -en samlet småbondebevegelse markerte utenfor FAO denne uken sterk motstand mot hva de opplever som trussel mot sitt levebrød, og global matsikkerhet.

Når regjeringen endelig tar en solidarisk avgjørelse, som klart vil legge en demper på norske selskaper og investorers interesse, er det overraskende at det er venstresiden og miljøvernorganisasjonene som reager. Lederen av finanskomiteen, Aps Torgeir Micaelsen, skal berømmes for å ta internasjonale solidaritetsbevegelser og miljøvernere på alvor: “Det hersker større tvil enn antatt om førstegenerasjons biodrivstoff vil hjelpe miljøet.” sier han. Han har støtte av over 200 naturvern- og solidaritetsorganisasjoner som har signert et opprop hvor de krever et øyeblikkelig moratorium på EUs insentiver og import av Agrobrensel. Det står ingen Norske organisasjoner på listen. Har debatten gått venstresiden og miljøvernerne hus forbi? Det er åpenbart at vi trenger et moratorium for å løse opp i denne floken – et moratorium på 5 år på all import av Agrodrivstoff.

Debatten er viktig, for hvordan skal vi takle fremtidens klimautfordring? Skal vi gå for de markedsbaserte løsningene, eller skal vi høre på de løsningene som fremmes på grassrotnivå? Når over  én millard mennesker sulter er det perverst at jord- og vannressurser skal gå til å opprettholde vestlige kjørevaner. Klimakampen må på alle måter kjempes rettferdig.

 

Mat og landbruk

I onsdagens (30.09.09) utgave av Klassekampen sier landbruksminister Lars Peder Brekk at matsikkerhet og landbruk må inn i klimaavtalen i København i desember. Han savner engasjement fra miljøorganisasjoner som ser sammenhengen mellom matproduksjon og klimaendringer.

Klimaendringer og landbruk henger tett sammen på flere måter. Først og fremst ved at landbrukssektoren i land i sør blir sterkt berørt av klimaendringer i form av mer ekstremvær som flom og tørke, som igjen påvirker avlingene. Spire er dermed enig med landbruksministeren i at det trengs et større fokus på matsikkerhet og landbruk. Imidlertid er det viktig å bemerke at det er småskalabønder som er mest utsatt for klimaendringstrusselen.

Spires kampanje i 2008, Grønn illusjon, satte fokus på storskala matproduksjon i land i sør, og hvordan dette påvirket blant annet matproduksjon og klima. Årets kampanje, Shit happens?, har jobbet opp mot klimamøte i København i forhold til å øke regjeringens bevilgninger til klimatilpasningstiltak i sør. Riktignok har ikke kampanjene kun fokusert på sammenhengen mellom klimaendringer og matproduksjon, men i tråd med Spires holdninger er matsikkerhet og landbruk sett i et bredere perspektiv, i tillegg til sosiale, økonomiske, kulturelle og biologiske faktorer. Vi ser det som en viktig del av klimaforhandlingene, og som en utfordring for klimatilpasningstiltak å styrke småbønder i møte med klimaendringer.

Ikke bare påvirkes landbrukssektoren av klimaendringene, den bidrar også blant annet i form av økte metanutslipp som følge av effektivisering av storfedrift, og co2 utslipp på grunn av økt mekanisering og bruk av maskiner, samt avskoging. Dette er viktig å ha i bakhodet når landbruksministeren ønsker landbruket inn i klimaforhandlingene. Spire mener det er viktig at selv om landbruk og matproduksjon er livsviktig, må landbrukssektoren også ta sin del av ansvaret og være med på å kutte utslippene.  

Slik Spire ser det handler klimaforhandlingene mer om å få til et felles rammeverk for å få bukt med klimaendringene. For å sette matsikkerhet og matproduksjon på dagsorden mener Spire at man må se på de underliggende økonomiske strukturene som gjør at dagens matproduksjon bidrar til klimaendringer. Spire mener at det er essensielt med en matproduksjon som kan mette en voksende befolkning, men dette bør skje ved hjelp av, og ikke på bekostning av, småskala bønders selvbestemmelsesrett og nasjoners matsuverenitet.

Leserinnlegg av:

Ida Søgnen Tveit (organisatorisk nestleder i Spire)
Odilia Häussler Melbøe (politisk nestleder i Spire)

 

På vei mot ny Kyoto-avtale

I desember er Danmark vert for det femtende møtet i Conference of Parties to the Kyoto Protocol. Edit: I desember er det selvfølgelig møte i Polen, ikke i Danmark… My bad.

Dette møtet vil langt på vei avgjøre om man får på plass en internasjonal avtale som tar over for Kyoto-avtalen i 2012. Det skulle vel vanskelig la seg gjøre å finne en bedre egnet vert enn vindmøllelandet Danmark.

Av: Andreas Viken Førster

I Norge har det vært mye snakk om vindmøller de siste årene. Vindmøller møter motstand fordi de gjør et stort innhugg i naturen. Forsåvidt forståelig. Men jeg syns vindmøller er flotte. Der de står høyreiste og roterer viser de virkelig hvor enkelt det er å benytte seg av fornybar energi.

Vi nærmer oss nå møtet i København. Det blir viktig. Det blir ikke bare internasjonale toppledere som møtes i København. Sivilsamfunnet vil også være på plass, deriblant også Spire. Sivilsamfunnet har en viktig rolle, og i København må alle samles til innsats for en bedre framtid.

Media har allerede begynt å forberede seg. Time Magazine skriver om vindmøllelandet Danmark og hvor flott det ville vært om de satte dagsorden. Dessverre er det USA og ikke Danmark som blir det viktigste landet under møtet i København. USA har ikke signert Kyoto-avtalen, men den neste avtalen er det absolutt nødvendig at de signerer. USA er landet som kan lede an, og ved at de blir med legger de og press på land som India og Kina til å bli med i det gode selskap.

Det er bare å brette opp ermene og forberede seg på en skikkelig klimakamp utover høsten og vinteren!

 

Skipstransport truer miljøet

I klimadebatten har flytrafikk stadig blitt trukket fram som en stor miljøsynder, og kanskje spesielt fordi det har vært en stor økning det i antall flyreiser vi tar. Flytrafikk er en stor miljøsynder, men vi er nødt til å ha et mer helhetlig perspektiv for å forstå hvordan klimautfordringene må håndteres. Shipping står for eksempel for dobbelt så høye utslipp av CO2 som flytrafikk kan vi lese i The Guardian.