Trenger verden mer gjødsel?

Det er det nok ulike meninger om, men hos Yara er det i hvert fall ingen tvil: Svaret er et rungende ja! Dette og flere andre ting lærte vi da vi deltok på Bærekraftskonferansen 2012, arrangert av Yara og Energigården onsdag 18. januar. Med tittelen ”Mat, bioenergi og klima: Konflikt eller mulighet?” hadde konferansen som mål å finne ut hvordan man kan produsere bioenergi effektivt og optimalt samtidig som man klarer å ivareta matsikkerheten og hensynet til klima. Det var mange spennende folk som var invitert til å holde innlegg, blant andre professor André Faaji (forsker for FNs klimapanel), Lars Peder Brekk (landbruks- og matminister) og Frederic Hauge (president for Bellona). Siden vi i Spire har lyst til å lære mer om bioenergi, syntes vi at konferansen passet midt i blinken for oss, og vi var spente på hva som var i vente!

Det var en overvekt av menn over 50 i grå dresser, både blant innledere og publikum, og de fleste så veldig alvorlige og business-aktige ut. Ikke så rart at Spires representanter (alle unge frøkner med klær med farger på) følte at vi skilte oss litt ut. Det ble i tillegg klart at vi hadde å gjøre med folk som hadde ganske andre meninger enn oss selv. Konferansen hadde nemlig bare så vidt begynt før Yaras konsernsjef Jørgen Ole Haslestad i sin velkomsttale slo fast at økologisk landbruk i hvert fall ikke kunne være en del av løsningen på å oppnå matsikkerhet og sørge for at antall sultende i verden går ned. Samtidig sa han at det i store deler av verden ble brukt altfor lite gjødsel, og at dette var et stort problem. Kanskje ikke det mest overraskende å høre fra en gjødselprodusent, men likevel ble det tydelig at det her kom til å bli diskutert en del ting som Spire ikke er helt enig i!

Det var et stort fokus på hvordan vi skal klare å utnytte ressursene for å møte behovet vi har for energi framover, og da var det hovedsakelig snakk om den rike verdens behov for energi. Noe som var veldig positivt, var at alle var flinke til å snakke om klima! Det ble diskutert hvordan man kan lage bioenergi på en mest mulig klimavennlig måte, og hvor viktig rolle skogen kan spille i dette. Alle var enig om at skogen er en stor og uutnyttet ressurs, spesielt i Norge. Det var også enighet om at vi er nødt til å fase ut fossile energikilder, og at det per i dag kun er bioenergi som er konkurransedyktig med fossil energi på en del områder. Derfor er bioenergi bra! Samtidig må ikke bioenergi ødelegge for tilgangen folk har til mat. Professor André Faaji, som snakket masse om forskning rundt bioenergi, slo fast at det ikke nødvendigvis kom til å komme en konflikt, dersom man valgte å produsere biomasse på land som lå brakk og var uutnyttet, og som uansett ikke egnet seg til å produsere mat. Frederic Hauge hadde et visjonært innlegg om et prosjekt Bellona holder på med som dreier seg om å dyrke alger i ørkenen og lage bioenergi av det. Det hørtes nesten så fantastisk ut at det er vanskelig å tro det går an!

Noe alle innlederne tilsynelatende var enig om, var at det i hvert fall var behov for å produsere mer mat. Ordene ”effektivisering av matproduksjonen” og ”høyere produktivitet per arealenhet” var noe som ble gjentatt mange ganger. Tilsynelatende er ”mer av alt!” svaret på alle av jordens sultproblemer. Vi i Spire er jo så klart enig i at det på sikt trengs å produseres mer mat, i og med at befolkningstallet øker. Samtidig syns vi det var rart at ingen nevnte noe om årsakene til at så mange sulter i dag: vi har jo nok mat i verden til alle, men urettferdig fordeling gjør at folk går sultne. Derfor kan ikke løsningen simpelthen være kun å produsere mer, vi må også sørge for at u-land har lagerplass og infrastruktur til å forebygge avlingstap, og at rike land slutter å sløse så mye med maten, for ikke å snakke om et mer rettferdig handelssystem for mat. Vi må rett og slett sørge for at den ekstra maten som blir produsert, faktisk kommer de sultne til gode, og ikke bare ender opp hos oss som allerede har mer enn nok fra før. Men det var det ingen som ville snakke om på bærekraftskonferansen.

