Som forklarer historien bak Etiopias nye prosjekt.

Forøvrig har jeg avfeid hele denne ideen som pølsevev, men jeg har blitt litt usikker. Det virker som om olje har komplementert gull som en måte å sikre investeringer mot turbulens. Normalt sett er det dollarobligasjoner som brukes til større valutaplasseringer. Det er lav rente, men tilnærmet ingen risiko. Etter 8 år med George “deficit” Bush ved roret er dette risikomomentet endret en del, og den pågående finanskrisen gjør det ikke bedre.

I tider emd stor finansiell turbulens har man ofte brukt gull som sikkerhet, det regnes som enda tryggere enn dollarobligasjoner, selv om det har negativ realrente.

Dermed er det to faktorer som kan trigge en negativ spiral:
1. Oljeprisen gjør dollar ytterligere uegnet som sikker investering.
2. Gull er blitt meget dyrt, fordi etterspørselen har vært ekstrem.

Dermed må man finne andre objekter enn gull og dollar for å sikre trygge pengeplasseringer. Siden olje er det som smører verdensøkonomien, er olje en sikker investering. Det vil være etterspørsel etter olje uansett. ERgo kan det tenkes at ellers risikoaverse aktører, altså ikke spekulanter, dras over i olje, i mangel på andre alternativer. Dette vil heve oljeprisen, og ytterligere svekke dollaren, som igjen vil sende flere inn i olje – vi er i gang med en negativ sirkel. Videre vil det økte presset i oljemarkedet tiltrekke seg spekulanter, som ytterligere forsterker effekten.

MEn er løsningen å hindre futures-markedene? Neppe. Disse pengene må jo plasseres et eller annet sted uansett, så da vil man bare forskyve problemet, og samtidig tvinge aktører til å ta enda høyere risiko. Og mer risikokapital er det siste vi trenger!

Dersom denne teorien holder, er da problemet at det vanlige investeringsmediumet for risikoaverse pengeplasseringer har blitt dysfunksjonelt. Og dette mediumet har tradisjonelt vært dollarobligasjoner (og Euro, Yen, Sterlig, osv). Nå har disse mistet sin funksjon fordi de ikke lenger er oppfattet som trygge, og da erd et to faktorer som virker inn:
1. Enorm statsgjeld skaper tvil om betalingsevnen (legg merke til hvor tett dette henger sammen!).
2. En kredittskvis i de landene som utgir obligasjonene gir usikre fremtidsutsikter OG VALUTAKURSER. Fall i valutakurser betyr at man får mindre igjen for pengene, altså øker risikopremien.

Noen vil sikkert påstå at vi klarer oss dersom vi fjerner underskuddene i disse sentrale landene. Det vil nok hjelpe, men jeg har mer tro på en alternativ løsning. De som er interesert i den kan lese Stiglitz’s “Making GLobalization Work”, kapittel 9, the global reserve system.