Alt i alt syns vi likevel at vi lærte mye spennende i løpet av dagen. Og Spire fikk kommet med noen kommentarer som kanskje i det minste gjorde at noen av publikummerne fikk litt å tenke på. Vi fikk også litt å tenke på, og vil gjerne lære mer om både gjødsel, bioenergi og alger i ørkenen!

Hilsen de inspirerte Spirene Frauke, Julia og Mari!

Skrevet av Mari Gjengedal

 

Spire på Høring!

Lenge har folka i regjeringen jobbet, og lenge har vi ventet, men i desember kom endelig resultatet: stortingsmelding 9 (2011-2012), Velkommen til bords. Dette er meldingen som skal omfatte Norges landbrukspolitikk i årene som kommer, og det var knyttet store forventninger til den. For de som har fulgt litt med i media den siste måneden, er det langt fra alle som er like fornøyd. For at man skulle få lov å komme med innspill, inviterte dermed Næringskomiteen til åpen høring på fredag den 6. Her var det mange som representerte ulike interesser, som Norges bonde- og småbrukarlag, Det norske skogselskap, Sametinget, Dyrevernalliansen, LO, Fagforbundet og Tine. Alle disse store aktørene fikk godt selskap av oss, for Spire var så klart også på høringen! Sammen med Grønn Ungdom representerte vi ungdommens røst, da vi som de eneste ungdomsorganisasjonene kom for å si vår mening. Det var gøy!

Da vi ankom Komitehuset, var det klart at det var viktige saker det dreide seg om. Der var mange alvorlige menn i dress som gikk opp og snakket for komiteen i tur og orden. Du kan tenke deg at vi var litt nervøs! Heldigvis gikk det veldig bra, og komiteen var lydhør for det vi sa, selv om de allerede hadde sittet pal og hørt på folk i over fem timer.

På knappe fem minutter måtte vi få fram det vi skulle si. Det var ikke lett, men vi klarte det på tiden! For det første understreket vi at meldingen hadde mange fine ord, men at vi mente det var stor mangel på konkrete tiltak, og at det som stod ofte var både forvirrende og selvmotsigende. Spire var de eneste som valgte å kritisere meldingen for mangelen på internasjonalt fokus. Helt innledningsvis i meldingen står det nemlig at det må produseres mer mat for å kunne mette en befolkning på 9 milliarder mennesker i 2050. Regjeringen legger opp til å beholde den relative andelen matproduksjon per person (dvs at de øker matproduksjonen i takt med befolkningsveksten), men samtidig sier de ingenting om hva slags mat som skal produseres. Samtidig kan man utlede fra meldingen at kjøttproduksjonen kommer til å fortsette å være like høy eller bli høyere, noe vi vet ikke er forenlig med å mette 9 milliarder. Kjøttproduksjon er jo mye mer ressurskrevende enn produksjon av korn og grønnsaker. Spire etterlyste en plan for hvordan Norge skal være med å bidra til at ikke bare Norges befolkning, men hele jordas befolkning skal få nok mat. Vi sa også klart ifra at politikerne må tenke igjennom hva slags påvirkning Norges framferd i mat- og handelspolitikk får for andre land.

Landran kommenterte vi også. I landbruksmeldingen kan det nemlig virke som om investeringer i utlandet er udelt positive og fører til økonomisk utvikling. Vi i Spire vet jo derimot godt at dette ofte ikke er tilfelle, noe som også står i en eldre stortingmelding: Nr. 14, Mot en grønnere utvikling. Vi sa her ifra at regjeringen motsier seg selv, og at de burde undersøke nøyere hva de har sagt tidligere.

Til slutt fikk vi også et spørsmål fra SVs Alf Egil Holmelid, som ville at vi skulle utdype våre meninger om kjøtt. Vi svarte at det uten tvil måtte kuttes ned på kjøttforbruket på verdensbasis, og at rike land måtte gå foran. I Norge ville vi samtidig at det ble lagt til rette for mer produksjon av kjøtt fra beitedyr, slik at vi kan utnytte ressursene vår bedre, samtidig som kraftfôrkjøtt basert på importert kraftfôr ble redusert. Altså: mer satsing på det som det fra naturens side er enklest å produsere. Hvorfor skal vi importere 30 000 tonn soya fra Brasil hver måned når vi kan lage kjøtt på egen hånd, liksom? Matsikkerhet og selvberging for the win! Spire fikk dermed aller siste ord i høringen, noe vi syns var ganske kult. Spirepower!

Da får vi bare håpe komiteen tar våre kjempeviktige innspill med seg videre i arbeidet.

Med hilsen fra de iherdige Spirerepresentantene Siv Maren og Mari

Skrevet av Mari Gjengedal

 

Oppsummering av Durban

No er det ferdig. Forhandlarane greide endeleg å bli samde ca. kl. 05.30 i natt. Det vart ei lang natt med andre ord. Eg greier ikkje heilt å bestemme meg for om eg er glad eller trist med tanke på utfallet.

Det nye Grøne Klimafondet
Adopted! Yes! Nøgd med at partane i forhandlingane greide å bli samde om å opprette fondet. Måtar fondet skal bli fylt opp på har derimot ikkje vore så viktig å kome fram til. Eit tomt fond hjelper ingen, så her må det kome klare og ambisiøse tiltak så snart som mogeleg. Land og personar som allereie er ramma av klimaendringar har ikkje tid til å vente lenger.

Ny binande avtale
Ein ny binande avtale skal lagast klar til 2015, deretter skal den ratifiseras før den skal tre i kraft i 2020. Supert at alle partane blei samde om dette. Veldig lite supert at dei ventar heilt til 2020 når vitskapen så tydeleg seier at så lang tid har me ikkje! Det er mindre kult når ein sitt igjen med ein følelse av at den ’eldre garde’ tek sjansar med framtida mi. Like lite kult er det å vite at sjølv om eg i framtida kan kome til å slite, så er det allereie millionar av folk som er ramma av klimaendringar. Det skjer ikkje i 2020, det skjer NO!

Vi ville så gjerne sjå ein ny avtale tre i kraft seinast i 2017, sjølv om dette og er seint. Likevel visar dette tydeleg at det er utruleg viktig at vi no står saman og ’pusher’ på heimebane. Norge, så vel som andre land må greie å få til reelle utsleppskutt sjølv om ein ny avtale ikkje enno har trådd i kraft. Vi kan ikkje vente til 2020.

Kyoto-avtalen
Kyoto-avtalen blei vidareført. Altså blir det ein annan forpliktings periode. Det er mange som syns at dette er tåpelig i seg sjølv, ettersom dei CO2 utsleppa som er omfatta i avtalen berre dekkjer omlag 15% av verdas totale utslepp. Likevel vil eg påpeike at dette er den EINASTE binande avtalen me har. I mangel på alternativ kan ikkje verdien av denne avtalen berre målast opp mot mengde utslepp, men og mot lands ansvar og vilje til iverksetjing av tiltak.

Likevel skal det ikkje feiast under ein stol at den nye forpliktings perioden som skal starte i 2013 ikkje er optimal sjølv for dei nasjonane som har tilslutta seg avtalen. Det er enno ikkje bestemd om avtalen skal ende i 2017 eller i 2020. Dette blir sannsynlegvis bestemt på klimatoppmøtet i Qatar til neste år. Slik det står no trur eg at dei kjem til å bestemme seg for 2020. I utgangspunktet ville vi gjerne at avtalen skulle ende i 2017, men ettersom året for ein ny binande avtale er sett til 2020, vil vi no heller sjå at Kyoto varar fram til dette. Vi kan ikkje ha tre år utan nokon som helst avtale. Det har vi ikkje råd til!

Avsluttande kommentar frå bloggaren
Alt i alt er eg sliten og syns det er tung og vanskeleg å forstå korleis verdas leiarar kan gå imot vitskapen slik dei no har gjort. Likevel er eg glad for at det er vist evne til kompromiss og dermed avtalar. Dette tek for lang tid, men det er viktig for meg å fasthalde litt på små lyspunkt.

Til sist vil eg igjen poengtere at vi må arbeide for utsleppskutt her heime! Det er her vi har lettast for å få våre stemmer høyrd og me veit kva som står på spel!

(Interessert i å bidra på nokon som helst måte? Klikk her for å støtte og her for å bli aktiv.)

Skriven av Kine

 

Kyoto Protokollen

Ja takk!

Vil du holde deg oppdatert på den kule måten? Sjekk ut denne facebooksida!

Skriven av Kine

 

Solheim, song og julekort

No har vi endelig møtt sjølvaste Erik Solhem. Han verka trøtt, men positiv. Det må vera slitsamt å vera miljø- og utviklingsministar på klimaforhandlingar!

Spire stilte med plakatar og julekort, NU laga song, og Changemaker ordna med t-skjorter. Bra det fins mange flotte ungdomsorganisasjoner i Noreg! Alt i alt vart dette eit flott lite møte med ein minister som longt i frå er ferdig med slitsome dagar her i Durban.

Me troppa opp og i like t-skjorter og når han kom fekk han vite at me hadde ein beskjed til han, deretter stemde me i kor og song for alle til stades. Etter songen fekk Solheim ei t-skjorte før me fortalde litt om kva som er viktigst for oss;

Ei trygg framtid!

For å få det, er det spesielt tre ting som vi meiner må til:
- ny forpliktelses periode i Kyoto
- ei ny verdsomfattande klimaavtale
- opprettelsen av det nye grøne klimafondet

Alle hadde vi skrive på julekort som Solheim fekk. På nokre av korta hadde me skreve julehelsingar, medan andre inneheld juleønsker. Desse håpar me han tek med seg og at han ser på innimellom når forhandlingar går litt treigt, då vil han hugse at han har mange som heiar på han og som vil at han skal fortsetje!

Skriven av Kine Gjerstad Eide

 

Eg er Kine og eg er på COP-17

Her kommer en oppdatering fra meg igjen. Jeg kan forresten kort fortelle at jeg er Kine Gjerstad Eide og at jeg vanligvis ville skrevet på nynorsk. Fra før har jeg lagt ut tre blogginnlegg i bloggen til Spire, disse er Det nye grønne klimafondet, Den tredje dagen og Det skrives! Nå er jeg lei av å skrive bokmål så da må dere nok bare holde ut med min fantastiske nynorsk heretter.

I dette blogginnlegget var min tanke å fortelje litt om korleis mine førebuingar opp mot klimakonferansen har vore. Utdanningsmessig er eg på riktig veg, eg studerar utviklingsstudier ved Universitetet i Oslo og har der ei fordjuping innan klima og miljø.

I Januar i fjor vart eg overtala av ei venninne til å bli med på ein filmvisning som Spire hadde. Dei viste ein film om frøbanken på Svalbard, ein lærerik men også til dels deprimerande film. Eg blei med i Spire noko som raskt fall i smak! Dersom du ikkje enno har lest om Spire og kva vi driv med kan du gjere det her. Klimaendringar har store konsekvensar over heile verda, ei verd eg i aller høgaste grad syns det er verd å ta vare på. Syns du det og? I så fall bør du sjekke ut denne filmen.

Flaumar og oversvømmingar, orkanar og tsunamuar, hetebølger, ekstrem nedbør og ikkje minst tørke er noko av det vår kjære verd kan forvente seg meir av framover. Menneskeheita har greidd å skape eit slags monster som vi ikkje ser ut til å ville temme. Eg treff ofte folk som meinar at det ikkje er vist eller at klimaendringar er noko som skjer uansett. I og for seg er det sant, klimaendringar skjer uansett, forskjellen er no at klimaet endrar seg stadig raskare, som eit resultat at menneskelige aktivitetar. Det førar til store og alvorlege konsekvenser både for menneske og dyr. Eg jobbar med det eg kan, så håpar eg alle andre og hjelper til.

I September var eg med på ei førebuande helg i Brussel der ungdom frå Europa kom saman for å lære seg om klimaforhandlingane og ikkje minst for at vi skulle etablere oss litt i nettverk som allereie var til stades. Denne helga var fantastisk! Eg lærte utruleg mykje, samt at det gav motivasjon for vidare arbeid.

I løpet av Brusselhelga hadde vi klima-speed-dating, oppsummering av våre bekymringar i forhald til klimaet, samt løysingar, forhandlings-simulering og ikkje minst workshops der vi valde grupper som arbeida med forskjellige temaer.

Eg vart med i finansgruppa, dette fordi det handla om finansiering av tilpassing til klimaendringar, noko eg finn svært viktig. Samstundes var dette eit område eg følte at det var nyttig å lære om. Vi tok for oss det nye grøne klimafondet lærte oss mykje om dette samt dei problema som på det tidspunktet var aktuelle.

Etter Brusselhelga blei det mykje lesing på eigenhand, så her er nokre linkar eg anbefallar dersom du har lyst å gjere deg litt kjend i klimaforhandlingar, prosessar og mykje anna som foregår rundt:

http://drhutley.wordpress.com/unfccc-training/
http://unfccc.int/meetings/durban_nov_2011/meeting/6245.php

Håpar dette var litt nyttig og at du får lyst å lese meir!

Skriven av Kine Gjerstad Eide

 

Det skrives!

Det går litt tid mellom innleggene nå, og det er jo på sett og vis bra, for det betyr at jeg er opptatt med klimaforhandlingene. De siste dagene har vert hektiske, mye har skjedd og mange møter skal gjennomføres hver dag for å koordinere arbeid.

Jeg ser det som viktig at stemmen til ungdomsnettverket høres enstemmig utad, at vi står sammen og at vi viser at det er mulige å bli enige. Dette er krevende og tar tid. Vi kommer alle fra organisasjoner og land med svært forskjellige preferanser og ideer om hva som er viktigst.

I dag har vi brukt en del tid på å skrive våre ”talking points” for å kunne lobbe bedre når vi møter forhandlerne. Akkurat nå sitter det seks stykker fra YOUNGOs Finansgruppe i googel docs og formulerer et felles dokument for å enkelt vise hva vi vil. Dette er krevende. Dokumentet er åpent for alle som er med i finansgruppa og det er en del folk. I tillegg var det ikke alle som kunne være med på møte og har dermed ikke forstått at dokumentet bare skal være korte enkle formuleringer av våre meninger. Fra før av har vi et mer utfyllende posisjonsdokument som selvsagt er grunnlaget for vårt arbeid. Grunnen til at jeg nå sitter å skriver blogg innlegg er at internett er så dårlig at jeg ikke får gjort noe i google docs, bare sett hva de andre skriver. Litt frustrert, men veldig bra å se at det jobbes!

Ellers kan jeg fortelle at disse ”talking points” gjelder for våre prioriteringer når det kommer til det nye grønne klimafondet. Dokumentet vi lager er derfor en kort oppsummering av de elementene vi synes er viktigst at blir tatt hensyn til.

Vi listet det opp slik:

DECISIONS
democratic
accountability to the COP
legal personality

FILLING
pledges by countries
innovative sources: bunkers, FTT
private sector involvement

SPENDING
mitigation/adaptation balance
stakeholder participation
safeguarding

Vi har laget et ’slogan’ som det så fint heter på engelsk. Når jeg sier ’vi’ mener jeg egentlig Frikk fra Changemaker’.

Her er ’sloganet’: “Not just a fund – a just climate fund.”

Jeg har veldig lyst å forklare mer om hva som inngår i de forskjellige elementene, men akkurat nå skal jeg heller stikke til et annet sted for å se om jeg får tilgang til google dokumentet som de andre jobber med.

Skrevet av Kine Gjerstad Eide

 

COY7: Film sier mer enn 1000 ord

I helgen møtes med enn 500 ungdommer fra hele verden på Conference of Youth (COY7) for å forbrede oss på klimaforhandlingene, utveklse ideer og bli kjent med hverandre.

Her er en to fine filmer som oppsummerer helgen!

En film fra den australiske klima ungdomsnettverket:

Temasangen for dette års COY er Waka Waka av Shakira og her er vår fantstiske dans:

 

Den tredje dagen

Nå er vi tre dager inn i klimatoppmøtet. Dette har vert tre spennende dager!  De siste dagene har vert hektiske. Hver morgen har det vert ’spokes council’. Dette er et slags morgen møte hvor alle som er med i YOUNGO får være med på. Jeg synes sammensettingen og ikke minst effektiviteten til dette morgenmøte er ganske bra, og tenkte derfor å dele kort med dere hvordan det fungerer.

1)   Alle møter opp

2)   Hver organisasjon velger en representant

3)   Alle representanter får plass i en sirkel på gulvet

4)   Bare representantene kan snakke og da på vegne av organisasjonen sin

5)   En person leder møtet, denne står i midten av sirkelen

6)   Så har vi en agenda som gjennomgås

7)   Hver gang noe skal diskuteres, går representantene tilbake til organisasjon, finne ut av deres posisjoner og kommer tilbake  i sirkelen.

8)   Til slutt blir generelle beskjeder gitt, før en tidsplan for dagen settes.

I går started altså dagen kl. 08.30 med ’spokes council’, deretter forsøkte jeg å finne adapteren til Maja fra Changemaker som jeg har greid å miste. Så var det av gåre på YOUNGO finans møte. Her ble jobbet vi videre med en ide om en aksjon vi skal holde i dag. Den omhandler FTT, som står for ’Financial Transaction Tax’, enkelt og greit eller?

Dersom du har hørt om Robin Hood skatten, så er det det samme som FTT.  Det betyr å sette en  liten skatt, fra 0,01 til 0,05 % på handel med valuta, aksjer og andre verdipapirer. Dette vil gjøre det mindre attraktive å spekulere på høyrisiko aksjer og dermed gjøre finanssektoren mer stabil og være med på å hindre en ny finanskrise.

Vår plan er å gi en oppmerksomhet til personer eller land som støtter FTT. Dette har vi nå funnet ut at vi skal gjøre ved å gi vinner landet en butten med en Robin Hood hatt på. I tillegg har vi fått tak i en ordentlig hatt som vinneren får. Til sist skal vi prøve å få tatt bilder for å bruke blant anner her. Så det er bare å følge med!

Skrevet av Kine Gjerstad Eide

 

Det nye grønne klimafondet

Da er vi ferdig med ungdomskonferansen COY, noe som jeg faktisk synes er litt trist. Det har vert to spennende, interessante og ikke minst inspirerende dager! Jeg har truffet utrolig mange flotte folk med ideer, håp og ikke minst arbeidslyst.

Spennende som alt er, merker jeg at positivismen ligger litt på lur hele veien, selv det er ut til at opprettelsen av det nye grønne fondet stadig glir lenger bort. Sammen med ungdomsnettverket YOUNGO har jeg  i forkant av forhandlingene jobbet med dette området. Noe som gjør at jeg merker en liten tristhet over at USA og Saudi Arabia har blokkert det siste forslaget som ble lagt frem om hvordan fondets struktur skal være.

For alle dere som ikke vet hva det nye grønne klimafondet er, så kan jeg kort fortelle at det er et fond som ble bestemt at skulle opprettes under partsmøtet i Cancun i fjor. Det ble da bestemt at fondet fra og med 2020 skal få 100 milliarder dollar årlig fra de industrialiserte landene. Pengene skal gå til både finansiere av utslippskutt og til finansiering av klimatilpassing, begge deler i utviklingsland. Dette er i og for seg en god ide, men partsmøtet bestemte ikke hvordan strukturen på fondet skulle se ut. De tok heller ikke for seg nøyaktig hvor pengene skulle komme fra.

Det de gjorde, var i hovedsak å opprettet en overgangskomite, eller en såkalt Transitional Commitee (TC), som det så fint heter på engelsk. Denne overgangskomiteen fikk i oppgave sette opp strukturen til fondet, et arbeid de skulle gjøre frem til dette partsmøtet her i Durban. Dersom de hadde greid å komme til enighet ville det i Durban blitt foretatt en avstemming under selve forhandlingene om hvorvidt forslaget til komiteen skulle gjennomføres.

I komiteen sitter blant annet norske Kjetil Lund som en av tre ledere.

Komiteen greide ikke å komme frem til et forslag til struktur som alle partene i komiteen var enige i. Det som nå ligger på bordet er et forslag som har støttet fra 38 av 40 medlemmer i komiteen. De som sa seg imot var USA og Saudi Arabia, noe som i seg selv kanskje ikke var veldig overraskende. At overgangskomiteen ikke ble enstemmig enige om et forslag betyr i praksis at forslaget som ligger på bordet nå kan åpnes av selve partsmøtet og en ny diskusjon kan begynne. Altså kan alle land, som til nå ikke har vert med i prosessen av å lage forslaget komme med egne og forskjellige forslag til strukturen på fondet. Dette igjen kan bety at selve opprettelsen av fondet kan la seg vente på og dermed vil det bli enda verre for utviklingsland å få støtte til utslippskutt og ikke minst tilpassing til klimaendringer. Disse er land som har gjort minst for å forårsake klimaendringene, men som likevel blir verst rammet.

Skrevet at Kine Gjerstad Eide